#

2SITERT
Klikk for å endre bildetekst
Klikk for å endre bildetekst

Som i Norge er det taperne som ender opp som radikaliserte muslimer

PARIS/BRÜSSEL/OSLO (TV 2): Elin Sørsdahl har fulgt terroren i Europa i ti dager. Dette er hennes inntrykk. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Kan jeg gå av lufta nå?

Klokka er 02.30 på terrornatten, og jeg har dekket terrorangrepene i Paris på Nyhetskanalen på telefon hjemmefra i Oslo siden det smalt. Scannet franske nettsider, Twitter, oversatt presidenten.

Siden jeg skal ta første fly til Paris må jeg pakke.

– Det er Jan Ove, vi trenger deg en time til, går det bra, Elin?

Live for TV 2 fra Brüssel. FOTO: SANTIAGO VERGARA / TV 2
Live for TV 2 fra Brüssel. FOTO: SANTIAGO VERGARA / TV 2

Nyhetsredaktøren er på plass, og selvfølgelig går det bra. Dette er en av årets største nyhetssaker.

Pakker kjempestor koffert; lue, ullgensere, en kjole til eventuelt å gå i begravelser med og skjerf til å dekke hodet i moskeer. Jeg vet at dette kommer til å bli langvarig, som da jeg dekket terroren mot Charlie Hebdo og den jødiske butikken i januar.

Kollega Bent har bedt om hotell med utsikt til Triumfbuen. Perfekt. Det første jeg gjør er å flytte stol og bord ut på balkongen og komme opp på Skype. Det er en refleks hos journalister, at vi må rapportere med en gang.

Det første en journalist gjør når man kommer frem på hotellrommet, er å sette opp utstyret og gjøre seg klar til å rapportere. FOTO: ELIN SØRSDAHL / TV 2
Det første en journalist gjør når man kommer frem på hotellrommet, er å sette opp utstyret og gjøre seg klar til å rapportere. FOTO: ELIN SØRSDAHL / TV 2

Jeg merker meg at franske medier holder tunga rett i munnen og spekulerer lite. De venter til offisielle kilder bekrefter. Amerikanske medier derimot er kjappe med nyheter, ofte med amerikansk etterretning som kilde.

Småkriminell taper

På vei til Courcouronnes. 30 km sør for Paris.

Identiteten til den første terroristen er offentliggjort. Omar Ismail. 29 år. Sprengte seg i Paris for to dager siden.

Vi sirkler rundt i forstaden, som er litt hyggeligere enn mange andre Paris-forsteder jeg har vært i. Spør en mann i skitten undertrøye utenfor huset sitt om han vet hvor Omar vokste opp. Ja, men det er et område «chaud», så vær forsiktig, sier franskmannen som definitivt er god kunde hos det franske NAV.

Vi overser ungdommene som selger narkotika, og finner en barndomsvenn. Alltid vanskelig å bedømme hvor nær venn folk har vært og de sier nesten uansett det samme: – Han var en grei gutt.

Vi er sjokkert.

Alle i arbeid i bydelen Saint-Denis i Paris. FOTO: ELIN SØRSDAHL /
Alle i arbeid i bydelen Saint-Denis i Paris. FOTO: ELIN SØRSDAHL /

Omar har mye av samme bakgrunn som flere av terroristene. Småkriminell, rus, fengsel. Vært aktiv i omstridte moskeer. Holdt kontakt med terrornettverk via internett.

Grumset i Belgia

Raskt er jeg på vei til mitt gamle hjemland Belgia. Sju år har jeg bodd her.

Jeg elsker stygg-pene Brussel, et kosmopolitisk veikryss i Europa. Bydelen Molenbeek i Brussel var aldri et sted hvor jeg hang mye.

Faoud. Engasjert ungdomdsarbeider i Molenbeek, Belgia. FOTO: ELIN SØRSDAHL /
Faoud. Engasjert ungdomdsarbeider i Molenbeek, Belgia. FOTO: ELIN SØRSDAHL /

En mur av TV-kameraer foran en stengt gate i Molenbeek. En kollega sier at hit kommer de vanligvis aldri med kamera.

For farlig.

Mørket faller på. Du ser de samme narkoselgerne som vi så i Courcouronnes. Vi søker tilflukt på en bar i regnet. Begynner å redigere kveldens sak med ungdomsarbeideren Fouad.

– Dette er en ghetto, sier han.

Fouad mener ytterliggående imamer tilbyr enkle løsninger for unge med problemer.

Tre gutter i et hjørne av baren blir kastet ut etter å ha tent opp en joint, hasjsigaretter. Skrik og skrål.

Pedofili og skjulested for terrorister

– Hva er galt med Belgia, spør mange meg.

Belgia er en svak nasjonalstat. Landet er delt. Justis og rettsvesen er svakere enn i mange andre land.

Både Belgia og Frankrike er klassedelte samfunn, på en helt annen måte enn Norge. Hvilken skole du går på, hvilken familie du kommer fra og hvor du bor, er fortsatt svært avgjørende for hvor i samfunnet du ender. Samfunnene mangler troen på at alle «can make it», den mentaliteten som fortsatt er sterk i USA.

Som i Norge er det taperne som ender opp som radikaliserte muslimer. Salafismen står sterkt i Belgia, en retning innen islam som søker etter og praktiserer det opprinnelige islam. Penger fra Saudi Arabia har finansiert moskeer som har fått holde på å fred, selv om aktiviteten deres er høyst omdiskutert.

Unge menn og kvinner finner tilhørighet i et ekstremt miljø. Noen ifører seg etter hvert bombebelter og er villig til å slakte ned uskyldige og sprenge seg selv til døde.

På besøk i en moské i Paris. FOTO: ELIN SØRSDAHL / TV 2
På besøk i en moské i Paris. FOTO: ELIN SØRSDAHL / TV 2

Generasjon Bataclan

Ofrene for terroren har fått navnet «generasjon Bataclan». Terroristene angrep to pilarer i det franske samfunnet: fotball- og cafe-kulturen.

Når jeg gir Paris-tips til de som spør, anbefaler jeg alltid 10 og 11.arrondissementet i Paris, der hvor terroristene slo til. Det er det kule strøket, vekk fra klisje-turist-Paris.

Generasjon Bataclan er de unge og hippe. Det var disse terroristene slaktet ned. Hvorfor, kan vi foreløpig bare gjette oss til.

Jeg sitter på en cafe på Boulevard Voltaire, rett ved Bataclan. En mann som kan se ut som om han kommer fra Midt-Østen kommer inn. Han virker utstabil og har en stor boblejakke på seg. Jeg skvetter til. Selvfølgelig er han helt harmløs og uten bombe-belte under jakka. Terroristene har som mål å spre frykt. Det er så lett å bli redd.

– Vi er rystet i grunnvollene, sier Loic, som selger selvmordsbombe-detektorer på sikkerhetsmessen som pågår i Paris, samtidig med terroren.

Tilsynelatende fortsetter livet som vanlig både i Frankrike og i Belgia. Land som er vant til både terror og krig. Likevel er det noe der, som jeg som journalist fortsatt ikke har klart å formidle, selv ikke etter ti dager på jobb.

Hvor mye det påvirker et samfunn at du tror at det neste offeret like gjerne kan være deg.

Pressekorpset i gatene i Paris etter terroren. FOTO: ELIN SØRSDAHL / TV 2
Pressekorpset i gatene i Paris etter terroren. FOTO: ELIN SØRSDAHL / TV 2