Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I august i fjor ble 69 år gamle Otis Johnson sluppet ut av fengsel etter totalt 44 år bak murene.

For Otis har overgangen vært som å reise i tid, melder Al Jazeera. 

Otis Johnson (69) er ute i vår verden etter 44 år i fengsel. FOTO: Al Jazeera
Otis Johnson (69) er ute i vår verden etter 44 år i fengsel. FOTO: Al Jazeera

Sist Otis var en helt fri mann, var han 25 år gammel. Året var 1975. 

I 1975 lanserte Volkswagen sin første Golf-modell, og dette var året Watergate-skandalen var et faktum.

Det var også året David Beckham og Tiger Woods ble født, og det var da den første engangshøvelen kom på markedet. 

Det var et drapsforsøk på en politibetjent som sendte Otis bak murene i flere tiår. Han ble også dømt for butikktyveri da han var 17 år gammel.

Total forvirring

Otis har såvidt registrert utviklingen som har skjedd fra 1975 til 2015, og i videoen over kan du se at forvirringen er total.

I videoen blir Al Jazeera med Otis til Times Square i New York, hvor han forteller at han ble overveldet av alle menneskene som går rundt med smarttelefoner under lysskiltene han aldri før har sett.

– De aller fleste gikk rundt og pratet med seg selv. Da jeg tittet nærmere, så jeg at de hadde ting i ørene. Jeg skjønte ikke helt. Det er den der telefongreia... iPhone, er det ikke det de kaller den, sier han med et smil om munnen.

CIA-agenter?

Han forteller at han syntes at alle så ut som agenter med ledninger i ørene. Sist han var en fri mann, var det telefonkiosker som gjaldt. 

– Jeg tenkte at alle hadde blitt med i CIA, eller blitt agenter eller noe slikt. Det var det eneste jeg kunne komme på, sier han.

– Noen av dem så ikke engang hvor de gikk! Jeg forsøkte å finne ut hvordan de fikk det til – å ha kontroll mens de både går og prater i telefonen uten å se seg for. For meg var det helt utrolig. 

Hjemløs og uten familie

Da Otis ble løslatt, fikk han et ID-kort, 40 dollar og to bussbilletter.

Han hadde ingen familie å dra til. Gjennom årene har han mistet kontakt med dem alle.

Han sover nå på et hjemløssenter i bydelen Harlem – og forteller at han har det bra.

– Du må la ting passere. Sinne bare stagnerer vekst og utvikling, sier han.

– Jeg føler ikke at samfunnet skylder meg noe. Alt skjer for en grunn, tror jeg. Så jeg lar det gå, og håndterer fremtiden i stedet for å håndtere fortiden. Jeg prøver ikke å gå bakover. Jeg går fremover. Det er slik jeg overlever i samfunnet, avslutter han.