Pasienter med føflekkreft får endelig de nye, revolusjonerende medisinene

Norske helsemyndigheter godkjente onsdag kveld to nye immunterapimedisiner som kan forlenge livet til mange pasienter med føflekkreft.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 har gjennom en rekke reportasjer og artikler fortalt om hvordan flere tusen kreftpasienter i Norge ikke får de nye revolusjonerende kreftmedisinene, kalt immunterapi.

Men i kveld kom beskjeden om at immunterapibehandlingen mot føflekkreft vil bli innført på norske sykehus.

– Vi har i kveld godkjent begge disse medikamentene som gjelder spredning av ondartet føflekkreft, sier leder av Beslutningsforum Lars Vorland til TV 2. 

Dette er immunterapi:

  • Immunterapi er en behandlingsform hvor man utnytter kroppens eget immunforsvar til målrettet å bekjempe kreftceller.
  • Medikamentene virker slik at de aktiverer immunapparatet ved enten å stimulere immuncellene eller ved å blokkere bremsemekanismer.
  • Det er to mulige angrepspunkter, enten sentralt i immunsystemet (Ipilimumab) eller ute i kroppen hvor immuncellen møter kreftcellene (Nivolumab og Pembrolizumab).
  • Behandlingen tåles godt av de fleste pasienter, men kan ha bivirkninger som rødme, utslett og kløe i huden, diare, tretthet og påvirkning av ulike hormoner.
  • Det er også registrert alvorligere bivirkninger.

Kilde: Kreftforeningen

Det er immunterapimedisinene Nivolumab og Pembrolizumab som nå vil tas i bruk på norske sykehus. 

– Vi har regnet på kost og nytteeffekt og prisen vi nå har fått er akseptabel. Det ser ut som denne medisinen kan virke på flere typer kreft, og det er derfor gledelig at denne typen medisin har fått innpass. Vi har stor tro på dette i fremtiden, sier Vorland. 

80-90 millioner i året

Han sier innføringen i prinsippet gjelder fra nåværende tidspunkt. 

– Men vi skal jo gi beskjed nedover i systemene, og vi vil gjerne ha det med i retningslinjene til Helsedirektoratet, sier Vorland. 

Kostnaden ved å tilby disse medisinene til norske føflekkreft-rammede vil koste mellom 80 og 90 millioner kroner årlig. 

– Det er ikke den helt store pasientgruppen ennå, det er cirka 150 pasienter, sier Vorland. 

I Norge er det Beslutningsforum for nye metoder, som bestemmer om et nytt legemiddel skal tas i bruk på offentlige sykehus eller ikke. Inntil nå har Beslutningsforum sagt nei til å godkjenne immunterapimedisinene Nivolumab og Pembrolizumab, også kalt PD1-hemmere, i Norge.

Kreftlegers drøm går i oppfyllelse

– Det har tatt tid, men nå gleder vi oss. Dette er et stort fremskritt for pasienter som har føflekkreft med spredning, sier Steinar Aamdal, kreftlege ved Oslo universitetssykehus – Radiumhospitalet. 

Aamdal er én av mange leger som har stått i bresjen som de nye medisinene.

Siden 2013 har norske pasienter med føflekkreft kunnet få immunterapimedisinen Ipilimumab – men bare midlertidig som en del av en forlenge studie. De siste to årene har kreftleger kjempet en byråkratisk kamp for å få ta i bruk Nivolumab og Pembrolizumab, som viser enda bedre resultater enn Ipilimumab. Etter å ha bedt Beslutningsforum om dispensasjon ved to anledninger, men fått avslag, kan de nå endelig gå i gang med å behandle pasienter med de nye medisinene.

Kreftoverlege Anna K. Winge-Main, gleder seg nå til å kunne tilby de nye medisinene til kreftpasientene sine. 

– Det er jo dette pasientene har gått lenge å ventet på, og mange føler at dette kan være en forlengende livstråd. Dette er en gledens dag, for det er mange som sitter å venter på denne beskjeden! PD1 Hemmere kan ha dobbelt så bra resultater som Ipilimumab, så det vil bety enormt mye for de pasientene som kan ta PD1-hemmere i bruk, sier overlege Winge-Main.

Hun håper at hun kan begynne å behandle de første pasientene med de nye medisinene allerede neste uke.

Kreftforeningen jubler

Beslutningen om å ta de nye og revolusjonerende medisinene i bruk, betyr at mange pasienter med føflekkreft kan forlenge livet.

– Vi er veldig glade for denne beslutningen. Først og fremst er vi glade på vegne av de pasientene med føflekkreft dette gjelder. For dem betyr det at de kan legge nye dager til livet, fordi disse preparatene har vist svært gode resultater. Immunterapi er på mange måter fremtidens kreftbehandling, og derfor er det viktig at disse medisinene kommer pasientene til gode så raskt som mulig, sier Kreftforeningens generalsekretær, Anne Lise Ryel, til TV 2.

En ny kreftepoke

Immunterapi blir kalt det største gjennombruddet innen kreftforskning på over 40 år, og solskinnshistorier om resultater hvor kreftsvulster krymper inn og forsvinner, dukker opp over hele verden – også i Norge. Behandlingsformen, som går ut på at kroppens eget immunforsvar bekjemper kreftcellene ved hjelp av medisiner, fungerer på en rekke krefttyper.

Men det er de færreste nordmenn som har hatt mulighet til å behandles med immunterapi fordi norske myndigheter ikke har godkjent bruken av medikamentene. Ikke fordi de har hatt for dårlige resultater, men fordi de er svært kostbare. 

Har prutet på prisen

Nivolumab og Pembrolizumab har vært godkjente legemidler på det amerikanske og europeiske markedet lenge. I praksis kan hvem som helst kjøpe medisinen på apoteket, men til en kunstig høy pris – rundt én million kroner i året. Frem til nå har flere norske privatsykehus tilbudt immunterapibehandling, men til millionprisen.

Prislappen har gjort at norske helsemyndigheter har sagt nei til å ta medisinene i bruk inntil prisen ble forhandlet ned på et nivå det norske helsevesenet kunne akseptere.

Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) har nå ferdigforhandlet pris med begge medisinprodusentene og fått redusert prisen ned til et nivå de mener kunne presenteres for Beslutningsforum. Den prisen gjelder kun medisinering til pasienter med føflekkreft – og de sa de i kveld ja til etter et telefonmøte klokken 21.

Betalingsvansker

Pasientene fortsatt avhengig at sykehusene har økonomi til å betale for kreftbehandlingen, da medisinene må betales fra helseforetakenes egne lommer.

– Det som er problemet er den økonomiske siden. Det er jo slik at ingen av sykehusene har budsjett til å ta hånd om dette. Jeg regner med at ledelsen på sykehusene også sier ja, men det er en utfordring, fastslår Aamdal.

Stein Kaasa, professor og leder av avdelingen for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus, sier at sykehusene må ta regningen, uansett. 

– Beslutningsforum består jo av ledelsen i de fire regionale helseforetakene, og når de fire RHF-direktørene sier ja, så betyr det i prinsippet at kreftavdelingene på landets sykehus må tilby dette på de indikasjonene som Beslutningsforum har sagt ja til, sier Kaasa.

Ikke for alle pasientgrupper

De samme medisinene har også vist stor effekt for lungekreftpasienter, men Beslutningsforum har bare tatt stilling til bruken av medisinene på pasienter med føflekkreft. Medisinene tilbys imidlertid til blant annet lungekreftpasienter på norske privatsykehus.

Les flere av TV 2s saker om immunterapibehandling mot kreft her.

Immunterapi i Norge:

2012:

Immunterapi ble for første gang kjent i Norge da 21 år gamle Matias Brenna Wilberg kjempet for at alle pasienter med føflekkreft skulle få tilgang på medisinen Ipilimumab.

2013:

18. oktober 2013 døde han av kreften.

Helsedirektoratet bestemte seg for å ikke godkjenne medisinen til bruk i Norge, fordi den var for dyr.

Men daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) bestemte seg for å overprøve direktoratet ved å gi 110 millioner til et forskningsprosjekt for medisinen. 100 føflekkreftpasienter fikk medisinen gjennom studien og norske kreftleger jublet.

2014:

Over ett år senere, 29. september, ble den siste av de 100 pasientene behandlet.

Trengende pasienter, pårørende og leger ba dermed etter å få innført behandlingen for alle.

Som en nødløsning bestemte Beslutningsforum seg for å fortsette å gi medisinen til føflekkreftpasienter inntil de fikk tatt en endelig avgjørelse.

2015:

Mens den norske byråkratiske prosessen pågikk, ble det forsket på bruken av immunterapi over hele verden – og det blir det ennå. 

Det største gjennombruddet kom i mai 2015. Ved å kombinere to typer immunterapimedisiner, Ipilimumab og Nivolumab, oppdaget forskere en revolusjonerende effekt. For én av ti føflekkreftpasienter forsvant kreftsvulstene fullstendig og kombinasjonen blir derfor kalt «superbehandlingen». Norske Jan Erik Lien (54) ble helt kreftfri etter behandlingen. Metoden har vist seg å fungere på flere kreftformer, blant annet lungekreft.

19. oktober sa Beslutningforum for andre gang nei til midlertidig bruk av Nivolumab i påvente av en endelig beslutning.

Onsdag 25. november sa Beslutningsforum ja til å gi pasienter med føflekkreftpasienter de nye medisinene. Både Nivolumab og Pembrolizumab ble godkjent for pasientgruppen.