Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg har lyst til å lære norsk, men da må jeg gå på skole, sier Yaman Kafarnawi (14), som har sjarmert hele Norge med sin iver etter å lære seg norsk tidligere i år.

TV 2 møtte Yaman første gang i slutten av oktober. Da hadde den syriske gutten vært i Norge i 20 dager, og kunne allerede gjøre seg godt forstått på norsk.

Nå bor han på akuttmottak, og lærelysten er fortsatt stor. Men etter to måneder har han fortsatt ikke fått noe skoletilbud, i likhet med 1400 andre barn på akuttmottak og 930 enslige mindreårige asylsøkere, som bor på egne mottak.

Det er et lovbrudd ifølge opplæringsloven.

Må få i gang et tilbud

– Hvis det er sannsynlig at et barn vil være i Norge i mer enn tre måneder, så har de rett på grunnskoleopplæring fra dag én, sier utdanningsdirektør Petter Skarheim til TV 2.

Det tar fra ett til to år å behandle asylsøknadene. Det betyr at barna har rett til skolegang fra første dag.

– Det spiller ingen rolle hva slags mottak de bor på, eller om de har fått opphold. Hvis et skoletilbud ikke gis, så er det ikke i samsvar med loven, sier Skarheim.

Utdanningsdirektoratet samlet i dag alle landets utdanningsdirektører til møte om skolekrisen for asylbarna.

– Nå er det viktig å komme i gang, og så får vi utvikle tilbudet ettehvert, sier Skarheim.

Langvarig praksis

Et annet sted i Oslo er det toppmøte om flyktningsituasjonen, der barneministeren understreker hvor viktig det er å følge opp barns rettigheter.

– Som barneminister er jeg opptatt av at barn får de rettighetene de har krav på. Barn som er i en asylsøkerfase og som bor i kommunene skal bli ivaretatt, sier Horne.

Utlendingsdirektoratet (UDI) sier at det lenge har vært sånn at barna ikke får tilbud om skolegang før de har fått plass på et ordinært asylmottak.

– Vi forholder oss til den praksisen som har vært langvarig. I transittfasen, som er på inntil tre måneder, så går ikke barna på skole. Det er noe alle parter har vært inneforstått med, sier Christine Wilberg, avdelingsdirektør i UDI.

Tar ikke ansvar

Hverken UDI eller kommunene vil ta ansvar for at barna ikke får gå på skole.

– Det er ikke UDI som tilbyr skole, det er det kommunene som gjør, sier Wilberg.

– Kommunene gjør det de kan, men det er ingen krav om at barna som bor på akuttmottak skal få undervisning. Det får de først når de kommer på ordinært mottak, sier nestleder i Kommunenes Sentralforbund (KS) Mette Gundersen.

Allerede i oktober ble kommunene gjort oppmerksom på sine pliker i et brev fra Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK