TERRORFRYKT: Norske myndigheter frykter at IS-krigere kan komme til landet i flyktningestrømmen og har nå satt i verk en etterretningsoperasjon. FOTO: SCANPIX
TERRORFRYKT: Norske myndigheter frykter at IS-krigere kan komme til landet i flyktningestrømmen og har nå satt i verk en etterretningsoperasjon. FOTO: SCANPIX

Slik skal Norge sikres mot terroranslag 

PST iverksetter terrorplanverk  Politiet utvider generell bevæpning Forsvaret i terrorberedskapsnivå

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi kan overhodet ikke gardere oss mot terror, men vi skal i hvert fall forberede oss så godt som mulig, sier Anders Anundsen til TV 2 i dag.

Terroraksjonene i Paris fredag har rystet EU og innbyggere i Europa, inkludert oss her i nord. En av situasjonene norske myndigheter frykter er at IS-terrorister skal ta seg inn i Norge gjennom flyktningestrømmen.

I går ble det kjent at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har iverksatt deler av terrorplanverket etter grusomhetene i Paris.

Dette er en etterretningsoperasjon hvor PST først og fremst er interessert i å få informasjon raskt for å unngå nettopp at IS-terrorister slår til i Norge.

Frykter IS-krigere i Norge

En aktuell person er en 25-år gammel mann fra Irak som skal ha kommet fra Syria med flyktningestrømmen til Sverige, og svenske myndigheter har derfor hevet terrortrusselen til det høyeste nivået.

Norske myndigheter frykter at han kan være i Norge.

For PST er det svært viktig å få avklare om noen av Paristerroristene har kommet med flyktningestrømmen.

– Hvis det stemmer er det svært interessant informasjon, og spesielt hvis det skulle vise seg at dette er terrorister som er sendt ut fra ISIL til Europa for å gjøre terrorhandlinger på europeisk jord, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.

Samarbeider om kontraterror

Etter terrorangrepene i Norge i 2011 samarbeider nå forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) og PST tettere i et felles såkalt kontraterrorsenter. Senteret ble opprettet i februar i fjor etter anbefaling fra 22. juli-kommisjonen.

Dermed deler de to etterretningstjenestene informasjon om planlegging av terror på norsk jord. E-tjenesten har ansvar for etterretning utenfor landets grenser, mens PST konsentrerer seg om det som skjer i Norge.

Det skal ha vært dette kontraterrorsenteret som avdekket trusselen om terror mot Norge i juli 2014.

Det var også de som gikk ut med en advarsel om at norsk uniformert personell var utsatt for terrorister, og dette førte til at politiet fikk en generell bevæpning.

Forlenget generell bevæpning

Helt siden i november i fjor har politiet hatt en generell bevæpning.

13. november år gikk politidirektoratet ut og sa at den midlertidige bevæpningen skulle opphøre fra og med tirsdag 17. november, fordi PST mente trusselbildet hadde endret seg.

Men så smalt det i Paris. Mandag denne uken, dagen før den generelle bevæpningen skulle opphøre, snudde politidirektoratet (POD) og forlenget bevæpningen til 1. desember.

Forsvaret med økt beredskap

Forsvaret har siden februar 2013 hatt et forhøyet beredskapsnivå på alle installasjoner, et såkalt terrorberedskap alfa. De endrer ikke nivået etter Paris-terroren.

– Vi har allerede forhøyet beredskap på våre installasjoner med bakgrunn av en annen situasjon, og dette nivået opprettholdes nå. Denne beredskape har vært opprettholdt også gjennom andre situasjoner hvor det har vært trusselvurderinger, sier oberstløyntnant og pressetalsmann Eystein Kvarving.

Forsvaret ønsker ikke å si hva konkret denne andre situasjonen dreier seg om.

– Kontroll på norske ekstremister

PST har en årrekke jobbet opp mot norske ekstremistmiljøer.

– Vi har gode verktøy og gode muligheter til å følge med. I norge så er 13 personer fra disse miljøene fengslet på ulike grunnlag og det viser at PST har en fremoverlent holdning til disse miljøene, sier Anundsen.

Samtidig kan han ikke utelukke at det vil være ting om PST kanskje ikke får med seg, også i disse godt overvåkede miljøene.

– Når vi ser tragedien og ondskapen som fikk utspille seg i Frankrike på fredag, så er jo ikke det fordi franske myndigheter ikke har verktøy til å forebygge og oppdage og håndtere. Men det er rett og slett ikke alltid mulig å få det gjort, sier Anundsen.