KIRKENES: En gruppe asylsøkere som har kommet over Storskog grensekontrollsted utenfor Kirkenes. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
KIRKENES: En gruppe asylsøkere som har kommet over Storskog grensekontrollsted utenfor Kirkenes. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Mandag kom det færre asylsøkere over grensen i Finnmark

KIRKENES/OSLO (TV 2): Flesteparten av de som søker asyl i Norge er nå fra Afghanistan. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forrige uke kom det 2452 asylsøkere til Norge. Det er ny rekord, og mange av dem har ankommet Norge ved å krysse grensen ved Storskog i Finnmark. 

Situasjonen har endret seg de siste ukene, og nå er flesteparten av de som søker asyl i Norge fra Afghanistan. I uke 45 var 899 av 2452 asylsøkere fra Afghanistan. Land nummer to på listen er Syria, med 692 asylsøkere. 

Mandag var det en liten nedgang i antall asylsøkere som kommer veien fra Russland og inn i Finnmark. Ifølge politiet i Østfinnmark kom det mandag 75 asylsøkere over Storskog. 

I russiske medier meldes det også at færre mennesker venter på russisk side, for å ta seg inn i Norge. 

Ved grensen i Finnmark er det spesielt unge, enslige menn som krysser grensen.

– Trygt i Kabul 

Generalsekretær Sylo Taraku i organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (LIM) sier til NRK at enslige, mindreårige asylsøkere fra Afghanistan kan returneres til Kabul, skriver NTB.

Han mener det er trygt i Kabul, og han sier han har støtte for dette også fra FNs høykommissær for flyktninger og fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Han mener mindreårige som kommer fra andre steder i Afghanistan bør sendes tilbake, enten etter et midlertidig opphold i Norge til de er 18 år, eller dersom det blir opprettet norske omsorgsentre der. 

– De som kommer fra urolige områder i Afghanistan, bør reintegreres i Kabul. Der er det trygt, sier Taraku til NRK.

Ifølge Taraku er det hevet over tvil at mange har et inntrykk av at Europa har åpnet dørene sine, og viser til statistikk fra UDI som viser at 86,4 prosent av afghanske asylsøkere som har fått saken sin behandlet i Norge i år, har fått oppholdstillatelse.

Han sier videre at mange av afghanerne har oppholdt seg i trygge områder som Pakistan, Iran og Russland, før de har kommet til Norge.

Taraku sier at de individuelle asylhistoriene kan variere, men at det går igjen hos mange unge gutter fra Afghanistan at de frykter tvangsrekruttering til Taliban.

Tannprøver 

På en pressekonferanse mandag sa UDI-direktør Frode Forfang at en del av de som kommer fra Afghanistan utgir seg for å være mindreårige, uten å være det. 

– Vi mistenker at flere av dem er over 28 år, men utgir seg for å være enslige mindreårige fra Afghanistan, sier UID-sjefen.

For å avsløre forsøk på aldersjuks tas blant annet tannprøver.

– Hvor stor andel av de som kommer er i gruppen åpenbart grunnløse asylsøkere?

– Det er en mye større gruppe nå enn for bare to uker siden. Over Storskog er nå rundt 40 prosent afghanere, og de fleste er i gruppen voksne enslige menn, som ikke har krav på beskyttelse, forklarer Forfang.

Regjeringens 15 punkter 

Regjeringen la mandag kveld frem en plan for å stramme inn asylpolitikken. Høyre og Fremskrittspartiet presenterte en liste med 15 punkter

– Vi er nødt til å fremme tiltak som signaliserer at Norge ikke er et land hvor man får andre og bedre ytelser enn det du gjør i sammenlignbare land, sa Harald T. Nesvik (Frp) til TV 2.

– Dette gjør vi for å sende klare signaler også utenfor landet om at Norge ikke er en fristad, sa Nesvik.

LES MER OM REGJERINGENS PLAN

Tirsdag formiddag la Senterpartiet (SP) frem sin liste for tiltak i asylspørsmålet. De ønsker blant annet luftbro fra Kirkenes. 

– Av de åtte tiltakene som blir foreslått er blant annet å opprette en luftbro fra Kirkenes direkte til de viktigste avsenderlandene for ubegrunnede asylsøknader. Senterpartiet ønsker også å opprette et eget UDI-kontor på Storskog som innen 48 timer kan sende tilbake dem som ikke har rett til asyl i Norge, sier Vedum. 

Senterpartiets åtte punkter: 

  1.  Stortinget ber regjeringen styrke utlendingsmyndighetenes saksbehandlingskapasitet i Kirkenes slik at det raskt kan avklares hvem som har rett på opphold i Norge.
  2. Stortinget ber regjeringen opprette eget UDI-kontor på Storskog som innen 48 timer kan sende tilbake dem som ikke har rett til asyl i Norge, jf. utlendingslovens § 32.
  3. Stortinget ber regjeringen etablere et apparat i Kirkenes for iverksettelse av utvisningsvedtak. Det opprettes en luftbro fra Kirkenes direkte til de viktigste avsenderlandene for ubegrunnede asylsøkere, som sikrer hurtig uttransportering av personer som ikke har rett til opphold i Norge.
  4. Stortinget ber regjeringen stille ekstra midler til rådighet for Sør-Varanger kommune for å sette kommunen i stand til å håndtere den ekstraordinære situasjonen knyttet til asylsøkere.
  5. Stortinget ber regjeringen styrke dialogen og samarbeidet med Russland.
  6. Stortinget ber om at regjeringen raskest mulig og i dialog med Russland sørger for at avtalen om tilbaketaking av 08.06.2007 (trådte i kraft 08.06.2007) kommer til anvendelse for dem som ikke har rett på opphold i Norge.
  7. Stortinget ber regjeringen styrke politibemanningen i Øst-Finnmark politidistrikt slik at politiet kan håndtere tilstrømningen av asylsøkere uten at det ordinære politiarbeidet i politidistriktet blir skadelidende.
  8. Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet med bygging av ny grensestasjon på Storskog.

Se hele listen SP har foreslått under. 

Ambulerende UDI-team 

Arbeiderpartiet mener det bør gjøres strakstiltak. 

– Både fra Storskog og Tøyen kommer det nå illevarslende signaler om at situasjonen ikke er under tilstrekkelig kontroll, sier Aps innvandringspolitiske talsperson Helga Pedersen til NTB.

Ap ber regjeringen styrke kapasiteten ved grensestasjonen Storskog og sørge for at 15 saksbehandlere fra UDI er på plass i løpet av uka, samt vurdere en ytterligere styrking.
Pedersen mener Politiets utlendingsenhet også må styrkes og viser til at politimesteren i Øst-Finnmark selv anslår et behov på 40-50 flere politifolk samt tolker.

Ambulerende team fra UDI som kan reise rundt i Norge og hurtigintervjue grupper av asylsøkere som ikke regnes for å ha prioritet for beskyttelse, er et tiltak som ifølge Ap vil kunne bidra til raskere returer. Ap åpner også for forskriftsendringer som reduserer anketiden som i dag er på tre uker og vurdering av om 48-timersregelen kan utvides til å omfatte flere land.

NTB / TV 2