Høyre og Frps beskjed til grunnløse asylsøkere på vei mot Norge: – Snu!

Høyre og Fremskrittspartiet vil stramme inn asylpolitikken for å sende en klar beskjed.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mandag kveld la regjeringen frem en liste over tiltak som skal hindre at grunnløse asylsøkere fra blant annet Afghanistan i å sette kursen mot Norge.

(Se den komplette listen nederst i denne artikkelen)

Dette kommer timer etter at Politiets utlendingsenhet og UDI slår alarm om et stadig økende antall mennesker som tar seg inn i Norge uten å ha grunnlag for beskyttelse.

– Vi er nødt til å fremme tiltak som signaliserer at Norge ikke er et land hvor man får andre og bedre ytelser enn det du gjør i sammenlignbare land, sa Harald T. Nesvik (Frp) til TV 2.

– Dette gjør vi for å sende klare signaler også utenfor landet om at Norge ikke er en fristad, fortsetter Nesvik.

Trond Helleland (H) følger opp og forklarer bakgrunnen for innstrammingene slik:

– Det som er viktig er at vi har tiltak som virker og som sender klare signaler til omverdenen og til de som vurderer å komme til Norge men som ikke har et beskyttelsesbehov om at de må snu, sier Helleland.

Flyktninghjelpen: – Dramatisk

Mandag kveld reagerer Flyktninghjelpen svært negativt på Høyre og Fremskrittspartiets asylforslag, spesielt på utsagnet om at Norge må se på om internasjonale konvensjoner er tilpasset dagens situasjon.

– I realiteten handler dette om å vurdere om innskrenkninger i menneskrettighetene og begrense folkeretten når det ikke passer oss. I menneskerettighetssammenheng er det å si som kineserne at ikke alle rettigheter passer like godt hos oss. En solid undergraving av verdigrunnlaget for norsk utenrikspolitikk, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Dette er de femten kravene Høyre og Frp stiller til Regjeringen:

(NB. Frp publiserte tidligere mandag en annen femtenpunktsliste. Partiet opplyser mandag kveld at denne listen ikke gjelder, og at det er punktene under som er Høyres og Frps offisielle krav)

1. Sikre retur av personer som søker asyl til Norge og som har hatt opphold i Russland, og gi dette arbeidet høyeste prioritet.

2. Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Som en følge av dagens pressede situasjon, er det viktig at myndighetene har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse av kriminelle utlendinger og asylsøkere med endelig avslag bes derfor omgjort til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.

3. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur.

4. En instruks om en fornyet vurdering av beskyttelsesbehovet både ved fornyelse og permanent oppholdstillatelse innføres innen 1. januar 2016. Dersom grunnlaget for opphold kan ha falt bort som følge av politiske, sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, skal utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold starte med tilbakekall av oppholdstillatelsen til de som fikk opphold på slikt grunnlag.

5. Et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Samme proposisjon skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold, i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier. Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av først halvår 2016. Stortinget samtykker til at departementet med en slik frist får anledning til ikke å følge normale prosedyrer for høringer.

6. Et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger. Proposisjonen skal inkludere, men er ikke begrenset til, innføring av underholdskrav i tilfeller hvor familielivet kan utøves i et annet land enn Norge, vilkårene for familiegjenforening i tilfeller hvor familien har opphold også i et annet trygt område, strengere regler for familieinnvandring til foreldre til enslige mindreårige som kan returnere til hjemlandet og fortsatt underholdskrav ved søknad om fornyelse i saker hvor det gjaldt et underholdskrav for førstegangstillatelse. Saken skal legges frem slik at innstrammingene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.

7. Å suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre. (15-månedersregelen).

8. Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende foreta forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.

9. Sørge for at ordningene for ytelsene til asylsøkerne er minst like lave i Norge som i andre sammenliknbare land. Nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktivt i forhold til andre europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Regjeringen bes vurdere ordninger for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med økt bruk av naturalytelser som kuponger som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær.

10. Igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte i løpet av våren 2016. Botidskrav vurderes innført også for andre ordninger som skatteklasse 2.

11. Gjennomgå alle særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden med sikte på innstramminger i løpet av våren 2016.

12. Legge frem sak om å heve botidskravet for norsk statsborgerskap i løpet av våren 2016.

13. Arbeide frem modeller og tiltak for å styrke det frivillige arbeidet med integrering og aktivitetstilbud i mottak, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med varslet integreringsmelding våren 2016.

14. Sørge for at målet om å forhindre migrasjon og fremme returmuligheter for personer integreres i utenrikspolitikken. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.

15. På noe lengre sikt, igangsette et arbeid for å vurdere om internasjonale konvensjoner og fortolkningen av slike konvensjoner er tilpasset en situasjon med store migrasjonsutfordringer.

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK
EKSPLOSIVT: Denne grafen, utarbeidet av direktør Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstiutt (FFI) viser utviklingen på antall asylsøknader. Gjengitt med tillatelse. FOTO: GRAFIKK: THOMAS HEGGHAMMER / @HEGGHAMMER / TWITTER
EKSPLOSIVT: Denne grafen, utarbeidet av direktør Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstiutt (FFI) viser utviklingen på antall asylsøknader. Gjengitt med tillatelse. FOTO: GRAFIKK: THOMAS HEGGHAMMER / @HEGGHAMMER / TWITTER