RETT TIL REKTOR: Slike bokser henger flere steder på Kongshavn videregående skole i Oslo. Trykker du på knappen, ringer telefonen hos rektor og resepsjonen. FOTO: INGVIL TEIGE STIEGLER / TV 2
RETT TIL REKTOR: Slike bokser henger flere steder på Kongshavn videregående skole i Oslo. Trykker du på knappen, ringer telefonen hos rektor og resepsjonen. FOTO: INGVIL TEIGE STIEGLER / TV 2

Denne knappen skal hindre terror mot norske skoler 

Innen utgangen av 2017 skal alle Oslo-skolene har det nye varslingssystemet. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Rektor Jan Ljøner peker på en metallboks som henger i hallen på Kongshavn videregående skole i Oslo.

– Hvis elever oppdager en person som de mener kan være en fare, kan de trykke på denne knappen og varsle rektor og administrasjonen, sier han til TV 2.

Før skoleåret startet ble slike varslingsbokser montert flere steder på skolens fellesområder. Boksen har en eneste knapp. Trykker eleven på knappen, ringer telefonen både på rektors kontor og i skolens resepsjon. 

Må repeteres

Etter skoleangrepet i Sverige forrige uke, gikk rektor Ljøner gjennom skolens sikkerhetsrutiner sammen med ledelsen og personalet.

KAN VARSLE RASKT: Rektor Jan Ljøner ved Kongshavn videregående skole i Oslo.
KAN VARSLE RASKT: Rektor Jan Ljøner ved Kongshavn videregående skole i Oslo.

– Det blir en påminnelse om at dette må repeteres, sier Ljøner til TV 2.

Som rektor på Kongshavn videregående skole, har han ansvaret for 550 elever og 60 ansatte. Angrepet i Sverige setter tankene i gang.

– Det første du tenker er: Hva om dette hadde skjedd hos meg? Hva ville vi ha gjort? Hvordan ville vi ha opptrådt? Har vi klare planer? sier Ljøner, som tror dette er tanker alle rektorer deler.

Kan varsle

Med det nye toveis varslingssystemet kan rektor gi en beskjed til hele skolen samtidig ved å trykke på en knapp merket «alle» på telefonen. 

Tidligere brukte han mobiltelefon hvis han ville nå hele skolen med en beskjed.

KAN VARSLE ALLE: Telefonen på rektor Ljøners kontor har en knapp merket «alle». Trykker han på denne, kan han gi beskjed til hele skolen.
KAN VARSLE ALLE: Telefonen på rektor Ljøners kontor har en knapp merket «alle». Trykker han på denne, kan han gi beskjed til hele skolen.

– Men en tekstmelding er lite virkningsfullt i en undervisningssituasjon der lærerne neppe vil se på meldingen. Vi hadde også et høyttaleranlegg, men da måtte jeg gå til et bestemt sted. Det nye systemet har jeg tilgang til flere steder, sier Ljøen.

Det er også langt mer fleksibelt enn en brannalarm.

– Brannalarmen kan kun gi ett signal og det er at man skal forlate bygget. Her kan du være mer målrettet. Du kan gi helt klare og tydelige beskjeder. Og du kan gi beskjeder som går ut på at de i fjerde etasje skal gjøre noe, mens de i kjelleren skal gjøre noe annet, sier han. 

– Føler oss tryggere

KAN VARSLE REKTOR: Anna Godal Lund (17) og Hedda Skogshagen Denstad (18) er positive til at de ved å trykke på en knapp på veggen, kan komme i kontakt med rektor.
KAN VARSLE REKTOR: Anna Godal Lund (17) og Hedda Skogshagen Denstad (18) er positive til at de ved å trykke på en knapp på veggen, kan komme i kontakt med rektor.

Det er stille i kantinen på Kongshavn videregående skole i Oslo. Ved bordet langs veggen bruker Anna Godal Lund (17) og Hedda Skogshagen Denstad (18) fritimen til å gjøre gym- og religionslekser.

De mener det nye varslingssystemet kan gjøre elevene tryggere.

– Skolen er veldig åpen. Noen kan gå rett inn og gjøre handlinger som kan få fatale konsekvenser. Det er en trygghet å ha en slik alarm, sier Denstad.

– Det er veldig positivt. Skolen har mange etasjer og det er store avstander, for eksempel fra rektors kontor til vårt klasserom som ligger nesten øverst. Hvis det skulle skje noe, kan vi raskt komme i kontakt med rektor, sier Lund.

Men de understreker at de ikke går rundt og er redde for at noen skal angripe skolen.

– Når det skjer i Sverige, er det klart at man tenker at det kan skje her. Men jeg går ikke rundt og er redd. Det er greit å være forberedt, men man kan ikke gå rundt og frykte at noe skal skje, sier Denstad.

Alle Oslo-skolene

Innen utgangen av 2017 skal alle skolene i Oslo ha nye toveis varslingsanlegg. Utdanningsetaten regner med at 70 av 178 skoler har anlegget på plass allerede før nyttår.

– Dette arbeidet pågår løpende, sier avdelingsdirektør Dag Hovdhaugen i Utdanningsetaten i Oslo. Han er beredskapsansvarlig for Osloskolen.

Etter terrorangrepet mot skolen i Trollhättan i Sverige, har det på nytt blitt fokus på sikkerheten ved skolene her hjemme. Hovdhaugen sier at de følger med på hva som skjer i resten av verden og er i dialog med politiet.

– Vi vurderer trusselbildet sammen med dem og vurderer hvilken beredskap som er nødvendig, sier han.

– Vi håper jo som alle andre at dette ikke skal skje i Oslo og Norge, men vi ser at det er en risiko og at dette er situasjoner som vi må være best mulig forberedt på.

Trondheim og Bergen

Også Bergensskolen er i gang med en oppgradering av skolenes varslingssystem.

– Vi så for en stund siden at callingssystemene våre var utdatert. Vi har kjøpt et nytt system som skal erstatte det gamle callingssystemet, sier Anne-Marit Presterud, som kommunaldirektør for byrådsavdeling for barnehage , skole og idrett i Bergen.

Systemet er tekstbasert og kan sende melding til både til mobiltelefoner og lærerens og elevenes datamaskiner.

– Det prøves nå ut på 30 av våre 89 grunnskoler. Vi er i en vurderingsfase og vil også se på hva Oslo gjør, sier Presterud.

I Trondheim er målet å etablere toveis varslingssystemer på alle skoler, opplyser beredskapsrådgiver Per Ketil Riisem.

– Vi løftet frem denne problemstillingen tidlig i vår og fikk tilslutning av politikerne til å fortsette arbeidet, men det er ikke satt noe tidsfrist for når det skal være på plass, sier Riisem til TV 2.