Mindre skattelette på grunn av flyktningregningen 

Økningen i asylankomster koster 9,5 milliarder kroner, anslår regjeringen. Pengene skal blant annet hentes fra kutt i skattelettelsene som ble lovet i statsbudsjettet.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Europa står overfor vår tids største utfordring, sa statsminister Erna Solberg (H) på en pressekonferanse fredag.

Sammen med finansminister Siv Jensen (Frp) la hun frem det varslede tilleggskapittelet til statsbudsjettet.

Flere asylankomster medfører store utgiftsøkninger for Norge. Regjeringen anslår at regningen blir 9,5 milliarder.

Utgiftsøkningene går blant annet til:

• Økte bevilgninger i politiet og PST

• Økt bemanning i UDI

• Videreføring av ankomstsenter på Råde

• Økt bosettingstilskudd, enslige mindreårige asylsøkere

• Økning i vertskommunetilskuddet for asylmottak

SLIK ENDRER REGJERINGEN SKATTEN

• Regjeringen øker prosentsatsen i det nye trinnskattsystemet med 0,1 prosentpoeng i hvert trinn. Det betyr at de aller fleste vil måtte betale litt mer i skatt enn hva regjeringen la opp til i forslaget til statsbudsjett, men folk får likevel skattelette neste år.

• Regjeringen dropper forslaget om å senke formuesskatten fra 0,85 til 0,80 prosent

• De opprettholder forslaget om å øke bunnfradraget fra 1,2 til 1,4 millioner kroner

• Regjeringen opprettholder forslaget om å øke ligningsverdien for sekundærbolig og næringseiendom fra 70 til 80 prosent av beregnet ligningsverdi

• Forslaget om å innføre nullmoms for e-nyheter (nettaviser) utsettes fra 1. januar til 1. mars.

– Regjeringen har måttet gjøre store endringen i budsjettet for 2016 for å finansiere de økte kostnadene, sier finansministeren.

Reduserte lettelser

Ett av tiltakene regjeringen foreslår for å dekke den økte regningen, er justeringer i trinnskatten. Justeringen vil redusere skattelettelsene til personer.

– I den ekstraordinære situasjonen vi nå står overfor, med en betydelig økning i antall asylsøkere og utgiftsøkningene det medfører, er det nødvendig å hente inndekning også på skattesiden, sier finansministeren i en pressemelding.

De foreslåtte endringene i trinnskatten vil redusere skattelettelsene jevnt for alle inntektsgrupper. 

De foreslåtte skattekuttene reduseres med 1,8 milliarder.

Resten av de 9,5 milliardene finansieres ved å utsette investeringer med 2,3 milliarder kroner, hente 1,2 milliarder fra Oljefondet og 4,2 milliarder fra bistandsbudsjettet.

33.000 ankomster

– Beregningsutvalget har anbefalt at budsjettet baseres på 33.00 ankomster i 2015 og 33.000 ankomster i 2016, sier statsministeren, men understreker at tallene kommer til å endres og at regjeringen vil justere kartet etter terrenget etter hvert som tiden går.

Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om integrering parallelt med revidert nasjonalbudsjett neste vår.

– Norsk asylpolitikk er ikke dimensjonert for å ta imot 30.000 asylsøkere årlig, sier Siv Jensen og peker på at det gir landet både praktiske og økonomiske utfordringer: søknadsbehandling, mottak, bosetting og integrering.

1,2 milliarder fra oljefondet

Venstre er misfornøyde med regjeringens økte oljepengebruk. 

– Vi er forpliktet til å bidra til å løse flyktningkrisa, men skeptiske til å øke en allerede rekordhøy oljepengebruk, sier nestleder Terje Breivik (V) . 

Det viktigste for Venstre er å få på plass tiltak for å få flyktningene raskere integrert og raskere i arbeid, som de påpeker vil gi innsparinger på sikt.

Venstre vil bruke helgen til å legge fram sin egen alternative finansieringspakke, men varsler allerede nå at de vil bruke 12 milliarder mindre oljepenger, øke bistanden og likevel klare å finanseiere mottak av flere flyktninger. Venstres alternative budsjett legges frem mandag klokken 12. 

KrF: Tar fra de fattige

KrF er heller ikke fornøyde med regjeringens prioriteringer. 

– Regjeringens største innsparing er å ta fra verdens fattige og mennesker på flukt. Dette gjør at forhandlingene om statsbudsjettet kommer til å bli meget krevende, sier Knut Arild Hareide.

Han påpeker at nordmenn har en lang tradisjon for å stå sammen i kriser.

 

– I den dugnaden landet står overfor nå, må alle bidra. De som har mest må bidra mest. Det er KrFs utgangspunkt, sier Hareide. 

Også SV har innvendinger til regjeringens forslag. 

– De setter svake grupper opp mot hverandre, sier stortingsrepresentant Snorre Valen (SV).

Rammer kommunene

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er heller ikke helt fornøyd med regjeringens forslag. 

– Vi mener at regjeringen har tatt gale valg i hvordan regningen skal dekkes inn og hvordan pengene skal brukes. Særlig på to områder, sier Støre til TV 2.

Han sikter blant annet til kommunenes evne til å foreta god integrering gjennom norskopplæring, bosetting og tilrettelegging.

– Der har de ikke i tilstrekkelig grad vært lydhøre for de behovene kommunene har.

Jonas Gahr Støre  mener også at regjeringen legger opp til å ta for mye penger fra bistandsbudsjettet.

– Vi er ikke imot å bruke penger fra bistandsbudsjettet til flyktninger, det gir regelverket anledning til. Men her har regjeringen gått for langt og de har foretatt gale kutt, blant annet på klima- og miljøområdet, sier Støre til TV 2.