ALENE I VERDEN: Det er mange enslige flykninger i og rundt leirene. Denne jenta, som fotografen anslår å være rundt 12 år, sover ved ferjekaia på Lesvos. Foto: Doug Kuntz
ALENE I VERDEN: Det er mange enslige flykninger i og rundt leirene. Denne jenta, som fotografen anslår å være rundt 12 år, sover ved ferjekaia på Lesvos. Foto: Doug Kuntz

Flyktningkatastrofen:

Hun reiser alene 

– De som kritiserer på Facebook burde kommet hit og sett med egne øyne hvor jævlig det er her, sier Janne Løken fra Skien. Den siste uka har hun hjulpet barn og voksne på desperat flukt mot trygghet. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hjemme i Skien lever småbarnsmoren Janne Løken (46) et vanlig liv, med jobb som regnskapsfører i eget firma. 

Men den siste uken har hun forlatt de trygge omgivelsene, og levd blant flyktninger på øya Lesvos. 

Endelig tørr bleie i veikanten.  FOTO: JANNE LØKEN  /
Endelig tørr bleie i veikanten. FOTO: JANNE LØKEN /

På telefon forteller hun TV  2 at det er vanskelig å forklare hvor ille det er. 

– Det blir bare verre og verre her. Det pøsregner hver eneste dag. Flyktningene er klissvåte og iskalde. Det er som å være i en konsentrasjonsleir. Folk besvimer av sult og kulde rundt oss. Folk bærer livløse mennesker rundt. Det er små, kalde, sultne babyer og barn overalt. 

Hun forteller at politiet slår flyktningene og bruker tåregass mot dem. 

På Facebook legger Janne Løken ut hyppige oppdateringer og bilder for å dokumentere livet i leirene. 

Møttes via Facebook 

Janne sammen med to afghanske barn i leiren. Moren til disse to barna besvimte i bilen til de norske frivillige. Hun var utsulten og utslitt. Det går bra med henne nå. Foto: Privat.
Janne sammen med to afghanske barn i leiren. Moren til disse to barna besvimte i bilen til de norske frivillige. Hun var utsulten og utslitt. Det går bra med henne nå. Foto: Privat.
På Facebook skriver Janne: «Moren til denne jenta nektet å flytte til den nye campen. De hadde venta i 3 dager og hun ville ikke rikke seg. Hun ville heller dø, sa hun. It's not human, gjentok hun flere ganger, og jeg er helt enig. Ungene var klissvåte og iskalde og trøtte Jeg gråt og tryglet dem om å bli med meg og fikk til slutt overtalt henne, De fikk telt, tørre klær, tepper og mat, og når jeg så til dem litt senere sov de alle sammen. Foto: Janne Løken.
På Facebook skriver Janne: «Moren til denne jenta nektet å flytte til den nye campen. De hadde venta i 3 dager og hun ville ikke rikke seg. Hun ville heller dø, sa hun. It's not human, gjentok hun flere ganger, og jeg er helt enig. Ungene var klissvåte og iskalde og trøtte Jeg gråt og tryglet dem om å bli med meg og fikk til slutt overtalt henne, De fikk telt, tørre klær, tepper og mat, og når jeg så til dem litt senere sov de alle sammen. Foto: Janne Løken.

Janne Løken reiste ned på egenhånd, og betaler reise og opphold av egen lomme.  Men via Facebook ble hun kjent med søstrene Elisabeth og Anna Kristine fra Agder og Øivind fra Oslo. De ville også reise nedover nedover. Sammen fikk de samlet inn penger, til mat, klær, tepper og telt som de kan gi til de som trenger det mest, gjennom gruppa Sammen kan vi hjelpe på Facebook.  

– Hvordan jobber dere på stedet? 

– Vi har vært mye i leirene, hvor folk blir sendt etter at de kommer i land. De må innom der for å få dokumenter, slik at de kan ta ferje videre. Mange blir sittende i disse leirene i flere dager, og det er helt forferdelige tilstander der. De får mat bare en gang om dagen, og folk er desperate. 

Løken forteller at folk er så desperate at det er vanskelig å få delt ut klær og tepper. Fredag måtte de bare avbryte utdelingen fordi det ble ville tilstander. Det er én lege fra Leger uten grenser i leiren, men siden det ikke er strøm, må hun avslutte arbeidet klokken 17.00 - da er det stummende mørke. 

– Det var så vondt å se. Vi ser unger som går rundt barbeint og uten sokker. De har hvit og skrukkete hud. Jeg har aldri sett maken. Det er ekstra tungt å tenke på hvordan det vil gå med disse menneskene videre. Kommer de til å dø? 

Tungt å dra hjem  

Janne reiser hjem til Skien tirsdag. Hun sier det blir vanskelig å dra hjem. 

– Det blir vanskelig å vende tilbake til mitt vanlige liv. Jeg har lyst til å dra ned igjen senere, men med en datter på fem år, må jeg se hva jeg får til, sier hun til TV 2. 

Hun forteller at mange sier til henne at de føler seg maktesløse hjemme i Norge. 

– De skal vite at de økonomiske bidragene de kommer med hjelper mange, og kommer rett frem til de som trenger det. Vi hadde ikke kunnet hjelpe om det ikke var folk som ville gi. 

Mye fremmedfrykt 

Hun er trist og lei av alle fremmedfrykten som man ser i kommentarfeltet på Facebook. 

– Jeg måtte bare slutte å følge med på det. Jeg blir så trist. De menneskene burde komme hit og se hvordan det er her. Dette er ikke lykkejegere. Det er desperate mennesker som besvimer av sult mens de flykter for å komme i trygghet.