VILLE HJELPE: I 2012 var opposisjonspolitikeren Bent Høie på besøk hos 21 år gamle Matias Brenna Wilberg som hadde føflekkeft. FOTO: TV 2 / TV 2
VILLE HJELPE: I 2012 var opposisjonspolitikeren Bent Høie på besøk hos 21 år gamle Matias Brenna Wilberg som hadde føflekkeft. FOTO: TV 2 / TV 2

Høie i 2012: – Slik kan vi ikke ha det Høie i 2015: – Det er ikke mitt ansvar

For tre år siden støttet opposisjonspolitiker Bent Høie Matias' kreftkamp mot byråkratiet. Nå har Høie mulighet til å innføre nye kreftmedisiner, men har gitt oppgaven til nye helsebyråkrater.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Matias Brenna Wilberg rørte hele Norge i 2012 da han kjempet for at alle føflekkreftpasienter skulle få immunterapibehandling.

Den revolusjonerende medisinen Ipilimuab var tilgjengelig, men norske helsemyndigheter ville først ikke tilby den fordi den var for dyr. 

18. oktober 2013 tapte Matias kampen mot kreften, men han rakk likevel å få behandling med medisinen, som hadde svært god effekt på ham i en periode. 

Lungekreftpasienter i samme situasjon

Føflekkreftmedisinen er tilgjengelig på norske sykehus i dag, men bare midlertidig. Og over tusen lungekreftpasienter er nå i akkurat samme situasjon som Matias var – det finnes en medisin, men de får den foreløpig ikke.

Den største forskjellen mellom 2012 og i dag, er at den gangen var opposisjonspolitiker Bent Høie en av dem som ropte høyest om at myndighetene måtte godkjenne medisinen raskt. I en TV 2-reportasje besøkte Høie 21 år gamle Matias og kritiserte det daværende systemet.

«Dette burde egentlig bare vært en gladsak som fortalte deg at nå er det endelig kommet en medisin som kunne hjelpe. Det er jo utrolig å tenke på at vi har et system som gjør at du i dag opplever frustrasjon fordi det faktisk er hjelp tilgjengelig som ikke får. Sånn burde det ikke vært.», sa han i 2012. 

Overlater ansvaret til andre

Nå er han Helse- og omsorgsminister med ansvar for behandlingen som tilbys på alle landets sykehus – men beslutningsansvaret er overlatt fra Helsedirektoratet til nye byråkrater, Beslutningsforum for nye metoder.

– Dette er ikke en politisk beslutning, dette er en faglig beslutning og derfor er det de som både kjenner de medisinske resultatene av behandlingen og den prisen som industrien som forhandler, som må ta disse beslutningene. Men siden 2012 har vi nå et forutsigbart og raskere system for å ta denne type beslutning, sier Høie til TV 2. 

Lang ventetid

Beslutningsforum for nye metoder, er en regjeringsutnevnt komité som avgjør hvilke nye legemidler som skal tas i bruk på norske sykehus. Det er de som skal bestemme om de nye kreftmedisinene, som allerede er på markedet i andre europeiske land, også skal bli tilgjengelig i Norge.

Men før det skjer skal Statens legemiddelverk ferdigstille en metodevurdering og det skal forhandles pris med produsenten. Dette er en prosess som tar tid og Beslutningsforums avgjørelse om immunterapi til lungekreftpasientene ventes å være ferdigstilt en gang på nyåret.  

Beslutningsforum har to ganger i høst sagt nei til midlertidig innføring, fordi Statens Legemiddelverk ikke er ferdig med sin vurdering av medisinene. 1500 lungekreftpasienter vil i mellomtiden miste sin mulighet til å leve lengre – og i verste fall dø mens de venter. 

Sykehusene vil få store betalingsvansker

Det er blant annet kostnaden som er den største grunnen til at beslutningen tar lang tid. Myndighetene og produsenten av medisinen har ennå ikke har ferdigforhandlet en pris for det norske markedet. Disse forhandlingen startet forrige uke og kan ta både uker og måneder. På privatsykehus koster ett års behandling rundt én million kroner per pasient.

Dette setter helsenorge i en prekær situasjon. Beslutningsforum består av de fire lederne for landets regionale helseforetak, og hvis de velger å innføre medisinene, så vil sykehusregningene dobles. Det betyr at de gir seg selv en økonomisk smell, som vil gå hardt utover andre pasientgrupper på sykehusene