Den sjeldne sportsbilen sto og rustet i en hage i 30 år

Lordens blogg er fylt med personlige betraktninger, et lite sideblikk på noe av alt det spennende som skjer i bilverdenen.
Denne gang handler det om tre helt unike Porsche 911. Pluss en fantastisk bilfilm du neppe var klar over...

Porsche 911 er for meg et tveegget sverd. På den ene siden elsker jeg bilen. Den er absolutt fantastisk, uansett årgang, og den har aldri skuffet meg, uansett hvilken versjon jeg har kjørt. Noen av de mest attraktive er riktignok ganske kostbare, men det finnes fortsatt modeller til en ålreit pris, som f.eks 80-tallets innstegsmodeller.

Det som derimot gjør at jeg aldri har tatt skrittet til å bli 911-eier, er at det er så overveldende mange av dem. Ta en tur på sportsbilmønstringen på Øvrevoll hver vår, og du blir teppebombet med ulike varianter av 911. Det samme gjelder på alle andre typer klassiske biltreff. Det blir rett og slett for mange av dem, og da blir jeg litt mettet.

Dette gjelder også i høy grad hvis man tar turen til Techno Classica i Essen, noe jeg gjør hvert år. Jeg har skrevet en liten sak om messen, og lovet at jeg skulle komme tilbake med små drypp utover. Siden Essen er i Tyskland, er utvalget 911 helt enormt, og det skal noe til for å fange min oppmerksomhet. Men tre av dem gjorde definitivt det i år.

Techno Classica, verdens største veteranbil-messe

Sjokk-design ble stående i hagen

Porsche 911 kom til Frankfurt-utstillingen i 1963 (da som 901, før Peugeot forlangte å få navnet forandret). Designet var typisk for konsernet, og hadde i seg store deler 356 og VW Käfer.

Ferdinand Alexander Porsche, oftest bare kalt Butzi Porsche, er mannen som har fått æren av å være kreditert med designet på den opprinnelige 911. Barnebarnet til Ferdinand døde for tre år siden, og jeg vet at en profilert tysk journalist for tiden jobber med en større artikkel som skal motbevise at det var Butzi som tegnet bilen. Butzi ble kastet ut av designskolen han gikk på mot slutten av 50-tallet, på grunn av manglende talent, så det ville ikke forundre meg om det var noe i denne historien.

Uansett hvem som laget designet, så fant Porsche ut etter noen år, at det kunne vært greit å få noen alternative ideer. Da var det naturligvis ingen som visste at 911 ville ha det samme grunndesignet til evig tid, så man var absolutt åpen for helt andre innspill.

I 1966 sendte man derfor et tre år gammelt 911-chassis over til universitetet i Aachen, for å se hva studentene i designavdelingen kunne gjøre med det.

Resultatet ble en oppsiktsvekkende sportsbil med en takseksjon som var hengslet i forkant, slik at fører og passasjer kunne sette seg inn. Bakrutesjalusi var også på plass, og linjene avslørte intet sted at bilen var bygget på en 911. Porsche ble imidlertid ikke overbevist, og bilen ble dermed stående i hagen bak designavdelingen, hvor den rustet og ble overgrodd med planter i over 30 år.

I Essen rundet jeg et hjørne og fikk plutselig øye på en mosegrønn skapning jeg aldri hadde sett før. Bilen er i samme tilstand som da den ble funnet i hagen (minus planter), og dagens eier sier han ikke vil restaurere den, men beholde den som den er. Herlig!

Ny sinnssvak kruttønne fra Nissan

Den første spesialbygde Porsche

Har man penger kan man få det meste. Det gjelder også Mansour Ojjeh. Ojjeh er administrerende direktør i TAG, som eier 25 prosent av McLaren Technology Group, og tidligere eide han også TAG Heuer.

I 1981 begynte samarbeidet med McLaren, og det var TAG som finansierte den nye turbomotoren teamet etterspurte. Porsche sto for utvikling og konstruksjon, og resultatet ble over all forventning. Etter at motoren debuterte i 1983, ble Niki Lauda verdensmester i Formel 1 i 1984, og Alain Prost de neste to årene.

Ojjeh ble derfor nært knyttet Porsche, og han likte godt konsernets toppmodell 911 Turbo, som med sine 300 hk og en toppfart på 300 km/t var noe av det råeste man kunne kjøpe. Ute på racerbanen fikk man 935, som med sine skjulte frontlys og superbrede hjulbuer gjorde 911 enda råere å se på. Mange likte det de så, og Kremer Racing bygde et par vanlige 911 om til 935-look.

Ojjeh likte også 935, og fabrikken sa ja til hans ønske om å lage en spesialbygget 911 som skulle se ut som en 935, og med seriøst krutt på kjøpet. Effekten ble økt til 380 hk og 490 Nm, noe som ga en toppfart på 285 km/t og 0-100 på 5,2 sekunder.

Bilen fikk veltebøyle, Recaro-seter i dypt beige skinn, dashbord med treverk, sentrallås, større bremser, BBS-felger, race-støtdempere og fjæring som gjorde bilen lavere og stivere. En dyp rød lakk gjorde jobben komplett. Totalt gjorde man over 550 modifikasjoner, og resultatet ble en prislapp som kostet tre vanlige Porsche 911 Turbo.

Det mest spesielle med bilen var kanskje at den gjorde Porsche klar over at det finnes mange velstående kunder med mange ulike ønsker, og bilen ble dermed den første som Porsches spesialavdeling Porsche Exclusive laget.

På Techno Classica sto den i all sin prakt, og for meg som bare husker den fra ulike bilblader på 80-tallet var det stort å få se en av de råeste Porscher noensinne bygget.

Min favoritt-911 gjennom alle tider

Etter å ha sett to unike 911 i Essen, hadde jeg ikke noe særlig tro på at jeg ville få se en tredje. Men der tok jeg kraftig feil. For plutselig åpenbarte det seg min absolutte favoritt 911 noensinne. En sølvfarget 911 Turbo Targa som ble vist frem på Photokina 1976 som «Rainbow Porsche», etter inspirasjon fra fotomerket Polaroid.

På den tiden lagde Porsche 911 Targa og 911 Turbo, men ikke Turbo Targa. Det mente Rainer Buchmann folket hadde krav på, og sammen med broren Dieter begynte man i 1973 med ombygginger av Porsche, og senere VW og Mercedes-Benz (firmaet gikk konkurs i 1986).

Det fulle navnet var B+B Auto Exclusiv Service KG, (men man skrev navnet med to små b'er) og det handlet altså om å ta en vanlig Porsche og bygge den om til ulike varianter. Bilene fikk selvsagt ulike lakkjobber, men en skilte seg spesielt ut. En sølvfarget bb med regnbue-striper over store deler av karosseriet, kalt bb Rainbow Porsche turbo targa, som ble mye profilert i tyske bilblader i 1977.

Auto motor und sport mente til og med at bilen var bedre enn standardproduktet fra Porsche. Etter å ha gjort runden i bilblader (inkludert coveret på Road & Track i februar 1978) ble den solgt for 80.000 DM. Nå elsker jeg gruppen Rainbow med Ritchie Blackmore, men hovedårsaken til at denne bilen har brent seg fast i minnet er at den ofte dukket opp i bilkortene som jeg elsket å spille med i yngre dager.

Var med i kult-film

Det har medført at dette er min drømme-911, og hadde jeg eid denne, kunne jeg lett ha oversett alle de andre 911 på ulike biltreff. Besynderlig nok er det imidlertid ikke min favoritt bb-bil. I 1978 lagde nemlig konsernet en superbil sammen med Eberhard Schulz. En hvit kreasjon kalt CW 311, som i mine øyne er noe av det tøffeste noensinne laget. Den ble bare laget i ett eksemplar, men Schulz tok senere ideen med seg og lagde Isdera Imperator i 1983 (jeg vil lage en egen sak på denne CW 311 senere).

Hvor bb CW 311 er i dag er ukjent, men den står omtrent øverst på listen over biler jeg ønsker å få se i levende live. Mens jeg venter kan jeg imidlertid lete i bilfilmsamlingen min, for bb CW 311 har en ledende rolle i filmen «Car-Napping» fra 1980, hvor blant annet Niki Lauda kjører den på Salzburgring. Den samme filmen byr også på bb Rainbow Porsche, og til og med en Monteverdi Sierra. Så der fikk du dagens filmtips fra meg.

Dette er årets beste bil-interiør