ALT står og faller på denne bilen

I mylderet av nyheter på bilutstillingen i Frankfurt akkurat nå er det én bil som på mange måter er viktigere enn alle andre.

Dette er en modell som faktisk kan bety være eller ikke være for produsenten.

Vi snakker om Alfa Romeo. Det italienske merket med stolte tradisjoner, lekkert design og herlige kjøreegeskaper – men også med mange solide nedturer.

Nå trenger de en solid opptur. Brooms redaksjonssjef Vegard Møller Johnsen er spent der han traver målrettet avgårde, i retning Alfa-standen i Frankfurt:

Det vi snakker om her, er i praksis arvtakeren til bestselgerne 156 og 159. Men det er slutt på tall som modellbetegnelse – nå er det eksotisk, italiensk-klingende navn som gjelder. Og det er jo aldri feil. Bare smak på navnet Giulia. 

Dette er en modell vi har ventet leeeeeenge på. Alfa Romeo virket nemlig i ferd med å dø en sakte, og uverdig død. Etter over ti år på rad med underskudd, så det mørkt ut. Det tradisjonsrike bilmerket hadde mistet fotfestet, og til slutt var det bare Giulietta og MiTo som kom ut av fabrikken. Et lite glimt av liv fikk vi med den vesle sjarmøren 4C – men den var aldri egnet til å være noen som helst redningsplanke. Den er forbeholdt et svært lite antall, svært heldig eiere.

Men skal det bli liv i Alfa-leiren, trengs det noe mer. Noe som har bred appell, og som kan være starten på en ny volummodell. 

Den bilen har Alfa-sjefene gått svanger med en lang stund, men nå er den her. I all sin vidunderlige prakt! For synet som møter meg, der jeg utålmodige baner meg vei gjennom massene av småsvette kolleger fra alle verdenshjørner, er omtrent så det burde vært tonesatt med englesang. SÅ vakker en Giulia.

Da jeg så bildene av den første gang, var jeg usikker. Det var noe med frontlyktene jeg ikke helt fikk til å stemme. Men i samme sekund som jeg ser den i virkeligheten, faller alle brikkene på plass. Dette er akkurat sånn den skal se ut – den er en åpenbaring!

Les også: Alfa Romeo som pendlebil: Fornuft eller galskap?

Handler om følelser ...

Jeg er klar over at jeg nå minner om en eller annen slags Alfa Romeo-misjonær, som skal spre det glade buskapet. Hvis det blir litt voldsomt må jeg bare beklage. Journalistisk objektivitet er høyt verdsatt i norsk presse, men unnskyld meg, folkens, biler handler om følelser! Alfa Romeo handler sågar ofte om lidenskap. Det kan ikke beskrives objektivt.

Det aller viktigste med en Alfa Romeo, sammen med designet, er kjøreegenskapene. De har vi ikke fått testet. Men det er i alle fall en del ting som tilsier at det går i riktig retning her også. For det første er det farvel til forhjulstrekk. Takk for det! Nå er det bakhjuls- eller firehjulsdrift som gjelder.

I tillegg loves det 50/50 vektfordeling på akslingene, hjulene er plassert langt ut mot hvert sitt hjørne – og det er vektbesparelser i alle ledd.

Akkurat bilen som ble vist i Frankfurt, verstingutgaven selv, har dessuten en svært moderne Ferrari-motor under panseret. Ikke en selvpustende V8er – men en illsint turbo-motor. Og selv om vi har veldig sansen for åtte sylindre, er det ingen som kan være i tvil om at det er turbomotorer som er framtiden.

Med denne motoriseringen fikser Giulia 0-100 km/t på 3,9 sekunder, og parkerer både BMW M3 og Mercedes C 63 AMG når det kommer til effekt. 510 hk er nok til å sette tyskerne ettertrykkelig i skammekroken på det området.

Så er det tid for å åpne dørene. For en ting er et vakkert ytre – men ting må være på stell innvendig også. Det vil si gode seter, høy materialkvalitet, god såkalt "opplevd kvalitet" og ikke minst et infotainmentsystem som svarer til de høye forventningene vi har til slikt i 2015.

Les også: Nei – dette er ingen bruktbil fra helvete!

Deilig, deilig, deilig

I det jeg dumper på plass i sportssetene, og hendene tar tak i rattet, er jeg ikke i tvil om at Giulia har alt på stell her også. Det kjennes bare så inderlig riktig ut. Døra går igjen med et tungt klunk. Det er så høy følelse av opplevd kvalitet, at jeg nesten må gni meg i øynene.

Skinntrukket dashbord er på plass, det tykke sportsrattet har flat bunn og en illrød startknapp, midtskonollen er høy og brei og instrumentklokkene dype og analoge. I midten er det et digitalt display, men Alfa mener åpenbart at turteller og speedometer skal være "klokker". Og vi synes det er helt greit.

Knapper og hendler kjennes også solid og bra ut. De virker ikke som om de skal gå i stykker rundt neste sving. Det er slett ingen selvfølge at Alfa Romeo skal være sånn ...

Infotainmentskjermen er elegant integrert i dashbordet, ikke stående som en flatskjerm på toppen. Det lille vi fikk bla i systemet tyder på god grafikk og enkle, ryddige menyer. Selv Alfa Romeo har nå valgt menyhjul i stedet for touchskjerm. Det gjør de rett i – for det er utvilsomt den smarteste og sikreste måten å bruke slike systemer på.

Baksetet er også behagelig. Du sitter dypt, og den gode takhøyden sørger for at du får en følelse av god plass. Tre personer vil ikke sitte som konger her, men to kan gjøre det.

Bagasjerommet er ikke spesielt praktisk. Det er en ganske smal åpning og virker ikke spesielt stort. Men det duger. 

Ikke helt i mål

Det er fristende å bare slå til og daske en diger "friskmeldt"-betegnelse på Alfa Romeo. Men det er selvsagt alt for tidlig. Det som imidlertid er bra, er å se at det tas ordentlige grep, og ikke snarveier, i veien videre. De viser at det ikke lenger er nede for telling, men står, om enn fortsatt noe vaklende, og tenker å stå (minst) en runde til.

Skal slaget vinnes, må flere modeller på banen. Mange flere. Og det må skje raskt. En SUV er på vei. Det er viktig, både fordi det er et voksende segment, og fordi etterspørselen for denne biltypen er stor i det viktige bilmarkedet i USA. Siden må det på plass moderne drivlinjer, med effektive motorer som klarer kunststykket å levere nok fraspark, samtidig som forbruk og utslipp er minst like lavt som hos de etablerte konkurrentene.

Det er langt igjen ennå. Men med Giulia ønsker vi Alfa Romeo er hjertefølt velkommen tilbake. Dette kan være starten på noe stort.

Les også: Brukt Alfa: Gunstig vinterbil for den kjøreglade familien