FARLIG GIFT: Over 200.000 nordmenn har lungesykdommen KOLS. Forskere ved engelske The Medical Researchs Council mener genetikken har mye å si for utviklingen av sykdommen. Illustrasjonsfoto: Scanpix
FARLIG GIFT: Over 200.000 nordmenn har lungesykdommen KOLS. Forskere ved engelske The Medical Researchs Council mener genetikken har mye å si for utviklingen av sykdommen. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Forskere har løst det gamle røykemysteriet

Derfor blir noen aldri syke selv om de har røyket hele livet. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

BBC News skriver at forskere ved engelske The Medical Researchs Council har oppklart et røykemysterie som lenge har vært en gåte for dem:

KLAR FOR INDIVIDUELL BEHANDLING: Lege Wasim Zahid. Foto: TV 2
KLAR FOR INDIVIDUELL BEHANDLING: Lege Wasim Zahid. Foto: TV 2

Hvorfor har noen mennesker bevart sunne lunger til tross for å ha røyket hele livet?

Svaret er mutasjoner i DNA-et deres. 

En analyse av 50.000 deltakere i det britiske Biobank-prosjektet viser at mutasjoner i menneskers DNA kan utvide lungefunksjonen og stanse den dødelige effekten røyking har. 

Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Respiratory Medicine Journal.

Gode og dårlige gener

Forskerne så spesielt på kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), som blant annet fører til hoste, tung pust og gjentatte infeksjoner i brystet. 

Røyking er den vanligste årsaken til KOLS, og forklarer to av tre tilfeller. I Storbritannia har rundt tre millioner mennesker KOLS. Det antas at over 370.000 nordmenn har utviklet sykdommen. To av tre av disse vet det ikke ennå.

Ved å sammenligne røykere og ikke-røykere, samt de som har og ikke har sykdommen, oppdaget forskerne at det er deler av menneskets DNA som reduserer risikoen for KOLS.   

Med andre ord har røykere med «gode» gener en lavere risiko for å utvikle sykdommen enn de med «dårlige» gener.

– Ingen magisk kule

Forskerne i The Medical Researchs Council sier til BBC News at oppdagelsen kan hjelpe utviklingen av medikamenter som kan øke lungefunksjonen.

Forskerne forteller at analysene viser at mennesker som har de muterte genene har mindre sjanse for å utvikle KOLS.  

– Dette er ingen magisk kule som kan garantere for noen beskyttelse mot effektene av røyking, sier professor i genetisk epidemiologi og folkehelse, Martin Tobin ved Universitetet i Leicester til nettstedet. 

Den norske «Twitter-legen» Wasim Zahid synes at resultatene etter The Medical Researchs Councils forskning er spennende. 

– Dette er både spennende forskning og spennende resultater. Dette viser at genene faktisk kan avgjøre om man utvikler for eksempel KOLS og at noen er bedre beskyttet mot sykdommen enn andre, sier han til TV 2. 

Røykesykdommer i fleng

Røyking har sammenheng med en rekke andre sykdommer, og lungekreft tar årlig over 2000 liv bare i Norge. 

Generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen kaller forskningen «interessant».

– Det er alltid interessant med forskning som gir oss mer kunnskap om sykdommer i lungene. Lungekreft har svært lav overlevelse og tar hvert år tar over 2000 liv i Norge. Samtidig er det svært viktig å understreke at å ikke røyke alltid vil være det beste valget, sier han til TV 2.

Og

– Vi vet jo at røyking også har sammenheng med en rekke andre sykdommer. Det å forstå genetisk disposisjon er ikke bare viktig med tanke på å utvikle nye behandlingsformer for lungesykdommer, men også å lære ellers friske mennesker til å passe på lungene sine ved å la være å røyke.

Venter gjennombrudd

Professor Tobin forteller at resultatene kan føre til nye gjennombrudd.

– Det kan gi oss fantastiske spor om hvordan kroppen fungerer. Spor, som vi visste litt lite om før, og spor som sannsynligvis vil føre til spennende gjennombrudd når det kommer til utviklingen av ny medisin, sier han. 

Wasim Zahid sier til TV 2 at resultatene viser at vi går mot individuelt tilpasset behandling av pasienter, altså at man bedre kan behandle pasienten basert på hans eller hennes genetikk.

– En gang i fremtiden kan man tilby skreddersydd behandling. Men det er langt frem i tid, sier han. 

Ian Jarrold i British Lung Foundation sier også at resultatene kan føre til en rekke nye behandlingsformer.

– Det å forstå genetisk predisposisjon er ikke bare helt vesentlig i å hjelpe oss med å utvikle nye behandlingsformer for mennesker med lungesykdommer, men også i å lære ellers friske mennesker å passe på lungene sine, sier han til BBC News. 

ENGASJERT: Professor Martin Tobin ved  Universitetet i Leicester håper at forskningen kan føre til spennende gjennombrud. Foto: Universitetet i Leicester
ENGASJERT: Professor Martin Tobin ved  Universitetet i Leicester håper at forskningen kan føre til spennende gjennombrud. Foto: Universitetet i Leicester

Stump røyken – uansett!

Og til de som røyker og håper at de er en av de «heldige» med de gode genene, har Wasim Zahid følgende beskjed:

– Ingen vet om de har de «gode» genene eller ikke. Det finnes ingen kommersielle tester som kan vise om du har dem eller ikke. Denne studien handler mest om KOLS, og selv om du kan ha gener som beskytter deg mot dette, er det ikke sikkert at de beskytter deg mot andre røykerelaterte sykdommer som kreft og hjertesykdommer. Det beste er å enten slutte. Eller helst å aldri begynne, sier han.