HJELPER: Sara kom nylig hjem etter en uke på Lesvos, hvor hun har stått på stranda og tatt imot flyktninger i båt. FOTO: Boaz Arad / ISRAAID
HJELPER: Sara kom nylig hjem etter en uke på Lesvos, hvor hun har stått på stranda og tatt imot flyktninger i båt. FOTO: Boaz Arad / ISRAAID

Sara (25) har tatt imot tusenvis av flyktninger: 
– Jeg gråter gjerne litt når jeg ser at de gråter

Sara (25) fra Skien jobbet frivillig for å hjelpe flyktninger på Lesvos, men etterlyser profesjonell hjelp i redningsarbeidet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På strendene på den greske øya Lesvos, hvor flyktningene kommer i land, er det kun frivillige som hjelper til.

En av de frivillige er 25 år gamle Sara Louise Langburne (25) fra Skien. Til vanlig er hun mor til en treåring, og jobber i en omsorgsbolig. Hun lot seg bevege så mye av bildene fra Lesvos at hun dro ned for å hjelpe. 

– Jeg samlet inn penger før jeg dro ned. Jeg betalte reise og opphold selv, sier hun til TV 2.

Onsdag kom hun hjem igjen etter en uke intensivt arbeid, og mange erfaringer rikere. Hun berømmer innsatsen til alle frivillige, men etterlyser profesjonelle som kan hjelpe til med organiseringen. 

– Hvor er hjelpeorganisasjonene?, spør Sara.

DE MINSTE FØRST: Når Sara hjalp flyktningene på land ble barna hentet først. FOTO: Boaz Arad / ISRAAID
DE MINSTE FØRST: Når Sara hjalp flyktningene på land ble barna hentet først. FOTO: Boaz Arad / ISRAAID

Hjelper barn først

– Arbeidsdagene starter klokka sju og ender klokka 22. Da var jeg med å dekke en strekning på ca 5-7 km-strandlinje. Båtene begynner fort å komme. Ca hver halvtime kommer nye overfylte båter med flyktninger, sier hun.

Hun forteller at opplevelsen er delt. 

– Noen ganger er menneskene ekstremt redde og lei seg, andre ganger jubler der. Vi hjelper først barn ut av båten, sier hun.

Allikevel har hun ingen negative opplevelser.

– Det er masse glede over at de har kommet seg trygt over, jeg gråter gjerne litt når jeg ser de gråter. Men kjærligheten som ligger i lufta overgår alt.

Sara forteller at hun får klemmer at alle som kommer ut på rekke og rad.

Store behov

– Vi gir de mat og vann. Så trekker jeg meg litt tilbake slik at jeg viser at jeg er ledig for spørsmål hvor de skal gå, og mange vil ta bilder. 

Sara lister opp de største behovene:

  • Organisasjoner til strandlinja der båtene kommer inn
  • Flere frivillige til rydding av søppel
  • Rydding av båter og flytevester som ligger igjen
  • Sortering av utstyr som er til flyktningene
  • Hjelp til å få flyktningene til campene hvor de venter på buss videre.
  • Hjelp i leirene
  • Sosial deltagelse med flyktninger

Sara sier nordmennene på Lesvos gir det de kan, og har kontroll på sin egen situasjon. 

– Nordmenn som er der er godt utstyrt, de er rutinerte og er fulle av omsorg.

TAR BILDER: Etter at flyktningene er i land er det fotograferingstid. FOTO: Boaz Arad / ISRAAID
TAR BILDER: Etter at flyktningene er i land er det fotograferingstid. FOTO: Boaz Arad / ISRAAID

Lesbos er overfylt av flyktninger, og mange hjelper der de kan. De får gratis transport til Mytilini for registrering. Sara forteller at det er noen bedringer de siste ukene.

– Flyktningene må ikke gå sju mil lenger, sier hun. 

Sara forteller at det er stor forskjell på flyktningene som kommer i land. De fleste krigsflyktninger fra Syria har penger og har råd til redningsvester og er ikke så mange i hver båt. En slik reise koster mellom 1000 og 1300 euro per person. 

De fattigere flyktningene fra Afghanistan, Irak og andre land, kommer i overfylte båter, og de har heller ikke redningsvester. De betaler kanskje så lite som 250 euro per person. 

– Det er stor klasseforskjell på flyktningene.

Turen over fra Tyrkia til Hellas tar mellom én og fem timer, men enkelte flyktninger kommer over i speedbåt. De har gjerne betalt mellom 2000 og 3300 euro per person for turen som bare tar fire minutter.

– Speedbåten slipper av menneskene i vannet, noe som gjør jobben vær vanskelig og skummel. Vi ser an om vi må svømme ut, sier Sara.

Men hun poengterer at speedbåten kommer noen få ganger i døgnet. De aller fleste båtene er små båter fylt opp med 30-80 personer. 

De frivillige gjør det de kan for å hjelpe flyktningene som endelig har kommet seg til Europa. Ofte etter mange uker på flykt.

– Vi kjører eldre, syke og familier til en camp, hvis vi har anledning.

Sara dro fra Lesvos ondag. Nå er det to nordmenn i 20-årene som har ansvar for å koordinere arbeidet. 

– Det er ca. 30 nordmenn, danske, svenske og nederlandske frivillige som er der nede og dekker en strandlinje på et par mil. De tar imot 30-50 båter om dagen. 

Sender delegater

I SMÅBÅT: Flyktninger ankommer stranden Sykamias på Lesvos søndag i forrige uke. FOTO: AFP / IAKOVOS HATZISTAVROU
I SMÅBÅT: Flyktninger ankommer stranden Sykamias på Lesvos søndag i forrige uke. FOTO: AFP / IAKOVOS HATZISTAVROU

TV 2 har vært i kontakt med Røde Kors, som er en av flere organisasjoner som er til stede på Lesvos – bare ikke på strendene.

– Røde Kors er tilstede inne på mottakene, der vi får lov til å være av greske myndigheter. Vi må samarbeide tett med myndighetene, og er stadig i dialog med dem, sier programkoordinator i Europa for norske Røde Kors, Christine Weima Lager, til TV 2.

Røde Kors i Hellas har etter hvert begynt å knele under den store arbeidsmengden, og Røde Kors Norge bistår derfor med penger samt mobile helseklinikker, som skal sendes ned i løpet av få dager.

I tillegg sendes syv delegater fra Norge nedover i morgen.

– Vi skulle gjerne hatt tilgang på flere steder hvor det er behov, men vi må hele tiden balansere vår rolle som hjelpeorganisasjon og det å gi hjelp til de som trenger det, sier Lager.

– Det skal ikke være sånn at frivillige skal måtte stå på stranden, men det er fantastisk at folk gjør det.

Avhengig av samarbeid med myndighetene

Også Flyktninghjelpen er på plass både i Hellas og på Lesbos gjennom at de sender humanitære eksperter til FN.

Det forteller Ida Sem Fossvik, som er kommunikasjonsrådgiver for Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP.

– På Lesbos og Kos jobber vi først og fremst opp mot greske myndigheter for å registrere flyktninger og for å få satt opp mottaksfasiliteter, sier Fossvik.

I likhet med Røde Kors er også de avhengige av tillatelser fra myndighetene.

TRYGT PÅ LAND: En mann kysser en liten jente idet de ankommer Lesvos lørdag forrige uke. FOTO: PETROS GIANNAKOURIS / AP
TRYGT PÅ LAND: En mann kysser en liten jente idet de ankommer Lesvos lørdag forrige uke. FOTO: PETROS GIANNAKOURIS / AP

Det politiske vakuumet som har vært i Hellas har ikke bedret forholdene, og det har til tider vist seg vanskelig å få tatt avgjørelser. Natt til mandag denne uken var imidlertid resultatet klart etter nok et valg i landet, og venstrepartiet Syriza med Alexis Tsipras danner regjering med partiet Uavhengige grekere.

– Registreringen av flyktningene har bedret seg, både på Lesvos og Kos. Men det er mange ting som gjenstår, sier Fossvik.

Hun er kjent med at både greske og utenlandske frivillige har bidratt mye, og oppfordrer frivillige til å ta kontakt med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) på Lesbos.

Sørger for trygge veier

Norsk Folkehjelp forteller at de først og fremst er tilstede i Syria og nærområdene der, hvor de har vært i 15 år og har et godt etablert partnerskap.

– Vi jobber sammen med lokale partnerorganisasjoner. I den grad vi driver nødhjelp, er det via dem. Det ville være unaturlig og ineffektivt med tanke på logistikk å åpne i et nytt land der det er en pågående krise. Det er grunnen til at vi ikke er i Hellas nå, sier kommunikasjonsrådgiver i Norsk Folkehjelp Julie Offerdal til TV 2.

Norsk Folkehjelp driver imidlertid minerydding og rydding av klasebomber i Bosnia og Serbia. Da flyktningstrømmene for alvor ble merkbare i Europa, omdirigerte Norsk Folkehjelp sine mannskaper, slik at veier ble trygt merket.