TILBUD PÅ FAKTURA: Christer Lunde fikk tilbud som han trodde var en faktura, mens Lene Dyrkorn skrev under på et tilbud hun trodde var en oppsigelse. En undersøkelse viser at mange norske bedrifter får fakturaer for varer de ikke har bestilt.  FOTO: TV 2 / PRIVAT
TILBUD PÅ FAKTURA: Christer Lunde fikk tilbud som han trodde var en faktura, mens Lene Dyrkorn skrev under på et tilbud hun trodde var en oppsigelse. En undersøkelse viser at mange norske bedrifter får fakturaer for varer de ikke har bestilt. FOTO: TV 2 / PRIVAT

Christer og Lene unngikk  fakturasmell – nesten alle bedrifter får fakturaer de ikke har bestilt

En ny undersøkelse viser at norske bedrifter får faktura for varer som ikke er bestilt, og tilbud om oppføring i ukjente nettkataloger.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen, som kartlegger lovbrudd og sikkerhetstilstand i næringslivet, har for første gang kartlagt svindelforsøk rettet mot norske bedrifter.

Tallene viser at fakturasvindel er et stort problem for norske bedrifter. Undersøkelsen bygger på et utvalg ledere og sikkerhetsansvarlige i 2000 private og 500 offentlige virksomheter.

Svarene viser ifølge Næringslivets sikkerhetsråd at det er private bedrifter som i størst grad utsettes.

  • 7 av 10 har opplevd å få tilsendt faktura som aldri er bestilt.
  • 8 av 10 har fått opplevd forsøk på salg av oppføring i nettkatalog.
  • 4 av 10 har sagt ja til å motta uforpliktende tilbud, men fått tilbud utformet som en forpliktende faktura.

Fikk regning på 50.000

TV 2 har fortalt om en rekke småbedrifter som har mottatt mistenkelige fakturaer. Noen av dem har fått tilbud som er utformet som en faktura.

Rektor Lene Dyrkorn ved Setesdal folkehøgskole, trodde hun skrev under på en oppsigelse da hun i realiteten skrev under på en bestilling fra katalogen Webbladet. 

– En selger lurte på om Setesdal folkehøgskole ville fortsette abonnementet hos Webbladet. Jeg sa at jeg ikke kjente til at vi hadde et slikt abonnement, og at det måtte eventuelt ha blitt opprettet av min forgjenger, sa Lene Dyrkorn til TV 2.

Hun sa at hun uansett ikke ønsket et slikt abonnement, og ville si det opp.

– Saksbehandleren sa at dette ikke var noe problem, jeg måtte bare undertegne en bekreftelse på at vi ikke ønsket abonnementet. Etter gjentatte oppringninger fra Webbladet undertegnet jeg skrivet og sendte tilbake til dem, sier Dyrkorn.

Problemet var at oppsigelsen egentlig var en bestilling, og rektoren ble svært overrasket da det lå en regning på nærmere 50.000 kroner i posten

Fort gjort å betale

Gunnar Fure Sjølie beskrev i et intervju med TV 2 hvor lett det er å betale en regning urettmessig.

– Vi er et relativt nystartet selskap, og det er masse som skjer og mange fakturaer som kommer inn, sier Sjølie til TV2.no.

Han reagerte på at tilbudsbrevet ser ut som en regning. Vel er det oppgitt i betalingsinformasjonen at det er et kampanjetilbud, men det er fort gjort å tolke dette som en spesifisering av hvilken avtale man betaler for.

I feltet på giroen der betalingsfrist vanligvis er oppgitt, sto det «Reg. frist». Det er også oppgitt en dato.

– Vi får mange fakturaer. Det vet tydeligvis disse selskapene også, som pusher ut fakturaer, og håper på at noen skal betale, sa Sjølie.

– Kontrollrutiner er nødvendig

Sikkerhetsrådgiver i næringslivsorganisasjonen Virke, sier til TV 2 at det er viktig med kontrollrutiner for bedrifter og enkeltpersonforetak. 

– Personlig mener jeg at folk må ha rutiner for å stoppe dette. Lovverket vil ikke være beskyttende for norske bedrifter ettersom bakmennene driver på tvers av landegrenser, sier Bjerke.

– Hvis noen ringer deg og spør om du vil betale for oppføring i katalogen «jegskalsideghvordubor.no», skal du tenke deg om: vil mine kunder og kontakter finne på å lete etter meg her?

Juridisk grenseland

Han sier det er vanskelig å endre regelverket slik at uklare fakturaer/tilbud blir ulovlig. 

– Lovverket er slik at du kan sende tilbud på giroblanketter. Vi kan ikke kutte ut denne delen av regelverket. Veldedige organisasjoner er avhengige av denne måten å drive på, og de gjør det jo veldig tydelig at dette er tilbud og ikke faktura, sier Bjerke.

– Jeg vil ikke kalle alle som sender slike tilbud for kataloghaier, men noen av dem grenser til svindel. De er innenfor regelverket, men det er vanskelig å ta dem fordi det er et juridisk grenseland, sier han.

Undersøkelser som Virke gjorde i januar i år, viser at svindlere kan sende ut 30.000 fakturaer.

– Vi tror kanskje én prosent lar seg lure. Basert på våre undersøkelser tilsvarer det rundt 28 millioner kroner, sier Bjerke.