BRUS TIL BESVÆR: Det finnes mange søte myter om kunstige tilsetningsstoffer. Er det egentlig farlig å drikke lettbrus? Foto: Scanpix
BRUS TIL BESVÆR: Det finnes mange søte myter om kunstige tilsetningsstoffer. Er det egentlig farlig å drikke lettbrus? Foto: Scanpix

Dette skjer i kroppen din når du drikker Pepsi Max

Tror du på alle mytene om aspartam og kunstige søtstoffer? 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det finnes mange myter rundt lightprodukter og kunstige søtningstoffer, som for eksempel aspartam.

FRIKJENNER ASPARTAM: Trine Husøy i Nasjonalt folkehelseinstitutt. Foto: Nasjonalt folkehelseinstitutt
FRIKJENNER ASPARTAM: Trine Husøy i Nasjonalt folkehelseinstitutt. Foto: Nasjonalt folkehelseinstitutt

Mang en gang har både helsemyndigheter og forskere gått ut og frikjent aspartam, men likevel fortsetter de søte mytene å dukke opp. 

For er det egentlig farlig å få i seg kunstig søtstoff? Nei, sier ekspertene.

Man må faktisk drikke mange, mange liter lettbrus før kroppen kan reagere – og da er bivirkningene i verste fall forbigående. 

Eksperten: – Ingen fare

Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Trine Husøy sier til TV 2 at aspartam lenge har vært kontroversielt, men...

– Det er gjort en rekke risikovurderinger i EU, og i den siste vurderingen ble det igjen konkludert med at aspartam ikke er helsefarlig i de mengdene vi får i oss, sier hun.

Og:

– Ser man på all dataen man har og på hvor mye aspartam vi får i oss i Norge, er det ingenting som tyder på at aspartam er farlig.

Hun forteller at det finnes mye forskningsdata på aspartam ute, og sier at det er viktig å se på all dokumentasjon samlet og ikke bare enkeltstudier isolert.

– Helhetsbildet viser at aspartam ikke er helsefarlig, sier hun.

Gunstig alternativ til sukkerbrus

Det er EUs organ for mattrygghet, EFSA, som har fastslått at aspartam, som oftest er det søtningsstoffet som blir brukt i lettbrus, er helt trygt i vanlige mengder.  

Til tross for at aspartam er ufarlig, valgte PepsiCo tidligere i år å fjerne aspartam fra Pepsi Light, som ikke selges i Norge, etter press fra grupper som tror at aspartam forårsaker alt fra hjernesvulster til søvnmangel og humørsvingninger.

<span data-lab-font-icon="icon-play" class="lab-font-icon icon-play"> </span>Dette skjer når du har melk i Cola:&nbsp;

Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet har konkludert med at søtstoffene aspartam, acesulfam K, sukralose og konserveringsmiddelet benzosyrikke ikke er farlig, og at drikkevarer med tilsatt søtstoff faktisk er et gunstig alternativ til brus som inneholder sukker.

Under kan du lese mer om mytene – og faktaene – om kunstige søtningsstoffer:

Hodet:

I utgangspunktet «forstår» ikke hjernen dette med kunstig søtstoff. Det smaker jo søtt, og det virker på reseptorene som registrerer den søte smaken! Men kunstig søtstoff utløser ikke den samme tilfredstillelsen som ekte sukker gjør.

Hjernen får ikke den energien den forventer følger med det søte, og noen kan oppleve å få litt lyst på noe som faktisk er sukkerholdig og kaloririkt, slik at balansen blir vedlikeholdt. 

Tarmsystemet:

TV2.dk skriver at det i et vitenskapelig forsøk med 400 mennesker oppdaget at kunstige søtstoff påvirker og endrer tarmfloraen. Forskerne mente at endringene som skjer med tarmbakteriene, påvirker både fordøyelsen og immunforsvaret. 

I en annen studie ble det konkludert med at lettbrus kan gjøre deg tykk fordi søtningsstoffer endrer tarmfloraen og gjør at kroppen lagrer mer fett.

Men – i forsøket var det mus som fikk enorme doser søtningstoff i drikkevannet sitt. Dette tilsvarte hele 40 bokser brus om dagen. Musene ble glukoseintolerante med endret tarmflora. 

Også syv mennesker deltok i studien, og de fikk like enorme doser som musene. Fire av dem fikk en endret tarmflora, mens de resterende tre ikke opplevde noen effekt. 

Verken mennesker eller mus klarer å få i seg 14 liter drikke om dagen, og dermed kan man jo stusse litt på dette resultatet. 

Aspartamintoleranse?

Noen har også hevdet at flere lider av såkalt aspartamintoleranse og -sensitivitet, som de hevder er en konsekvens av søtningsstoffene.

Intoleransen og sensitiviteten skal visstnok gi personen både hodepine, synsforstyrrelse, tretthet, sult og humørsvingninger.  

Dette er bare tull. Britiske forskere har undersøkt personer som mener at de ikke tåler aspartam. Resultatene var slående: Ingen av dem var det.

– Studien gir trygghet til helsemyndigheter og folk flest om at inntak av aspartam ikke påvirker mennesker psykisk eller fysisk, konkluderte forskerne i rapporten Aspartame Sensitivity? A Double Blind Randomised Crossover Study.

SIKKER I SIN SAK: Professor Thórhallur Halldórsson mener at gravide må holde seg unna kunstig søtstoff. Foto: Islands Universitet
SIKKER I SIN SAK: Professor Thórhallur Halldórsson mener at gravide må holde seg unna kunstig søtstoff. Foto: Islands Universitet

Blodsukkeret:

I forskningsrapporten «Artificial sweeteners induce glucose intolerance by altering the gut microbiota», konkluderer forskere ved Weizmann-instituttet i Israel sakkarin, sukralose og aspartam forverrer glukosetoleransen og hever blodsukkerverdiene.

Forskerne tilsatte tre søtningsstoffer i konsentrasjoner som tilsvarer den maksimale dosen som amerikanske helsemyndigheter anbefaler til mus' drikkevann.

Musene som fikk kunstig søtstoff, fikk nedsatt glukosetoleranse og forhøyet blodsukker. Musene i kontrollgruppen, som bare fikk rent vann eller vann tilsatt sukker, fikk ikke problemet.

Forskerne konkluderte med at sakkarin, søter cirka 400 ganger mer enn sukker, er den største synderen når det kommer til påvirkning av blodsukkeret. 

Hormonene:

En av de mange mytene rundt kunstig søtstoff er at de i kraft av seg selv påvirker hormonene. 

Professor Thórhallur Halldórsson ved Institutt for Fødevarer og Ernæring på Universitetet i Reykjavik har konkludert med at gravide bør holde seg langt unna lettbrus fordi kunstig søtstoff kan føre til at hun føder for tidlig.

Årsaken er – skal vi tro Halldórsson – at søtstoffene påvirker både hormonbalansen og stoffskiftet, og kan gi forstadier til både diabetes og fedme.

Mange har protestert mot forskningsresultatene, og mener at det bare er tull at søtstoffer skal være farlig for gravide. 

Professoren mener at all ståheien rundt resultatene bare skyldes produsenter som er livredde for å miste kunder. 

– Det er kontroversielt at kunstige søtstoffer har med metabolismen å gjøre. Det kommer en heftig diskusjon rundt resultatet, som vil bli kritisert fra alle mulige kanter. Det står jo store interesser på spill, uttalte han til danske Ingeniøren. 

EUs organ for mattrygghet har derimot konkludert med at søtstoffene ikke har skadevirkninger i forbindelse med svangerskap.

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK