#

2SITERT
SELVSKRYT: I boka «Selvskryt» gir Cathrine Heienberg en metode hun mener kan sette oss fri fra presset om evige slankekurer og påfølgende selvforakt.  Foto: Tina Rekdal.
SELVSKRYT: I boka «Selvskryt» gir Cathrine Heienberg en metode hun mener kan sette oss fri fra presset om evige slankekurer og påfølgende selvforakt. Foto: Tina Rekdal.

Når hver femte 11-åring vil bli tynnere, da er noe riv ruskende galt   

Cathrine (25) gir deg oppskriften på hvordan du kan slippe fri fra kroppspresset. 

Har du noen gang tenkt over hva vi egentlig blir fortalt i eventyrene? For Askepott var lykken pene kjoler og en rik mann; Snøhvit og Tornerose var heldigvis blendende vakre, slik at prinsene kysset dem mens de var bevisstløse, reddet dem og deretter giftet seg med dem.

Denne myten om at skjønnhet = lykke er noe vi hjernevaskes til å tro fra vi er små. Vi bombarderes med beskjeder om at en perfekt kropp og ytre er veien til lykke og suksess, og fasiten på hvordan vi alle bør se ut.

Har en kjendis antydninger til cellulitter på lårene eller gud forby gått opp i vekt i løpet av en graviditet har mediene en fest med det. Er ikke magen utformet som en vertikal linje på snikbildene tatt av henne i bikini blir hun gjerne gjenstand for latterliggjøring. Det sender signaler til alle oss jenter og kvinner om at man er mislykket dersom man ikke oppfyller kravene i skjønnhetsidealet. Det er nærmest forventet at vi alle skal hige etter å se ut som en Barbie-dukke i menneskeform.

Kroppspress er noe de aller fleste av oss jenter og kvinner har et forhold til, og i dagens samfunn kan jeg ikke si annet enn – er det rart?!

Vi strekker ikke til! 

Gjennom bloggen min kommuniserer jeg med tusenvis av jenter og kvinner, og de fleste sier det samme; Kroppspresset og perfeksjonsjaget blir for mye å takle, og de sitter igjen med en konstant, tom og usikker følelse i magen av å ikke strekke til. Studenter i tyveårene, nybakte mødre i trettiårene og leger i førtiårene; uansett alder og livssituasjon kjenner de på presset. Det er ikke noe som automatisk går over i det du bikker 30. Det er på tide med en motkultur.

Jeg har selv kjent presset så alt for godt på kroppen. Det at jeg ikke passet inn i idealet som en syltynn skjønnhet plaget meg ikke som barn, da fotball og lek stod i fokus. Men usikkerheten tok over, og den tok over så alt for tidlig. Ingen 15-åring skal behøve å tenke på sommerkroppen. Likevel er nesten halvparten av alle Norges 15-åringer i dag på slankekur.

Gjorde alt for en perfekt kropp 

Selv prøvde jeg utallige metoder for å oppnå en perfekt kropp, for det var det jeg trodde skulle til for å oppnå lykke og suksess. Jeg tvang kroppen min gjennom farlige, ekle og ubehagelige ritualer for å komme meg nærmere skjønnhetsidealet. At det gikk utover helse, livsglede og økonomi fikk bare være; idealet var viktigere.

I dag vet jeg at lykke og suksess slett ikke har noe med utseende å gjøre. I perfeksjonspressets verden vil du faktisk aldri kunne oppnå nettopp det; perfeksjon. Det fullkomne er nemlig en illusjon, og skulle du likevel ønske å ta opp kampen kan jeg love deg at du bare blir observant på flere feil og mangler som må gjøres noe med. Og det er meningen!

Kroppspress og skjønnhetsjag blir kastet etter oss fra alle kanter, men ikke vær redd – for når du blir konfrontert med dette skjønnhetspresset blir du også introdusert for eventuelle løsninger på dine avvik. Du trenger bare å bla forbi den sylslanke og «perfekte» modellen som pryder magasinet du nettopp kjøpte, for å finne både en og to og fem artikler om hvordan du kan gå ned 10 kilo på 10 uker, kvitte deg med grevinnehenget, få plettfri og skinnende hud og eliminere alle spor av at du har spist noe annet enn hvetegress i løpet av ditt liv.

Jeg visste ikke engang hva grevinneheng var før jeg leste om en måte å bli kvitt det på i et magasin! Så hvorfor blir vi gang på gang servert disse agendaene med skjønnhet og perfeksjon, og oppskrifter på hvordan vi selv kan oppnå det? Er det fordi det er viktig folkeopplysning? Er det fordi media er så snille og bare vil hjelpe oss?

Eller det fordi det finnes en milliardindustri bak disse agendaene, som tjener penger på våre usikkerheter? JA! I perfeksjonspressets verden er det aldri meningen at vi faktisk skal bli fornøyd, for den dagen vi føler oss 100% bra med oss selv, da slutter folk å tjene penger på oss. Det er ingen som har interesse i at vi noen gang skal bli fornøyd!

Vi tvinger oss gjerne gjennom dietter, treningsøkter og minus på bankkontoen for å oppnå alle fordelene vi tror vi får når vi endelig bare klarer å bli perfekt. Men vet du hva? En tynn kropp sikrer deg ikke drømmemannen, enten du har ruter på magen eller ei. Kritthvite tenner og en ubevegelig botox-panne kommer ikke til å gjøre deg lykkelig. Plettfri hud og en cellullitfri rumpe løser ingen problemer. En rådyr designerveske kommer ikke til å sikre deg suksess verken på jobb eller skole. Fordelene er en illusjon!

Dessuten er nok de aller fleste for opptatt med å tenke over seg selv og eget utseende, til å legge merke til om du har gått ned 3 kg eller om det står Prada på vesken din.

Evig press

Kvinner har alltid vært underlagt et skjønnhetspress. På 40-tallet skulle kvinnene være frodige, ha former og en myk silhuett. De som var naturlig slanke, prøvde å legge på seg. På 90-tallet var det «size zero» som gjaldt, og de som hadde former fra naturens side prøvde å slanke seg. I dag er det «strong is the new skinny» som gjelder, og selv om det hylles som et sunnere kroppsideal deler alle disse idealene et fellestrekk; De presenterer en mal for hvordan kvinner skal se ut. En skjønnhetsmal som vi alle skal styres mot, tvinges inn i, prøve å oppnå, koste hva det koste vil. Dette fører til at de aller fleste av oss som ikke oppfyller alle kravene i malen blir sittende igjen med en følelse av å ikke strekke til, og noen sliter med dårlig selvtillit livet ut.

Kroppspresset står sterkt i samfunnet i dag, og i takt med teknologien og nye sosiale medie-arenaer vokser også presset. Samtidig går de aller fleste av oss skrekkslagne rundt i våre helt normale kropper, og føler at vi aldri blir gode nok. Når hver femte 11-åring vil bli tynnere, og nesten halvparten av alle 15-åringer i Norge i dag er på slankekur, da er noe riv ruskende galt!*

Jeg ønsker meg et samfunn der det ikke dras paralleller mellom lykke og skjønnhet. Et samfunn uten en skjønnhetsmal, og et samfunn uten utilstrekkelighetsfølelsen man får dersom man ikke oppfyller kravene i idealet. Et samfunn uten eventyr der kvinnen først kan bli lykkelig når hun er blendende vakker og god nok for prinsen. Et samfunn der ingen føler at det er noe feil med seg selv dersom man ikke ser ut som en fotomodell, enten man er 11 år eller 40 år. Et samfunn der det kan være plass til alle, og det ikke fremstilles som en sensasjon hver gang en kvinne på over 50kg pryder forsiden på et magasin.

Men det er urealistisk. Kropps- og skjønnhetspresset er så alt for godt innarbeidet i samfunnet til at det kan fordufte over natten. Derfor må vi kvinner selv befri oss fra presset. Vi må bygge oss selv opp til å bli så sterke at alle budskapene om at vi ikke er gode nok som vi er, preller av! Vi må bygge oss selv opp til å bli så sterke at det ikke preger oss.

Det er fullt mulig å ha et ønske om velvære, skjønnhet og fine klær selv om man blir fri. Det å ville føle seg vel med seg selv er et instinkt alle mennesker og dyr har, og vi må på ingen måte gi avkall på det. Det er faktisk mulig å ha en sunn balanse, som gjør at du kan føle deg vel, fin og bra med deg selv, og ikke minst nyte livet, ikke sette det på vent for å fullføre «Gå ned 10 kg på 10 uker»-planen du leste om i et ukeblad. 

Slik ble jeg fri! 

Det er faktisk mulig å slippe fri! Da jeg var en slave av kroppspresset hadde jeg to store ønsker; Jeg ville oppnå skjønnhetsidealet, og på samme tid ville jeg så gjerne slippe å stresse så mye med skjønnhetsidealet. Denne viljekonflikten tror jeg mange sitter fast i, og den er fylt med frykt. Frykt for hva man går glipp av hvis man slutter jakten på perfeksjon, som lykke, suksess, sosial utestenging og beundring fra andre. På den andre siden av viljekonlikten er det frykt for nedsatt livsglede, helse og økonomi dersom man fortsetter med perfeksjonsjaget. Etter mange år der jeg tydde til ekstreme metoder for å oppnå en «perfekt» kropp klarte jeg endelig å komme meg ut av viljekonflikten, og portene til et liv fritt for kroppspress åpnet seg.

For meg lå nøkkelen blant annet i å knekke illusjonene om fordelene jeg trodde jeg ville oppnå med perfeksjonsjaget, og alt av slankekurer, behandlinger og selvforakt jaget medførte.

Sistnevnte ble erstattet med noe veldig viktig, nemlig selvskryt. Et litt rart ord, tenker du kanskje? Man skal da ikke skryte av seg selv? Det er det jo bare selvopptatte mennesker uten bakkekontakt som gjør? Nei! Selvskryt er det viktigste verktøyet jeg har brukt for å befri meg fra alt presset, men det handler ikke nødvendigvis om at man må skryte av seg selv til alt og alle.

Jeg skryter av meg selv, til meg selv, hver eneste dag! Jeg skryter så mye av meg selv at jeg er sikker på at jantelovfanatikere kunne fått hjerteinfarkt av mindre. Jeg er like snill mot meg selv som jeg er med de jeg er glad i – jeg heier på meg selv og bygger meg selv opp fra morgen til kveld. I dag finner jeg mestringsfølelse, tilfredshet og lykke på andre arenaer enn utseende, og jeg er genuint uinteressert i hvordan andre ser ut, og alle budskap som forteller meg at jeg ikke er god nok akkurat som jeg er. Det er en deilig følelse.

Cathrine Heienberg blogger på Cathinthecity og gir i september ut boka «Selvskryt - bli din egen heiagjeng» på Pantagruel forlag. 

* kilde: http://www.karrierebuskerud.bfk.no/getfile.aspx/document/epcx_id/6689/epdd_id/6185