VAR FLYKTNING: Orleo Dardan Berisha flyktet fra Kosovo i 1999. Nå bor han i Oslo. FOTO: INGVIL TEIGE STIEGLER / TV 2
VAR FLYKTNING: Orleo Dardan Berisha flyktet fra Kosovo i 1999. Nå bor han i Oslo. FOTO: INGVIL TEIGE STIEGLER / TV 2

Orleo (24) var flyktning for 16 år siden: Hyller den norske varmen

– Ta imot flyktningene med den varmen dere viste meg for for 16 år siden, ber Orleo Dardan Berisha (24). Han og familien kom til Norge da han var syv år.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg husker at jeg fikk en jakke. En stor brun skinnjakke. Jeg ble veldig glad og jeg hadde den lenge. Jeg kunne vokse i den. Flere år senere nevnte de norske vennene mine den, at jeg hadde hatt så stygg jakke. Og vi lo. Men jeg var veldig glad for den. Jeg tenkte aldri over at den var stygg, for den holdt meg varm. Du føler deg så naken når du går bare i en tynn genser, sier Orleo Dardan Berisha (24) fra Sandefjord. 

I 1999 var han én av nesten 8000 flyktninger som kom til Norge fra Kosovo. Sammen med mor, far og tre brødre hadde han flyktet via Montenegro, Albania og Italia til Norge. De hadde reist til fots, med gummibåt, minibuss og til slutt med ferge. 29. mai kom de til Larvik.

Orleo husker at han frøs, men at han endelig følte seg trygg. Det virket som nordmenn ikke hadde bekymringer.

TRYGG: – Her har jeg funnet fred. Det er norsk sommer, ingen bekymringer, sier Orleo Dardan Berisha om dette bildet tatt sommeren 2000 eller 2001 under en tur til Tusenfryd. FOTO: PRIVAT
TRYGG: – Her har jeg funnet fred. Det er norsk sommer, ingen bekymringer, sier Orleo Dardan Berisha om dette bildet tatt sommeren 2000 eller 2001 under en tur til Tusenfryd. FOTO: PRIVAT

– Ikke en byrde

I dag er skinnjakken hans svart og akkurat passe stor. Ingen kan se på ham at han våren 1999 holdt på å drukne under flukten fra krigen i Kosovo. Men det vil han at folk skal vite.

Forrige fredag delte han historien sin med sine venner på Facebook og skriver dette om flyktningene fra Syria:

Jeg føler deres redsel og frykt, men jeg føler også deres håp. Jeg har gått igjennom akkurat det samme, men da ønsket Norge meg velkommen. Jeg håper du som enkeltindivid ønsker de syriske flyktningene velkommen og tar de imot med medmenneskelighet slik du gjorde med meg, da lover jeg deg at de kommer til å gi noe tilbake.

– Jeg vil at vennene mine meg skal assosiere flyktningene med meg, en person de kjenner og liker. Jeg vil at de skal stoppe opp og skjønne at flyktningkrisen er alles problem. Vi har alle har et ansvar. Vi må ikke se på flyktningene som en byrde, men som en ressurs, forklarer han.

24-åringen bor nå i Oslo og jobber som apotektekniker og frilansskuespiller.

– Jeg har utdannelse og jobb, og jeg bidrar i det norske samfunnet. Det har jeg vært veldig opptatt av, sier Orleo.

UNG SKUESPILLER: Mens familien bodde på asylmottaket i Stokke begynte Orleo med teater. Her er han under en forestilling med teateret Stella Polaris i 2000 eller 2001. FOTO: PRIVAT
UNG SKUESPILLER: Mens familien bodde på asylmottaket i Stokke begynte Orleo med teater. Her er han under en forestilling med teateret Stella Polaris i 2000 eller 2001. FOTO: PRIVAT

Integrert på SFO

Han er full av lovord om menneskene han møtte da han kom til Vestfold som åtteåring. Firebarnsfamilien bodde på et asylmottak i Stokke i tre år. Orleo begynte på skolen og gikk på SFO.

– Det var på SFO jeg ble virkelig integrert! Jeg lærte så mye om Norge, forteller han. Han husker påskeforberedelser, pepperkakebaking og ordet «kjæreste».

– Jeg synes det var et veldig morsomt ord. En av dem som jobbet på SFO spurte alltid: «Har du fått deg kjæreste?» Og jeg bare lo hver gang, ikke på grunn av spørsmålet, men fordi jeg synes det var så rart ord.

Han begynte på turn og fotball og var med på teater. Han husker turer til til Dyreparken i Kristiansand og Tusenfryd.

– Asylmottaket tok oss med på flere turer, sikkert for at vi skulle glemme det vi hadde opplevd. Vi ble så godt tatt imot, sier Orleo.

Rørt av engasjementet

16 år etter at han selv kom til Norge, blir han rørt av engasjementet for flyktningene som kommer til Norge.

– Det er så fint å se det store engasjementet. Jeg blir inspirert og glad. Vi er forpliktet til å hjelpe mennesker som er i nød, sier han og trekker frem Facebook-gruppen Refugees Welcome to Norway, som i løpet av et par uker har vokst til over 85.000 medlemmer.

– Det finnes mange fine mennesker og små gester kan bety veldig mye, sier han.