Alt med puls snur seg etter denne!
Lamborghinis nye superbil er noe helt utenom det vanlige.
De fleste av oss har sikkert drømt om en eller annen superbil. Vel vitende om at det i utgangspunktet aldri vil bli aktuelt å en gang sitte i én. Derfor er det slags drøm som blir til virkelighet, når en vaskeekte Lamborghini Huracan er med hjem på test.
Alle som har vært nyforelsket, vet hvilke sterke og merkelige følelser det kan gi. Blandingen av ubehag, lykke, håp og forventning, som du ikke er i stand til å styre selv. Når hårene på armen reiser seg bare du ser vedkommende, når hjertet banker ukontrollert, du blir svett i hendene og mumler, setter ordene i halsen og rødmer når du egentlig forsøker å være så kul som du bare kan.
Slik er det for en som har gått rundt og lekt med, kikket på, lest om og sett på biler i hele sitt liv, og så plutselig får anledning til å teste en av bilverdens aller råeste kreasjoner: En Lamborghini. Ikke en hvilke som helst modell, heller, men den aller nyeste. Huracan. Oppkalt etter en orkan. Det sier kanskje sitt …
Les også: Her går de løs på superbilen med slegge
Kan dette med navn
Det italienske superbilmerket har alltid vært flinke til å gi modellene sine kule navn. Countach er et begrep for alle og en hver av oss som var unge på 80-90-tallet, Diablo trenger neppe noe ytterligere forklaring – og Aventador er også ganske betegnende.
Men Huracan er min favoritt. Det navnet forplikter.
Når jeg ser bilen i virkeligheten, er jeg imidlertid ikke et øyeblikk i tvil om at dette er et maskineri som kan forsvare betegnelsen. Lett. Det er som om den prøver å advare meg litt, allerede med sitt blotte nærvær: ”Jeg er bygget for fart. Seriøs fart. Du gjør lurt i å behandle meg med en god dose respekt.”
Om jeg ikke visste bedre, kunne jeg tro at det var en kreasjon fra en av de siste Star Wars-filmene. Den har det typisk Stealth-designet som preger mange av Lamborghini-modellene. I flybransjen brukes det for at flyene skal gå under radaren og kunne snike seg innpå fienden.
Men i bilverden er det egnet til alt annet enn å gjøre deg usynlig. For noen – enten det er venn, fiende eller svigermor, skal det vise seg. Har det puls, så snur det seg etter denne bilen – menn, kvinner, barn, gamle, hunder eller fugler, alle er like i møtet med den italienske superbilen.
Luke Skywalker i passasjersetet?
Jeg blir derfor lettere andektig når jeg får overlevert nøkkelen. Det går sakte opp for meg at denne daten med en Lamborghini, som jeg knapt har turt å drømme om siden jeg klistret opp min første Lamborghini-plakat på gutterommet i 1985, er en realitet.
Saksedører har den riktignok ikke, men utover det er det absolutt ingenting med utseendet som kan skuffe meg.
Så er det bare å krype inn. Og du må krype. Men vel på plass, med rumpa en middels tykk pannekake unna asfalten, er det romskipfølelse igjen. Dette er en cockpit. Jeg sitter halvveis og venter på at Luke Skywalker eller selveste Chewbacca, skal dumpe ned i nabosetet og be meg få opp farten, så ikke den onde Darth Wader slipper unna ...
Les også: Noen får denne millionbilen til jul ...
Barnslig? Ja, og takk for det!
Midtkonsollen som deler cockpiten i to er høy, og midt på er det et rødt deksel som må vippes opp for å gi tilgang til startknappen. Noen vil sikkert si at det er en håpløs gimmick. Barnslig. Og til det første må jeg bare riste på hodet. Synes du det, har du ikke skjønt poenget med disse bilene. Hva angår at det er barnslig, kan jeg rett og slett bare si meg 100 prosent enig. HERLIG barnslig. Det bidrar til å gi den litt spesielle følelsen.
Og sånn skal det være. Dette er en opplevelse, like mye som et framkomstmiddel.
Så er det bare å trykke, vente et tidels sekund i endeløs spenning, før bensinen tenner og motoren våkner med et høyt, grettent snerr. O lykke! Gåsehud har aldri vært mer intens noe sted i verden enn akkurat her og nå. Jeg har ganske enkelt en fullverdig pels over hele kroppen.
Herre min skaper, for en fart!
For å sette bilen i bevegelse, må den høyre spaken bak rattet trekkes mot meg. Da går den i gir. En lett touch på gasspedalen, og vi er på vei.
Jeg har etter hvert fått kjøre ganske mye morsomt, men ingenting kan måle seg med den første turen i denne bilen.
Det blir en hel del knoting med blinklysene i første kryss, betjening er helt annerledes enn i noen annen bil jeg har kjørt. Men så er det bare å kjøre i vei, i retning Drammen.
På motorveien er det åpenbart at mange av de som bare får møte denne bilen i trafikken, blir omtrent like ekstatiske som meg. Det vinkes, pekes, glises, blinkes med lys, filmes med mobiler og vises tommel opp. Felles er at ALLE, absolutt alle, er glade og positive.
Ingen ser strengt på meg og bilen. Ingen retter opp en pekefinger, eller rister på hodet.
Les også: Endelig – denne skal erstatte tidenes mest solgte
Ganske mange skal ha meg til å gi gass, faktisk. Helst mens de filmer med mobilen ut av vinduet. Jeg har aldri har jeg opplevd maken. Det er helt strålende. Kanskje ikke hvis dette er bilen du selv eier og kjører regelmessig, men å få oppleve det en dag eller to, er noe jeg unner alle å prøve.
Et bestemt trykk på høyre pedal, og den jevne summingen fra motoren, som ligger og rister omtrent to centimeter bak skuldrene mine, går over i et sint hyl. Girkassen girer ned, og bakenden setter seg, i det alle fire hjul klamrer seg fast og vi skyter fart.
Herre min skaper, for en følelse! Det er bare å innse, først som sist, at denne bilen må kjøres på bane, eller autobahnen, for kunne testes ordentlig. Den er et illsint beist. Rett og slett akkurat det Lamborghini bruker i logoen sin – en okse!
Støy og bakkeklaring
Under vanlig kjøring er den faktisk veldig sivilisert. Joda, det er mye dekkstøy i kupeen. Og den er veldig lav, så du må huske på å heve fronten før de verste fartshumpene.
Komforten er også litt under pari, så snart veiene blir ujevne. Noe de jo ofte blir i Norge.
Men det går faktisk an å leve med denne bilen i hverdagen.
Girkassen er så rask at du selv i full akselerasjon ikke merker girskiftene. Du bare hører det. Akselerasjonen er så lineær at det minner mest om en Tesla. Jeg skulle egentlig gjerne hatt litt mer følelse av dramatikk og riv ved girskiftene. Det blir nesten for kontrollert.
Styrefølelsen og veigrepet er ellers på et nivå jeg ikke har kjent i noen annen bil. Svingete veier rundt Tyrifjorden er en lek! Huracan biter seg fast og glefser seg fram i det du kommer ut av svingen. Et trekk i venstre girspak bak rattet, og den henter opp enda mer turtall og mer krefter. Så det er sånn det føles å være et prosjektil på vei ut av munningen på et maskingevær, ja!
Men takket være restriktive fartsgrenser, får vi naturligvis aldri gitt denne bilen de utfordringene vi gjerne vil. Og på ingen måte utfordret grensene. Det vi imidlertid kan slå fast, er at dette er i en klasse for seg. Både ytelsene og kjøregenskapene. Huracan lever opp til utseendet – og det er sannelig ikke verst ...
Les også: Nå selger de biler som aldri før!
Tynget av angst
Etter mange timer på landeveien, omtrent Buskerud rundt, og når solen har gått og lagt seg, er det til slutt tid for å parkere. Hjemme. En Lamborghini i oppkjørselen. Det er nesten ikke til å tro. Men der står den.
Og når jeg står opp i morgen, så står den der fortsatt. Klar til innsats.
Snart er det tid for ukens handletur med svigers!
Anne Møller heter svigermoren min. Hun har aldri hatt sertifikat, men har gjennom årene fått et bevisst forhold til biler likevel. Stadig blir hun plukket opp av meg i en eller annen testbil, i forbindelse med ukens handletur. Og da er hun ikke redd for å dele sine meninger om doningen.
Men reaksjoner da hun uten forvarsel ble plukket opp av en Lamborghini Huracan, skulle jeg ønske var festet på video. Hun stopper midt i oppkjørselen, og blir bare stående med svære øyne.
Først når jeg ruller ned vinduet og hun ser at det er svigersønnen som sitter bak rattet, tør hun å nærme seg bilen.
– Hva er detta for noe ´a? Den var stygg, er 30-sekundersdommen hennes. Akkurat, ja ...
Åååååå herregud!
Jeg har for lengst lært meg at det ikke tjener noen hensikt å gå inn i en lang diskusjon med svigermor. Mener hun bilen er stygg, er det ikke noe jeg kan gjøre for å endre på det.
Men inntrykket blir litt bedre når hun får kommet seg ned i passasjersetet.
– Den var flott inni da! Minner om Audi, sier hun. Som sagt, hun har vært med i mange testbiler. Og interiøret ER likt Audi sitt – fordi det jo er Audi som står bak Lamborghini.
– Ååååååååå herregud! Uæææææææ! Åååååå!
Svigermor har fått prøve akselerasjonen til en rekke testbiler. Men rykket, lyden og følelsen til en Huracan i fullt firsprang, overgår alt annet.
– Du og du! Det gikk fort, smiler hun fornøyd.
Les også: Nå har Tesla begynt å ta superbil-skalpene
Handleposene
Så er det handling. Småskjelven går hun inn i butikken og kommer ut igjen med fire bæreposer. Det er akkurat to for mye, skal det vise seg. I bagasjerommet, som til Annes store overraskelse er foran, er det bare plass til to. Men de to andre får plass i fotbrønnen på passasjersiden.
– Den er vel ikke helt ideell til handling, slår hun fast, da trengs det noe mer praktisk, kanskje en .... UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!
Lyden av motorbrøl og svigershyl blandes når vi tømmer første- og andregir. Dette er ikke bilen du skal sitte og diskutere praktiske egenskaper i ...
Høye skuldre
Så går testperioden ubønnhørlig mot slutten. Eventyret skal ta slutt, og bilen leveres tilbake. Tro det eller ei, men det er faktisk med en vis lettelse at jeg leverer den.
Jeg har hatt høye skuldre siden dagen før, da jeg fikk nøkkelen. Livredd for alt som kan gå galt, nervøs for enhver som kom i nærheten av bilen på parkeringsplassen og nedtynget av angst for at noe skal gå galt mens jeg låner den. Den koster tross alt mer enn en flott enebolig med utsikt, her hjemme i Modum. Rundt 3,1 millioner kroner letter den kontoen din for …
Når jeg nå skal levere den tilbake, uten en skramme, uten en bot eller prikker i sertifikatet og uten at noe er gått galt, er jeg det derfor en god porsjon lettelse med i bildet. Endelig kan jeg sette meg ned og tenke tilbake på og glede meg over hva jeg har vært så uendelig privilegert å få oppleve.
Den gleden kommer ikke til å ta slutt på en god stund enda …
Se video: Filmer at de kjører Lamborghini i 336 km/t – så smeller det