Se den enorme mobbeforskjellen!

134 mobbesaker gransket i Norge  1300 mobbesaker gransket i Sverige

I Norge er det de ulike fylkesmennene som har ansvar for at skolene håndterer mobbing. I Sverige har et nasjonalt mobbeombud samme jobb. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 fortalte søndag kveld den svært graverende historien om hvordan ei åtte år gammel jente ble utsatt for vold og grove seksuelle overgrep av medelever i skoletiden.

– Jeg mener denne saken burde vært etterforsket, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

MOBBEOMBUD: Mobbeombud Caroline Dyrefors Grufman (t. v) og utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus Grethe Hovde Parr. Foto: TV 2
MOBBEOMBUD: Mobbeombud Caroline Dyrefors Grufman (t. v) og utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus Grethe Hovde Parr. Foto: TV 2

I ettertid har jenta fått voldsofferstatning, foreldrene har politianmeldt skolen for brudd på opplæringsloven, men saken er henlagt etter bevisets stilling. Det er ikke startet politietterforskning mot enkeltpersoner og skolen har ikke satt inn spesielle tiltak som følge av saken.

Fylkesmannen visste ikke om saken

I Norge er det det Fylkesmannen som skal gripe inn når skolene svikter i mobbesaker – men fylkesmannen i Oslo og Akershus visste ingenting om det som hadde skjedd med den 8 år gamle jenta.

– Politiet varsler ikke oss om det, sier Grethe Hovde Parr, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

– Hvem er det som skal varsle dere?

– Det er ingen som varsler oss om sånne saker. Det finnes ingen varslingsrutiner for dette som jeg kjenner til, sier Hovde Parr.

Hun fikk ikke vite om overgrepet før faren spurte hvordan de hadde fulgt opp overgrepsskolen. Men da gjorde de heller ingenting. 

– Vi har svart på den henvendelsen og tatt det med de opplysningene i vår vurdering av hvor vi skulle gå på tilsyn, men vi har ikke vært på tilsyn på den skolen.

Har hatt tilsyn i fire av 60 saker

Den alvorlige overgrepssaken var ikke viktig nok til at de dro på tilsyn til skolen. Hittil i år har fylkesmannen i Oslo og Akershus fått rekordmange 60 klager fra fortvilte foreldre på sitt bord. De har bare hatt kapasitet til å gjennomføre tilsyn i fire av sakene.

På grunn av manglende tilsyn, så har det heller aldri fått konsekvenser for skolene. fylkesmannen i Oslo og Akershus har aldri byttet ut en skoleledelse, aldri gitt sanksjoner eller politianmeldt en sak. 

Derfor mener mange at det er behov for et nasjonalt mobbeombud i Norge fordi Fylkesmannen ikke fungerer. 

Har du eller noen du kjenner opplevd å ikke få den hjelpen som trengs i en mobbesak? Ta kontakt med TV 2s journalist her

I Sverige granskes alle saker

Vi trenger ikke å bevege oss lengre enn til nabolandet for å se hvordan et nasjonalt mobbeombud fungerer.

I Sverige kom en ny lov for barn og elever 1. april 2006. Loven forbyr all diskriminering og annen krenkende behandling i skolen. Siden da har de hatt et eget Barne- og elevombud (BEO), også kalt Mobbeombud. Det er Caroline Dyrefors Grufman som har jobben til alle Norges fylkesmenn, nemlig å sørge for at skolene tar skikkelig hånd om sine mobbesaker.

– Hvis man som elev eller forelder prøver å prate med læreren eller rektor, men føler at man ikke blir hørt eller tatt på alvor, så skal man ta kontakt med oss med en gang, sier Dyrefors Grufman.

Iverksetter strakstiltak

Det er de mest alvorlige sakene som havner på mobbeombudets bord, og i fjor gransket de over 1300 mobbesaker, mens i Norge ble bare 134 saker ettergått.

I de aller verste sakene, tilsvarende hva den norske jenta på åtte år opplevde, så ville mobbeombudet nedfelt en granskningsgruppe og umiddelbart iverksatt tiltak. 

– Ofte kan vi reise ut dagen etter eller noen dager etter at vi har fått inn en klage, og treffe eleven, foreldrene, læreren og rektoren for å være helt sikker på at mobbingen ikke fortsetter, sier hun. 

Mobbeombudets myndighet er sterk. I fjor bøtela hun nesten 900 skoler, og krevde erstatning for rundt 50 elever. Hvis skolene ikke er samarbeidsvillige, så tar hun sakene videre til domstolen. Det har hun måttet gjøre i 14 tilfeller. 

– Skolene blir tvunget til å ta saker på alvor

Antallet saker øker for hvert år, men det betyr nødvendigvis ikke at det blir mer mobbing, mener ombudet, men at elever og barn blir flinkere til å anmelde. Rektor på Blommenberggskolen i Stockholm mener ordningen tvinger skolene til å ta mobbesaker på alvor.

– Det er jo som en sikkerhetsressurs for elever og foreldre for hvis man opplever at skolens arbeid ikke fungerer. Da har man muligheten til å få det gransket. Det tror jeg setter press på skolen til å ha et fungerende arbeid rundt mobbing, sier Jenny Stanser, rektor på Blommenbergsskolen. 

Elevene føler seg tryggere

Også elevene på ungdomsskolen forteller at de føler seg ekstra trygge når de vet at de har et nasjonalt hjelpeorgan å henvende seg til. 

– Vi vet hvor vi skal gå hvis vi trenger hjelp. Jeg ville nok først og fremt prøvd å gå til læreren min hvis jeg opplevde mobbing, eller så at noen andre ble mobbet, men det er godt å vite at det er flere som kan hjelpe hvis man ikke får det på skolen, sier Lee Ridelius (14). 

Han opplever at det har blitt mindre mobbing etter at mobbeombudet ble innført, fordi skolene har stort fokus på forebygging.