Bjørn Tore (77) fikk ikke vite at han var døende

ELVERUM (TV 2): – De gamle er blitt sykehusets underklasse, sier professor Torgeir Bruun Wyller.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da kreftsyke Bjørn Tore Bryn ble lagt inn på sykehus med lungebetennelse, fikk han verken tilstrekkelig smertelindring for kreftsvulstene, eller ble fortalt at han snart skulle dø.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle fortelle hans historie. Og i hvert fall ikke slik den ble. Det føles helt uvirkelig, sier sønnen Svein Bryn til TV 2. 

Saken ble først omtalt av Østlendingen.

Det er snart ett år siden Svein Bryn mistet faren sin. Bjørn Tore Bryn, journalist, historieforteller og NRK-veteran.

– Dette må vi klage på

Da sykehjemmet tok i mot den kreftsyke 77-åringen som ble sendt fra Elverum sykehus, reagerte de ansatte på sykehjemmet. De mente Bjørn Tore Bryn var langt sykere enn det som sto i papirene som fulgte med fra sykehuset.

MISTET FAREN: Svein Bryn mener faren fikk for dårlig behandling før han døde.  FOTO: TV 2
MISTET FAREN: Svein Bryn mener faren fikk for dårlig behandling før han døde. FOTO: TV 2

Fire dager senere døde Bjørn Tore Bryn.

– Vi oppdaget at noe var unormalt etter at han døde, forteller sønnen som brukte flere måneder på å komme til bunns i hvilken behandling faren faktisk fikk mens han var innlagt på sykehuset.

For etter at Bjørn Tore Bryn døde den 13. september i fjor, ble familien oppmerksom på at det var gått en avviksmelding fra sykehjemmet til sykehuset. Svein Bryn, som på dette tidspunktet ikke visste hva en avviksmelding var, begynte å undersøke.

– Vi hadde jo en mistanke om at ting ikke var som det skulle være, men vi er ingen sykehuseksperter. Dette må vi klage på, Svein, var det siste han sa til meg, sier sønnen.

30 forskjellig leger og sykepleiere

Bryn ba sykehuset om å utlevere hele farens pasientjournal, og fant ut hvordan faren var blitt behandlet. 

– De hadde gitt faren min elendig behandling. De hadde rett og slett ikke oppdaget at han var døende i den siste fasen i livet hans, sier Bryn.

I løpet av de 16 dagene Bjørn Tore lå på sykehuset var det 30 forskjellig leger og sykepleiere som skrev i journalen hans. 

– De fleste av dem skrev en gang. Det betyr også at det var tilsvarende mange som var involvert i behandlingen av faren min der. Han som skrev epikrisen hadde aldri truffet faren min noen gang, forteller han.

Har du eller noen i din familie opplevd noe lignende? Ta kontakt med vår journalist her. 

Følte han ble torturert 

LED: Bjørn Tore Bryn døde bare fire dager etter han ble skrevet ut av sykehuset. FOTO: PRIVAT
LED: Bjørn Tore Bryn døde bare fire dager etter han ble skrevet ut av sykehuset. FOTO: PRIVAT

Bjørn Tore Bryn hadde kreft med spredning til skjelettet, mens årsaken til at pensjonisten ble lagt inn på sykehuset var en lungebetennelse. Sønnen forteller at sykehuset behandlet lungebetennelsen - uten å ta hensyn til kreftsvulstene i ryggen.

– Han led, han følte han ble torturert på sykehuset. De forsøkte å få ham til å være oppe. Altså å sitte oppe, gå oppe. Det er bra for en som har lungebetennelse. Det er ikke bra for en som har kreft med spredning nedover i ryggen.

Familien forteller at de heller ikke fikk vite at han var så nær slutten på livet.

– Han ble aldri fortalt at han var døende. Han visste at han hadde kreft. Han visste at han var syk. Han trodde han skulle hjem, at han skulle innom sykehjemmet og hvile litt. Vi fikk heller ingen beskjed på sykehuset om at han var døende.

På sykehjemmet så legen derimot med en gang at livet gikk mot slutten. Umiddelbart satte de i gang smertelindring for livets siste fase.

Anne-Lene E. Arnesen er pasient- og brukerombud i Buskerud.  FOTO: TV 2 / TV 2
Anne-Lene E. Arnesen er pasient- og brukerombud i Buskerud. FOTO: TV 2 / TV 2

– Alle medisiner vekk og morfin rett i blodet. Da forsvant han for oss men han slapp smertene, forteller Bryn.

Brutt loven 

Familien klaget saken inn for Fylkesmannen i Hedmark, som konkluderte med at sykehuset hadde brutt spesialisthelsetjenesteloven på flere punkter.

I en redegjørelse til Fylkesmannen skriver sykehuset:

«Ledelsen ved sykehuset på Elverum understreker at behandlingen av saken ikke er endelig avsluttet, men sier at de tar tilbakemeldingen fra de pårørende og Fylkesmannen i Hedmark svært alvorlig. Dette har allerede ført til endringer av rutiner, og vil bli gjenstand for ytterligere endringer og forbedringer.»

– Jeg mener at han fikk en uverdig avslutning på livet, fordi sykehuset ikke så hele pasienten og behandlet hele pasienten.

Klassedeling

Dette må vi klage på, Svein, var det siste han sa til meg
Svein Bryn

Både leger og flere pasientombud TV 2 har snakket med mener det er en klassedeling på norske sykehus - der eldre mennesker ofte verken får god nok - eller verdig behandling.

Anne-Lene E. Arnesen er pasient- og brukerombud i Buskerud. På kontoret i Drammen forholder hun seg oftere enn hun ønsker til klagesaker som handler om en svikt i behandlingen av eldre pasienter på sykehusene i hennes distrikt.

Hun tror likevel det er de færreste av eldre pasienter eller pårørende som har overskudd til å klage når noe går galt.

– Det vi ser av de som tar kontakt for oss er at kompleksiteten hos de eldre er en utfordring for helsevesenet. De blir ikke tatt på alvor, de for ikke tid nok det blir vanskelig å diagnostisere og utredningen er ille alltid gode nok, sier Arnesen. 

Hun mener dagens system er tilpasset en 30-åring. 

– En på 70, 80 eller 90 år passer ikke inn i boksen. Altså i beste fall så får det jo den konsekvensen at man opplever forsinkelser ubehag med feil medisinering forlenget sykehusopphold utrygghet. I verste fall så fører det jo til dødsfall, sier pasientombudet i Buskerud.

– Og derfor blir det en klassedeling der de gamle kommer dårlig ut, sier hun til TV 2.

Omfattende behandling

Torgeir Bruun Wyller er professor i geriatri (eldremedisin) ved landets største geriatriske avdeling ved Oslo universitetssykehus.

– Fordi de gamle er oftere syke, har større og vanskeligere helseproblemer så trenger de en annerledes behandling. De trenger ofte en mer omfattende behandling og mer krevende behandling. Det får de ikke. Og det gir et klassedelt helsevesen, slår Bruun Wyller fast.