ÅPNER SEG: Claus Lundekvam åpner seg i ny bok. Foto: Montasje/Scanpix
ÅPNER SEG: Claus Lundekvam åpner seg i ny bok. Foto: Montasje/Scanpix

Lundekvam i ny bok: – Alkoholiker, narkoman og sexavhengig

Tidligere fotballspiller Claus Lundekvam legger alle kortene på bordet i sin nye bok «En kamp til». I boken forteller han brutalt ærlig om sin avhengighet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Mer og mer ga jeg tømmene over til Dyret, til Dyret red meg og ikke omvendt», skriver Lundekvam i boka som i disse dager gis ut av forlaget Cappelen Damm.

42-åringen forteller om sine første møter med alkohol og narkotika. Møtene med morfin, kortison og sterke smertestillende tabletter for å lindre smertene etter utallige skader på fotballbanen.

«Det hadde kanskje ikke blitt et problem for alle, men ble det for meg. Jeg slapp å føle. Tunge tanker bare forsvant. Jeg seilte av gårde på min rosa sky.»

Boka er ført i pennen av Thomas Karlsen.

«Der og da skjønte jeg det ikke, at jeg var lite annet enn en blåkopi av andre narkomane – jaget som en besatt etter å gjenoppleve den første high'en, som en hund etter sin egen hale.», beskriver den tidligere Southampton-proffen.

Ifølge BT.no ble den tidligere Premier League-proffen aldri lei av å feste.

«Bilene, båtene, luksusferiene, festene i London – jeg fortjente det, alt sammen. Jeg skulle skvise ut enda mer. Mer fest, mer sex, mer rus», skriver han.

Notorisk utro
I tillegg til narkotika, forteller Lundekvam at sex ble en avhengighet han slet med i nesten to tiår.

«I nitten år var jeg notorisk utro. At folk visste hvem jeg var, ga meg en følelse av uovervinnelighet, av å være hevet over moral og etikk, av at folk rundt meg var der for meg. Ble jeg avvist, gikk jeg videre til neste dame, helt til jeg fant noen som var villig.», heter det i boka.

Han forteller også om sine første besøk på bordeller.

«Har lekt med tanken de siste månedene. Lurt på hva dette er. Nå sitter verdens vakreste hore her og spør om jeg vil prøve. Hva har jeg å tape? Skal uansett ikke på trening i morgen. Eller i overmorgen, eller neste uke – det er juli 2007, og flere måneder til jeg i det hele tatt kan løpe etter en ball igjen. Egentlig skulle jeg spilt  testimonialkamp om et par uker, men i en av sesongens siste seriekamper falt jeg forkjært og slet av to ankelsener og kampen har derfor blitt utsatt til neste sommer», skriver han.

Han forteller også om da han krasjet i fylla. Han ble arrestert og blodprøven viste at han hadde hatt en promille på 1,85. Han benektet at han hadde noe med krasjet å gjøre.

«På netthinnen flimrer bilder av det som skjedde. Jeg står der og må pisse noe så jævlig. Politidamen sier jeg pent må vente. Jeg sparker etter henne – arrogante drittkjerring, pisse i buksen, er det dét hun syns jeg skal gjøre? Et halvt sekund senere ligger jeg på magen med et kne i ryggen og håndjern, blir revet opp fra den våte asfalten og presset ned i baksetet på en politibil. Og senere: lyden av jerndøra idet den går igjen bak meg, bolten som går ned. Skrikingen på gangen utenfor, av andre som også skal tørke opp», står det i boken.

Flytte fokus
Videre skriver Lundekvam om at han stilte opp i ukeblader og aviser, viste fram barna, bilene og eiendommene for å flytte fokus bort fra avhengigheten.

«Slik klarte jeg å skjule den andre siden av meg.», skriver han.

Etter å ha flyttet hjem til Bergen fikk Lundekvam flere tilbakefall. Det ble flere innleggelser, både på rusavvenning og psykiatriske avdelinger.

På avrusningsklinikken i Telemark var han bestemt på å gjøre slutt på alt, og Lundekvam forteller i boken at han prøvde å ta sitt eget liv, skriver BT.no.

Det var ikke første gangen han vurderte å ta livet sitt.

Ville ta sitt eget liv
Første gangen tok han inn på samme hotellrom han og konen Nina bodde på da de kom til Southampton for første gang. Planen var å drikke seg ihjel.

Da Nina tok med seg døtrene og dro hjem til Bergen, kom tankene tilbake. Han booket en billett til Rio de Janeiro og skulle forsvinne. Han ringte hjem til foreldrene og tok farvel.

«Mamma, det er meg. Jeg ringer for å ta farvel. Jeg orker ikke mer nå. Jeg legger på, og så er det slutt på meg. Si farvel til pappa fra meg. Si til ham at jeg er lei for at det ble sånn.»

Lundekvam ble hentet til Southampton fra Brann høsten 1996. I de 12 årene som fulgte spilte han mer enn 400 kamper for den engelske toppklubben. 

Kom tilbake med kulemage
I tiden i Southampton ble han god venn med blant andre Matthew Le Tissier. Southamptons store fotballhelt. Mannen som kunne gjøre hva han ville med ballen, men ikke løp en meter mer enn han måtte.

Og Lundekvam innrømmer at heller ikke han fulgte treningsprogrammene han fikk i oppdrag å følge om sommeren.

«Seks uker senere har jeg ikke løpt en meter. Jeg er på ingen måte den eneste, hele spillergruppen ser ut som om den har gått på Le Tissier-dietten i sommer: Big Mac til frokost, lunsj og middag, noen kommer til og med tilbake med kulemage. Sånn er det hvert år – alt som minner om fysisk aktivitet nedprioriteres, og prisen er den samme, hver eneste gang: Et blodslit av en annen verden. Har nesten ikke pust, ligger på gresset etter endt trening med nøyaktig de samme selvransakende tankene som i fjor. Et par løpeturer, noen situps og armhevinger hver morgen, jeg hadde da virkelig tid til det?»

42-åringen fra Austevoll utenfor Bergen står med 40 landskamper for Norge – den siste i september 2005.

Vi gjør oppmerksom på at Claus Lundekvam har en frilanskontrakt med TV 2 Sporten.