Det skjer hver dag – vet du hvordan du skal reagere?

6.500 påkjørsler hvert år.

Noe av det første du må gjøre, om du har vært uheldig og kjørt på et dyr, er å ringe viltnemnda. Illustrasjonsfoto: Ole-Mathis Lien
Noe av det første du må gjøre, om du har vært uheldig og kjørt på et dyr, er å ringe viltnemnda. Illustrasjonsfoto: Ole-Mathis Lien

De aller fleste av oss har i det minste opplevd en "nesten-påkjørsel" av et dyr langs veien. En liten bevegelse i mørket langs veien, som kun oppfattes i øyekroken, og så hjertebanken når en skjønner at det faktisk var veldig nære å være en påkjørsel av skogens konge, eller et annet dyr. 

Mange andre har opplevd den særdeles ugreie opplevelsen å faktisk treffe et dyr med bilen. Årlig blir det i Norge påkjørt 6.500 hjortedyr (elg, hjort, reinsdyr, rådyr) av bil, MC, eller tog, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 18 hjortedyr kjøres i hjel hver dag.

Resultatet er store forsikringsutbetalinger og mye lidelse for både dyr og mennesker.

Dette er faktisk en situasjon du bør vite hvordan du håndterer, til det beste både for deg og dyret.

Les også: Slik får du varsel - lenge før du ser elgen

Mest vanlig på kvelden

– I forbindelse med viltpåkjørsler blir folk forvirret. De blir stresset, og vet rett og slett ikke hva de skal gjøre. Heldigvis finnes det et godt trent korps av godkjente ettersøkshunder som kan spore opp og avslutte dyras lidelser så raskt som mulig, sier jaktkonsulent Roar Lundby i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

Det er størst risiko for å kjøre på dyr etter mørkets frembrudd. Flest viltpåkjørsler skjer mellom klokka 19 og midnatt.

– Å senke farten, kan ha litt å si, men av og til har man ingen sjanse til å unngå påkjørsel. Dyrene kan komme veldig fort. I mørket er det ekstra vanskelig. Det er ikke sikkert at du ser elgen selv om den står i grøfta, sier Jan Erik Olbergsveen.

Ring politiet

Olbergsveen er Norges kanskje mest erfarne «ryddegutt» etter viltpåkjørsler. I over 15 år har han rykket ut med ettersøkshund for å begrense dyrs lidelser.

– Noe av det første du må gjøre er å ringe politiet på 02800. Da blir du satt videre til kommunens ettersøkingsmannskap. Det skal du gjøre hvis dyret er dødt eller skadet, men også dersom du er usikker på om du traff noe, sier Olbergsveen.

Viltnemndene får ofte diffuse meldinger om hvor dyr blir påkjørt. Dermed er det ofte vanskelig å finne de påkjørte dyra. Det gjelder særlig når dyr har fått skader, men stikker fra skadestedet og blir liggende et annet sted og lide.

– Har du ikke anledning til å vente på åstedet til ettersøksmannskapet dukker opp, er det viktig at du merker en busk på stedet med en plastpose eller et gult bånd. Slike egne bånd kan du for eksempel få på bensinstasjoner, sier Olbergsveen.

Les også: Slik unngår du elgpåkjørsel

Bruker hunder

For å spore opp de skadede dyrene raskest mulig bruker viltnemndene spesialtrente ettersøkshunder.

– Vi er hjelpeløse uten ettersøkshunder. Deres neser er mye bedre enn våre. Takket være dem, tar det sjelden mer enn to timer å spore et skadet dyr, sier Olbergsveen, som selv bruker sin trofaste jakthund i tjenesten.

Det finnes over 10 000 godkjente ettersøkshunder i Norge. Norges Jeger- og Fiskerforbund står for opplæring og kursing av hunder og førere. Dette er nemlig de samme hundene som storviltjegere bruker for å finne skadeskutte dyr under jakta.

– Under jakt på elg, hjort og rådyr skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Hovedmålet er å sikre en human jaktutøvelse, bidra til et effektivt søk og avlivning av skadde dyr, samt gi jegeren en reell mulighet til å finne døde dyr som han ikke klarer å finne uten hjelp av hund, sier Roar Lundby i NJFF.

Avlive selv?

Mattilsynet jobber for å fremme dyrevelferd i Norge. De vektlegger også hundenes betydning for å minske dyrenes lidelse.

– For å finne et skadet påkjørt dyr hurtig er det kritisk viktig at man har tilgang på gode ettersøkshunder. Heldigvis stiller svært mange storviltjegerne opp med hunder som er drevne i faget, sier seniorrådgiver Harald Øverby i Mattilsynet Region Øst.

Dersom det påkjørte dyret åpenbart ikke kommer til å bli friskt igjen, kan det bli aktuelt at sjåføren avliver dyret selv, spesielt dersom politiet eller viltnemnda ikke kan komme raskt.

– Dette bør bare gjøres i samråd med politiet. Å avlive en elg er mye vanskeligere – og farligere – enn å avlive en due. Det er viktig at det er kompetente personer som avliver. Bare erfarne jegere bør avlive storvilt, sier Øverby.

Å forlate et mulig skadet dyr uten å varsle, kan være straffbart.

– Enhver som påtreffer et sykt, skadet eller hjelpeløst dyr har en lovfestet plikt til å hjelpe. Det gjelder ikke bare dersom det er du som har kjørt på dyret, men også dersom du kommer ut for dyr som åpenbart er skadet, sier Øverby.

Se video: Filmet flyvende elg etter påkjørsel!