KLAR FOR PREMIER LEAGUE-DEBUT: Joshua King, her fra en duell med Maurice Edu under treningskampen mot Philadelphia Union 14. juli, er en av Norges få representanter i den kommende sesongen i Premier League. Foto: Mitchell Leff/AFP
KLAR FOR PREMIER LEAGUE-DEBUT: Joshua King, her fra en duell med Maurice Edu under treningskampen mot Philadelphia Union 14. juli, er en av Norges få representanter i den kommende sesongen i Premier League. Foto: Mitchell Leff/AFP

Tabelltips: Kan King bli «kongen av Premier League?»

Tabelltips Premier League: Aldri har en mindre klubb enn Bournemouth vært i Premier League. Men kan de bli værende etter debuten på øverste nivå?

19. plass: Bournemouth

Bournemouth er et Premier League-lag. Kjenn litt på den setningen.

For første gang i klubbens 126-årige liv skal klubben fra den lille badebyen på Englands sørkyst forsøke seg på øverste nivå innen fotballen.

Bournemouth, som ble holdt eksistensielt i live takket være blant annet årlige treningskamper mot storebror Southampton, skal 8. august 2015 ta imot Aston Villa til serieåpning på lille Dean Court, som nå har fått navnet Vitality Stadium grunnet sponsorrettigheter.

Det soleklart minste stadionanlegget i Premier League tar kun 11 700 tilskuere, og det kommer til å bli stappfullt hver gang. For en klubb som spilte på engelsk fotballs fjerde nivå så sent som i 2010 har nemlig supportere som vet å stille opp når de endelig skal prøve seg blant de store gutta.

Men hvordan kan noe sånt skje? Hvordan kan en klubb av denne størrelsen ta seg opp til det ypperste selskap?

Og hvordan skal det gå når forrige sesongs Championship-helter Matt Ritchie, Simon Francis, Callum Wilson, Harry Arter, Steve Cook, Tommy Elphick og Marc Pugh skal opp imot Sergio Agüero, Eden Hazard, Bastian Schweinsteiger, Alexis Sanchez og co?

Måten de tok seg opp fra nivået under på var i hvert fall imponerende, og under en av engelsk fotballs mest spennende trenere på lang, lang tid, Eddie Howe, er The Cherries klare for å overraske på ny.

Med den russiske petrokjemi-milliardæren i ryggen Maxim Demin i ryggen har de hentet flere forsterkninger forut for debuten på øverste nivå, men mannskapene Howe har ledet opp gjennom divisjonene bærer faktisk ikke preg av at det finnes store økonomiske muskler i styrerommet.

For selv om russeren har vært involvert siden høsten 2011, skal størstedelen av æren for at klubben endelig befinner seg i det ypperste selskap tilskrives nettopp Howe. Les mer om dette under punktet trener litt lengre nede i artikkelen.

Faktum er uansett at Howe har ledet Bournemouth til tre opprykk i løpet av sin tid i klubben, og når vi i tillegg foreløpig nevner at han kun er 37 år og overtok første gang i 2009, skjønner vi hvor utrolig prestasjonen er.

Så sent som i 2013 tok han dem opp fra League One, noe som betød at de var på engelsk fotballs nest øverste nivå for første gang siden 1990. Den sesongen endte med 10. plass, og forut for fjorårssesongen var det ventet en ny tilværelse rundt midten av tabellen, men magikeren Howe hadde andre planer.

Etter en noe trøblete start så de seg aldri tilbake fra oktober og ut, da en imponerende rekke started med 2-1-seier borte mot Bolton 4. oktober. Da lå de på 11. plass på tabellen, før seks strake seier tok dem til tabelltopp. Inkludert i denne rekken var den utrolige 8-0-borteseieren mot Birmingham.

Tre uavgjortkamper rundet av november, før en ny rekke med fem strake triumfer sementerte plassen på tabelltopp da 2014 ble til 2015. 10. januar kom det første ligatapet på 14 kamper, og mange trodde nok at boblen var i ferd med å sprekke da det ble nytt nederlag mot Leeds ti dager senere. I stedet slo man tilbake med 2-0-seier over opprykkskonkurrent Watford, før «boble-konspirantene» fikk nytt vann for møllen da man for første gang siden august gikk på to strake tap i slutten av februar.

Utrolig nok er 1-2-tapet borte mot Nottingham i den 33. runden av forrige Championship-sesong også sist gang Bournemouth tapte en fotballkamp (!). Da 13 kamper gjenstod av sesongen lå de nemlig på 4. plass, før en ny imponerende rekke fulgte. Ni av de siste kampene ble vunnet, og med 3-0 over Bolton i nest siste runde var opprykket i praksis sikret.

Jubelscenene som utspilte seg på Dean Court glemmes nok aldri av dem som har sett dem - og har du ikke sett dem så bør du se dem her - og da Charlton ble overvunnet i siste runde sikret man seg sågar troféet som bevis på at de hadde vunnet Championship 2014/15.

Nå gjenstår det å se hvordan debuten på øverste nivå skal bli. For at det skal bli suksessfullt er man trolig avhengig av at de som har vært der før leverer på ny.

Keeper:
Helt bakerst skal det i hvert fall ikke stå på rutinen. Forrige sesongs førstevalg Artur Boruc har gjort sin låneovergang fra Southampton permanent, og den polske burvokteren har allerede 49 Premier League-kamper på CVen fra sin forrige klubb på den engelske sørkysten.

35-åringen har også med 60 landskamper for hjemlandet, samt flere sesonger i Serie A for Fiorentina og i skotsk toppfotball for Celtic i bagasjen, og blir en viktig mann når en urutinert klubb skal forsøke seg på øverste nivå. Backup er Lee Camp, som også har ligakamper helt tilbake i 2002/03-sesongen å vise til, til tross for at han kun er 30 år.

I sommer har man også hentet Adam Federici til klubben. Australieren har vært i en årrekke i engelsk fotball, siden Wolves hentet ham fra «The land down under» som 17-åring i 2002. Premier League-debuten kom for Reading i 2006_07-sesongen. Da huskes han blant annet fra sin utrolige opptreden i 1-1-kampen mot Manchester United i FA cupens 5. runde.

Federici ble værende i Reading helt til i sommer, og har 23 Premier League-kamper å vise til før inneværende sesong. Forrige sesong huskes han allikevel best for den gigantiske tabben som forærte Arsenal en plass i FA cupfinalen på bekostning av Reading.

Forsvar:
Foran Boruc er det flere spillere som får sine debuter på øverste nivå, og blant dem er forrige sesongs høyrebackvalg på årets lag i Championship, Simon Francis. 30-åringen er en gammel traver for dem som har fulgt engelsk fotball nedover i divisjonen, og har siden debuten for Bradford i 2002/03 bunkret sammen hele 439 ligakamper.

I 2011 ble han hentet til Bournemouth på lån fra Charlton, en overgang som ble gjort permanent i januar samme sesong, og med sitt stødige backspill ble han kåret til sesongens beste spiller av spillerne selv da laget rykket opp til Championship for to år siden. På engelsk fotballs nest øverste nivå fortsatte storspillet, og forrige sesong ble han altså belønnet både med en plass på årets lag og et opprykk til øverste nivå.

Det samme ble stopperparet Steve Cook og Tommy Elphick. De to spilte samtlige kamper forrige sesong, og det blir spennende å se om de får lov til å fortsette samspillet når laget nå skal prøve seg mot de store gutta. På stopperplass har nemlig klubben knyttet til seg en av Premier League-historiens mest rutinerte menn.

Sylvain Distin er nemlig klar for sin 15. strake sesong i Premier League. Franskmannen står med 429 kamper, og har kun 20 mann foran seg på listen over flest kamper i ligaens historie. Av spillere fra utenfor de britiske øyer er det kun keeperne Mark Schwarzer, Brad Friedel og Jussi Jääskelainen foran ham på listen, og spiller han 30 kamper denne sesongen går han forbi både Jääskelainen, Alan Shearer, Kevin Davies, Friedel og Aaron Hughes, samt Given om sistnevnte ikke blir førstevalg i sin nye klubb Stoke.

Distin kom til England og Newcastle på utlån i 2000/01-sesongen, men valgte å signere for Manchester City da han ble permanent Premier League-spiller sommeren 2001. City betalte fire millioner pund (rundt 50 millioner kroner), noe som på det tidspunktet var det meste de hadde betalt for en forsvarsspiller noensinne. To år senere ble han kåret til årets spiller i klubben og fikk kapteinsbindet, og Distin er regnet for en av de virkelig store i den lyseblå delen av Manchester. Det samme er han i Portsmouth, der han skiftet til sommeren 2007. Der vant han også sitt til nå eneste trofé i karrieren, da han i debutsesongen var med på å vinne FA Cupen under Harry Redknapp.

Også her ble han etter hvert kaptein, før han i august 2009 signerte for Everton da sørkystklubben måtte selge sine beste spillere for å holde hodet over vannet rent økonomisk. På Merseyside ble han etter hvert en betrodd mann i de bakre rekker, og også her ble han kåret til sesongens spiller. Dette i 2013, av spillerne selv. Den første sesongen under Roberto Martinez var han også en sentral skikkelse, før forrige sesong ble preget av skader. Dermed forlot han Merseyside vederlagsfritt i sommer, og er klar for et nytt sørkysteventyr i Bournemouth.

På venstrebacken er det knyttet store forventninger til nyervervelsen Tyrone Mings, som er hentet fra Ipswich for over 100 millioner kroner. Den høyt aktede 22-åringen er dermed klubbens dyreste spiller noensinne, og har vært lenket til storklubber som Arsenal i lang tid. Overraskelsen var dermed stor blant mange da mannen som forrige sesong holdt Jonathan Parr borte fra Ipswich-backen ble annonsert som Bournemouth-spiller 26. juni. Spennende er også en annen nykommer. Filippo Costa er hentet på lån fra Chievo, etter å ha spilt fjorårssesongen for Pisa på italiensk tredjenivå.

Forrige sesongs venstreback, Charlie Daniels, kan dermed se seg nødt til å finne tilbake til sin gamle plass på midtbanen. 28-åringen fikk aldri gjennombruddet etter å ha gått gradene i Tottenham, og nådde aldri lengre enn reservelaget i Premier League. Etter noen år i Leyton Orient ble han Bournemouth-spiller i november 2011. Også en annen eks-Tottenham-unggutt er for øvrig også del av de bakre Cherries-rekkene. Adam Smith, som faktisk fikk et kvarters spilletid i Premier League for Spurs mot Fulham i 2012, spilte 29 kamper forrige sesong og er alternativ til Francis på høyrebacken.

Midtbane:
Ser vi på midtbaneleddet til Bournemouth er det rimelig å anta at det blir traverne fra de foregående sesongene som skal dra lasset, noe som ikke blir mindre spennende. Matt Ritchie, Harry Arter, Marc Pugh, Andrew Surman og Yann Kermorgant er nemlig navn som man bare må lære seg. Jo før, desto bedre.

Vingen Matt Ritchie var selvskreven på sesongens lag i Championship, da han på vaskeekte Lionel Messi-vis gang på gang dro seg innover fra høyresiden og bidro med 15 scoringer med sitt dødelige venstrebein. Med sine 172 cm på strømpelesten er han ikke den største karen, men har herjet siden Swindon-dagene, der hans overgang til nettopp Bournemouth i 2013 skal ha vært direkte årsak til at Paolo Di Canio trakk seg som Swindon-manager. Skotten fikk sin landslagsdebut i mars, og blir ekstremt spennende å følge på øverste nivå - fem år etter at han faktisk fikk to kamper for Portsmouth da de spilte sin siste sesong i divisjonen.

Arter, som er svogeren til tidligere Chelsea-, West Ham-, og Tottenham-spiller Scott Parker, blir et annet spennende bekjentskap. 25-åringen har vært med på eventyret fra League One og opp, og danner midtbaneduo sammen med Andrew Surman. 28-åringen, som er født i Sør-Afrika, var unggutt i Southampton under nedrykket i 2004/05, men fikk 133 ligakamper totalt for klubben på nest øverste nivå før han i 2009/10 spilte Premier League for Wolverhampton. Deretter fulgte tre sesonger i Norwich, hvorav to på øverste nivå, før han har tilbrakt de to siste i Bournemouth og vært en nøkkelspiller for dem.

Nøkkelspillere har også Marc Pugh, som forrige sesong scoret ni ganger, og Yann Kermorgant vært. Kermorgant skal dermed endelig få prøve seg i Premier League, fem år etter at han var direkte utslagsgivende for at ikke Leicester fikk muligheten til å rykke opp da han bommet på straffespark i semifinale-playoffen mot Cardiff på Wembley. Hendelsen er grobunn for en av de morsomste fotballsangene i historien, som du kan se her.

Se også: Her er tidenes beste fotballsang

Eks-Everton-spiller Dan Gosling og tidligere West Ham-spiller Junior Stanislas er andre alternativer i midtbaneleddet blant dem som også spilte der forrige sesong, mens det selvsagt også knyttes store forventninger til nyinnlånte Christian Atsu. Ghaneseren er Chelsea-eiendom, men tilbrakte forrige sesong i Everton.

Angrep:
På topp er det en annen nykommer som er spennende, i hvert fall med norske øyne. Joshua King er nemlig som kjent klar for klubben, og det blir spennende å se hvordan han gjør det når han endelig får muligheten på øverste nivå. Forrige sesongs herjinger mot Stoke i FA Cupen er bevis på at han har det som skal til også mot de beste, men dessverre har Romsås-gutten vært for skadeplaget til å få gnistre over tid. Scoring i første treningskamp beviste i hvert fall at han har noe å komme med, og hvem vet? Kanskje blir han kongen av Premier League?

En som i hvert fall var helt konge forrige sesong var Callum Wilson. 23-åringen ble hentet til klubben forrige sommer, etter fem år i Coventry, men det var kun i sin siste sesong hos The Sky Blues at han virkelig slo til. 21 mål i League One i 2013/14 viste prov på at han visste hvor målet stod, men at han skulle slå til med 20 og skyte Bournemouth til topps på Championship-tabellen forrige sesong hadde nok ingen forutsett. I november ble han sågar kalt opp til det engelske U21-landslaget for første gang, og dersom scoringene fortsetter å renne inn på øverste nivå, kan det fort bli enda gjevere landslagsoppdrag på stjerneskuddet kommende sesong.

Andre alternativer i angrepsrekkene er sørafrikanske Tokelo Rantie, som ble hentet fra Malmö i 2013, samt allerede nevnte Kermorgant som ofte utøver sin franske eleganse fra spissplass.

Trener:

Mye er allerede skrevet om Howe, som da han overtok sjefsjobben permanent for første gang i januar 2009 var ligaens yngste manager i en alder av 31 år.

Da hadde Bournemouth sesongen i forveien blitt satt under administrasjon, hadde over 50 millioner kroner i gjeld, fått ti minuspoeng i straff og rykket ned til League Two. 2008/09-sesongen på fjerde øverste nivå var det faktisk såvidt de fikk lov til å delta i, og Football League lot dem delta under nåde med en straff på 17 minuspoeng fra sesongstart av.

Da Howe overtok var det fremdeles ti poeng opp til sikker plass, men en mirakuløs vårsesong kulminerte i at plassen ble sikret med 2-1-seier mot Grimsby i siste hjemmekamp. Et konsortium ledet av den lokale forretningsmannen Adam Murry kjøpte opp klubben, og den påfølgende sesongen ledet Howe Bournemouth til opprykk fra divisjonen.

Nå var manageren på alles lepper, og overtok Championship-klubben Burnley i januar 2011, men det ble kun halvannet år der for mannen som tydelig har sitt hjerte i Bournemouth. I oktober 2012 var han nemlig tilbake, og var ikke snauere enn at han ledet laget fra nedrykksstrid til opprykk til Championship i løpet av sesongens gjenstående måneder.

To år i Championship var altså nok, og nå skal mannen som tidligere i år ble kåret til tiårets manager i Football League for første gang prøve seg i det ypperste selskap.

Ekspertenes vurdering:

Der tror fem av åtte i TV 2s ekspertpanel av Howe og hans gutter får det for tøft, og tre av dem spår sågar 20. plassen for Premier League-debutantene.

– Jeg ser for meg at Bournemouth kommer til å overraske med noen få gode resultater fram til jul, men utover dette mener jeg at de både har den presumptivt svakeste stallen og dårligst økonomi (selv med Adam Smith i troppen...), sier Simen Stamsø Møller.

Han tror Eddie Howes lag kan komme til å følge i fotsporene til andre lag på samme forbokstav, når de nå skal forsøke å kjempe mot oddsene i sin debut i Premier League. 

– Vi har de siste årene sett en klar tendens til at de nyopprykkede lagene forsvinner ned igjen med en gang. Lag som Blackpool og Burnley fikk noen knallresultater, men jevnt over blir det ofte noen store opplevelser, men for få poeng i mai, sier kommentatoren.

Stamsø Møller plasserer Bournemouth helt nederst på sitt tabelltips, noe som først og fremst skyldes kvaliteten på troppen.

– Christian Atsu kan bli morsom å følge, men hvis de ikke styrker seg mer enn de har gjort til nå så tror jeg de får problemer, avslutter han.

Kommentatorkollega Per-Jarle Heggelund har Bournemouth på 18. plass, og tror både de, Norwich og Watford må ta den tunge turen ned etter kun ett år på øverste nivå.

– Det er beintøft å rykke opp til Premier League. Det så vi forrige sesong. Jeg tror dessverre at alle de tre nye får stille seg i heisen i mai, sier kommentatoren.

En av kommentatorene som har fulgt Bournemouth tettest, Jørgen Klem, spår derimot suksess på øverste nivå og plasserer Eddie Howes mannskap på 17. plass.

– Jeg må innrømme at det tipset er litt med hjertet, fordi jeg er så glad i dem. De spiller en herlig fotball, og Howe har formet laget med morsomme gode spillere og individualister som sammen har spilt en herlig offensiv fotball, både på hjemme- og bortebane, sier Klem, som kommenterte mye Championship forrige sesong.

Han innser dog at dette definitivt er et steg opp fra det de har vært på før, og trekker fram rutinerte Distin som en fornuftig investering. 

– Stopperne fra forrige sesong var bra på det nivået i Championship, men nå møter de helt andre spillere. De kan få det tøft når Agüero tar seg en tur dit. Men Bournemouth kan kanskje overraske. Jeg er ganske sikker på at Eddie Howe vil være tro mot spillesystemet. Grunnen til at jeg har dem over sterken er at det er såpass mange lag som kan rykke ned, sier Klem.

Over streken har også Erik Thorstvedt plassert Premier League-historiens minste klubb. Han trekker fram Eddie Howe og en klar struktur som grunner til at Joshua Kings nye lag kan klare seg i debuten på øverste nivå.

– De har en ekstremt bra manager, de var tidlig ute med å hente spillere og de tenker framover. De har en filosofi og en klar plan, men det er klart at de har hatt en rask vei opp og at de nå i utgangspunktet «fighter litt over sin vektklasse». Allikevel har jeg tro på at struktur og filosofi i lengden betyr mer enn at du er sykt aktiv på overgangsmarkedet og rasker sammen mye som du håper på at skal gå bra. De har en manager som er flink i kampsituasjoner og som er flink til å få maksimalt ut av mannskapet sitt, og i kombinasjon med en filosofi både innen spilletid og rekruttering, tror jeg dette blir bra, sier TV 2s Premier League-ekspert.

Og hva så med Joshua King, i debutsesongen i Premier League?

– Det er morsomt med King, men det er vel mest med norsk hjerte man håper at han skal slå til. Han faller nok litt gjennom på kanten, men med tillit på topp kan det bli spennende, sier Jørgen Klem.

Hva tror du? Ta diskusjonen i kommentarfeltet under!