Mattias og Ove jakter på gull et hemmelig sted i Trøndelag
En elv full av gull har gitt to kamerater gullfeber. Finner de gullåren, kan de bli søkkrike. Og tampen brenner.
– Når vi finner gullåren da blir det sigar og champis, sier Ove Jensen (36).
Svenske Mattias Kristiansen (45) gliser.
For tre år siden fant de og en annen kamerat gull i ei elv som renner nær grensen til Oppdal i Sør-Trøndelag.
Da startet eventyret.
– Se! Det er gull i nesten hver panne vi vasker, utbryter Jensen.
Bor i telt ved elva
I fjor gravde han frem minst 160 gram gull. Kameraten fant en av de største gullklumpene som noen gang er funnet i Norge.
– Det er på 17, 2 gram. Jeg har den i lommen for da mister jeg den ikke. Den er verd en del penger, sier Mattias Kristiansen.
45-åringen har gravd etter gull i 20 år. I mars flyttet han like så godt ut i skogen nær elva. Det er jo der han tilbringer mesteparten av tiden.
– Gullet! Det er gullet som driver meg.
Verd tusenvis av kroner
Ett gram rent vaskegull har en verdi på 600 kroner, opplyser Arne Schau. Det er dobbelt så mye som gullet man får kjøpt i gullsmedbutikker.
– En gullring er blandet opp, og består derfor ikke av rent gull, sier Schau.
I utgangspunktet har altså svenske Kristiansen funnet gull verd 10 320 kroner. Men siden dette er en hel gullklump, så er verdien høyere.
Ikke til salgs - ennå
Schau tar en telefon til Sverige for å vurdere verdien sammen med andre eksperter. De blir enige om at rett pris er 800 kroner per gram.
Kristiansens gullklump er altså verd minimum 14 000 kroner. Men den kan bli solgt for mye mer enn det, mener kameratene.
– Vi har hørt om lignende gullklumper som er solgt for langt høyere summer enn markedsverdi, sier Jensen.
Og foreløpig er ikke gullklumpen til salgs en gang.
– Jeg selger den ikke før jeg har funnet en større. En som er minst 100 gram, sier Kristiansen.
Graver til kroppen blir blå
Det koster tid, krefter og penger å være gullgraver.
– Jeg kan bli ordentlig sliten, men det er så artig at jeg ikke klarer å la være. Vi kan ligge og grave til kroppen blir blå, sier Jensen.
Kameratene betaler staten for undersøkelsestillatelse. Grunneier får også 10 prosent i fortjeneste for gullet de finner. Og kostnadene på utstyret er et eget kapittel.
Men de går aldri lei.
La laksefiske på hylla
Ove var en ivrig laksefisker før. Men etter at han begynte med gullgraving har fiskestangen blitt igjen hjemme.
– Det er gullfeber. Jeg hadde hørt om det før jeg begynte, men jeg trodde ikke noe på at det gikk an å få det. Nå vet jeg at gullfeber eksisterer.
Det bugner av gull i den lille elva. Mesteparten er såkalt mikrogull, små gullkorn som veier lite.
– Det er ikke gull alt som skinner, men gullet har en gul farge som gjør det enkelt å skille det fra andre steiner.
De tar vare på alt de finner.
Den fristende skatten
Den ultimate drømmen er å finne selveste gullåren. Den skjuler seg i berget et sted i trøndelagsfjellene.
– Vi har funnet ut hvor gullet stopper i elva nå, så vi nærmer oss. Formen på gullet er mer kantete også. Det betyr at det ikke er blitt ført så langt nedover i elva. Jo større og mer kantete det blir, jo nærmere befinner vi oss gullåren, sier Jensen.
– Gullåren? Da er det snakk om vanvittige summer. Vi begynner å snakke ordentlige penger da altså, sier Arne Schau i gullgraving.no.
– Det ligger i bakhodet. Skatten kan være enormt stor. Da blir vi rike, sier Jensen.
Kristiansen står ved siden av. Han bare gliser.
Nede i kjelleren fant mannen plutselig en liten dør
Biskop mener det er uheldig å lage diamanter av døde mennesker
