SOL: Folk nyter sol, sommer og bading på Sørenga i Oslo torsdag denne uken, hvor sommerværet virkelig meldte sin ankomst. FOTO: SOLUM, STIAN LYSBERG / SCANPIX
SOL: Folk nyter sol, sommer og bading på Sørenga i Oslo torsdag denne uken, hvor sommerværet virkelig meldte sin ankomst. FOTO: SOLUM, STIAN LYSBERG / SCANPIX

Frykter Norge skal innta verdenstoppen i føflekkreft 

– Nordmenn må lære seg at det går an å nyte sola uten å måtte steke oss rød, sier kreftforsker Trude Eid Robsahm.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste dagene har endelig sommeren meldt sin ankomst i Sør-Norge, og mange nyter solen til det fulle. 

Kan ta igjen Australia 

Men vinterblek, norsk hud kan nærmest få solsjokk. 

Norge er, sammen med Australia, på verdenstoppen i forekomsten av hud- og føflekkreft. Og ifølge forsker Trude Eid Robsahm ved Kreftregisteret kan Norge få en uønsket topplassering. 

– Vi frykter at vi skal ta igjen Australia på dødelighet ved føflekkreft. Vi håper nordmenn skjønner alvoret, og at føflekkreft er farlig, sier Robsahm. 

Forekomsten av føflekkreft er mye høyere i Australia enn i Norge. 30 prosent høyere for kvinner og hele 50 prosent for menn. Men det er nærmest lik dødelighet, og det gir grunn til bekymring. 

– I Australia er de blitt mye flinkere til å raskt oppsøke lege. De er mer oppmerksomme, og stadig færre higer etter det å være brun. Der er det blitt mer innenfor å være «pale», sier Robsahm. 

Huskeregel: ABCDE

A – Asymmetri: Føflekken har uregelmessig form. 

B – Border (avgrensing): Føflekken har uklare grenser og flyer over i normal hud. 

C – Colour (farge): Føflekken har endret farge eller har ujevn farge. Vær særlig obs dersom den er svart eller blåsvart. 

D – Diameter: Vær ekstra oppmerksom på føflekker som er mer enn 5 mm i diameter. 

E – Endring: Føflekken har endret seg over tid, enten vokst, endret farge eller blitt mer utflytende. 

Kilde: Kreftregisteret 

Nordmenn tar ikke siesta 

Kreftforskeren mener jakten på brunfargen er en stor del av utfordringen i Norge. 

– Vi er veldig opptatt av å bli brune i Norge. Den lange vinteren og korte sommeren gir oss dårlig tid, og på vei til brunfargen blir vi ofte solbrent, sier Robsahm. 

– Så nordmenn tar ikke siesta, verken her eller på utenlandsferie. 

Føflekkreft var nærmest ikke-eksisterende i Norge på 1950-tallet da Kreftregisteret begynte med sin statistikk. Gjennom hele 60-, 70-, og 80-tallet var det en sterk økning, mens tallene flatet ut på 1990-tallet. Da trodde forskeren at toppen var nådd. 

– Men siden år 2000 har det vært en sterk økning hvert år, sier Robsahm. 

Ikke bli brent! 

Hun sier det er knyttet bekymring til hvordan man skal klare å endre nordmenns vaner og tanker om soling og brunfarge. 

– Det å være brun har vært assosiert med velstand, god helse og friskhet. Vi er så opptatt av å passe inn i det som oppleves som det riktige. Men nordmenn må lære seg at vi kan nyte solen uten å steke oss røde. Det er jo tross alt mer behagelig å sitte i skyggen når det er veldig varmt, sier Robsahm. 

Nå oppfordrer både Kreftregisteret og Kreftforeningen alle til å smøre seg, og ikke være sparsommelige med solkremen. Det viktigste er å ikke bli brent. 

– De fleste bruker for lite solkrem. Og det er vel så viktig å smøre seg for en kafétur i solen som på stranden, sier Robsahm. 

FARLIG: Føflekker som har utflytende form, som vokser eller er svært mørke er noen av symptomene på at du bør sjekke deg for føflekkreft. FOTO: KREFTFORENINGEN
FARLIG: Føflekker som har utflytende form, som vokser eller er svært mørke er noen av symptomene på at du bør sjekke deg for føflekkreft. FOTO: KREFTFORENINGEN

Sjekk kroppen

Kreftforeningen råder alle til å sjekke egen kropp ofte. 

Her får nordmenn føflekkreft: 

Kvinner:

  • 35 prosent - overkropp
  • 30 prosent - ben
  • 15,2 prosent - armer
  • 11,8 prosent - hode
  • 3 prosent - føtter

Menn:

  • 57,5 prosent - overkropp
  • 13,7 prosent - hode
  • 10,6 prosent - ben
  • 10,5 prosent - armer
  • 1,5 prosent - føtter

Kilde: Kreftforeningen 

– Se etter om du har en føflekk som ikke ligner de andre du har. Følg med hvis føflekken vokser, endrer seg eller klør, sier spesialrådgiver Mona Stensrud. 

Hun sier det er enkelte grupper som er mer utsatt for å utvikle hudkreft. 

– De med lys hud, og som har lett for å bli solbrent er mer utsatt. I tillegg de som har mer enn 50 føflekker på kroppen, og de som har andre i familien som har hatt hudkreft, sier Stensrud. 

Noe av det viktigste dersom man får hudkreft er tidlig behandling. 

– Kommer man tidlig til behandling er hudkreft ganske greit å behandle, og de fleste blir helt friske. I tilfellene hvor føflekkreften har spredt seg før behandling er det en alvorlig sykdom. Over 300 personer dør hvert år, sier Stensrud. 

#Sunburnart

For mange er det fortsatt viktig å vise frem brunfargen i sommerhalvåret, og det dukker stadig opp nye måter å vise hud på. Rådet om å la huden få hvile og ikke bli brent er det ikke alle som følger. 

Ifølge Time Magazine laster stadig flere opp bilder med emneknaggen #sunburnart. Det er mønster eller lignende, som er kommet ved å bli solbrent. Hudkreftleger over hele verden advarer nå. 

FARLIG: Hud- og kreftleger advarer på det sterkete å la huden bli solbrent for å oppnå kroppskunst. Foto: Twitter
FARLIG: Hud- og kreftleger advarer på det sterkete å la huden bli solbrent for å oppnå kroppskunst. Foto: Twitter

– Hudkreftforeningen råder alle til å unngå solbrenthet. Det er ikke bare smertefullt, men farlig. Solbrenthet forårsaker skader på huden og økt risiko for hudkreft. Å oppleve fem eller flere alvorlig tilfeller av solbrenthet i ung alder øker faktisk risikoen for føflekkreft med 80 prosent, skriver Skin Cancer Foundation i en pressemelding. 

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK