Se hva som skjer når TV 2 nærmer seg bjørneparet

Et nytt forskningsprosjekt viser at bjørner er livredde for mennesker. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 er med forsker Ole-Gunnar Støen og reineier Lars Thomas Person er på feltarbeid.

I Gällivare kommune har de merket seks bjørner, av omtrent 50 som oppholder seg i området. De seks merkede bjørnene har både radiosender og GPS rundt halsen.

Mens TV 2 er med, lokaliserer bjørneforskeren og reineieren en hunnbjørn som de har kalt for Tjorven. Planen er å forsøke å nærme seg bjørnen. Planen er å late som om vi er turgåere, og så se hva som skjer.

I en åpning i skogen, stopper vi bilen på veien for å sjekke nøyaktig hvor bjørnene befinner seg.

To bjørner

Når vi peiler inn Tjorven, oppdager Lars Thomas signaler fra hannbjørnen Ede på samme sted. Den er i brunst, og følger etter Tjorven. Dermed har vi mulighet til å sjekke hva som skjer når vi nærmer oss to bjørner. På lang avstand, 850 meter foran oss, ser vi at de to bjørnene krysser skogsveien.

– Det er ikke usannsynlig at de vil parre seg, det er tid for dette nå, sier Ole-Gunnar.

Bjørnene er i brunst på denne tiden av året. Vi forsøker vi å nærme oss bjørnene. Vi later som om vi er turgåere, og går mot dem. 

Vi sørger for å få vinden i mot oss. Med peileutstyret i armene beveger vi oss mot stedet der vi vet at bjørnene oppholder seg. Dyrene er vanligvis mest aktive om natten. Om dagen ligger de i dagleie og sover. De er også utrolig vanskelige å oppdage i den tette skogen.

– De ligger 150 meter i den retningen, hvisker Lars Thomas og peker inn i skogen.

Vi labber i retning bjørnene.

Skygger unna

Vi er 40 – 50 meter unna når signalene begynner å bli svakere. Vi er kommet for nærme, og de to bjørnene trekker seg unna oss. Vi har verken hørt eller sett dem.

Tilbake på feltstasjonen i Nattavaara i Gällivare kommune kobler Ole-Gunnar GPS-senderen sin til datamaskinen, samtidig som han henter ned signalene fra bjørnenes sendere. Dermed kan vi følge både våre egne og bjørnenes bevegelser på kartet.

Signalene viser tydelig at når vi er 40 meter unna, så begynner bjørnene å flytte seg vekk fra oss i god fart. De løper faktisk i hver sin retning.

Til tross for at den ene er en brunstig hannbjørn, så fjerner de seg vekk fra oss mennesker og hverandre. Ede er mer redd for oss enn den er kåt på binna.

På kartet ser vi at Ede ikke stopper før han er 3,5 kilometer unna oss. Tjorven slår seg til ro én kilometer unna.

Finner hverandre

– Dette er en helt typisk reaksjon fra bjørnen, sier Ole-Gunnar.

– Vi har nå gjort nesten 500 slike tilnærminger, og hver eneste gang så trekker bjørnen seg unna, forteller han.

– Men hva med bjørneangrepene vi hører om?

– Det er stort sett jegere som skades av bjørn, da er bjørnen ofte skadeskutt. Da går den til angrep. Den lar seg også provosere av hunder. Men vanlige turgåere eller bærplukkere i skogen har ingenting å frykte. Bjørnen er veldig redd mennesker, noe den også har god grunn til, sier bjørneforskeren.

Ole-Gunnar sjekker GPS-signalene dagen etter. De viser at Ede og Tjorven fant tilbake til hverandre samme natt.

Kanskje blir det bjørnunger av møtet neste vår, til tross for at vi forstyrret bjørneparet.