– Visste med en gang at ryggen var brukket

Elvepadler Josh Neilson fra New Zealand filmet sin egen ulykke. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Voss (TV 2): – Jeg visste med en gang at jeg hadde brukket ryggen, sier Josh Neilson til TV 2.

Se ulykken i videovinduet over. OBS! Sterke bilder

Elvepadleren fra New Zealand opplevde sitt livs mareritt 7. juli i fjor, da han padlet en foss i den norske elven Sjoa.

– Fem av mine venner hadde padlet ned fossen før meg, og så var det min tur. Jeg satte utfor, og da jeg kom midtveis tippet fronten av kajakken min opp, og jeg landet med et smell. Jeg skjønte i luften at det ikke kom til å ende bra, forteller han.

På hans egne opptak fra kameraet som er festet på hjelmen hører vi han skrike. Neilson kom seg til elvebredden, men smertene var uutholdelige.

– Det var den verste smerten du kan innbille deg. Det føltes som om noen stakk en kniv inn i ryggen min, og jeg fikk spasmer selv om jeg lå nede. Så fort de sa at helikopteret var på vei visste jeg at jeg bare måtte holde ut med smertene i 20 minutter, så ville alt bli bedre, forteller den tapre New Zealanderen.

MARERITT: Her brekker Josh Neilson ryggen i Sjoa i fjor sommer. Nå er han tilbake i kajakken på Ektremsportveko.
MARERITT: Her brekker Josh Neilson ryggen i Sjoa i fjor sommer. Nå er han tilbake i kajakken på Ektremsportveko.

Filmet for å glemme smerten

Mens hjelpen var på vei ble han berolighet så godt som mulig av kameratene.

– Jeg hadde mine beste venner sammen med meg, og de var utrolige. De roet meg ned, og en av dem hadde faktisk brukket ryggen før så han fortalte meg at de smertene jeg kjente var helt normalt for en sånn type skade, forteller 30-åringen.

Neilson, som jobber som fotograf, ba kameratene å fortsette å filme. Han filmet også selv med sitt gopro-kamera, for å glemme smertene så godt som mulig.

– Siden jeg er fotograf ville jeg at vi skulle fortsette å filme, så jeg kunne tenke på noe annet enn smertene, skaden og hva som ventet meg, sier han.

30-åringen hadde følelse i bena, og visste at han ikke hadde blitt paralysert. Likevel visste han ikke skadeomfanget, og var klar over at komplikasjoner kunne oppstå.

– Du kan brekke ryggen og komme fra det uten alvorlige skader, men du kan også bli lam. Jeg var heldigvis i mellom der et sted, så det var ikke så ille som det kunne vært, sier han alvorlig.

Takker det norske helsevesenet

For etter en komplisert operasjon reddet legene Josh fra å bli lam.

– Den ene ryggvirvelen var nesten knust, og det var en bensplint som stakk inn i ryggmargen. Den klarte de å operere ut. Jeg vet ikke hvor nær jeg var fra å bli lam, men jeg er bare utrolig glad for at det gikk bra, understreker han.

New Zealanderen retter en stor takk til alle som hjalp han til å komme seg tilbake på bena.

– Jeg lærte at det norske helsevesentet er fantastisk, og støtten jeg fikk fra nordmenn som jeg ikke en gang kjenner var utrolig. De var så hjelpsomme helt fra jeg ble hentet av ambulansehelikopteret, til de på sykehuset i både Lillehammer og Eleverum. Så på tross av hvor alvorlig skaden egentlig var så kunne det ikke gått bedre, og jeg vil takke alle i Norge som hjalp meg, sier han med et smil.

Tilbake på elven

Etter måneder med rehabilitering kjempet Josh seg tilbake i kajakken, for å fortsette med sporten han elsker.

– Den første gangen jeg satt meg i en kajakk etter ulykken var på helt flatt vann, og så prøvde jeg rolig å bevege meg rundt. Jeg var fortsatt veldig stiv, og var bare på vannet i kanskje to minutter. Det går ganske bra nå. Jeg padler ikke tøffe elver, men alle vennene mine padler så det er deilig å være tilbake på vannet, innrømmer 30-åringen.

– Hvorfor vil du fortsette med padling når du ble så hardt skadet?

– Jeg har padlet i så mange år, og jeg elsker det. Hver gang jeg padler vurderer jeg risikoen, og det gangen det gikk galt gjorde jeg det ikke riktig. Jeg er kjempeheldig som får padle igjen, for det er ikke realiteten for alle. Kanskje kommer jeg aldri til å padle på det nivået jeg gjorde, det får jeg vurdere i fremtiden. Men akkurat nå er jeg bare glad for at jeg er frisk nok til å padle i det hele tatt, avslutter han.