MOBILEN: Bildet viser en person som bruker mobiltelefonen flittig på bussen. Akkurat det får Næringslivets Sikkerhetsråd til å reagere. Foto: Colourbox.
MOBILEN: Bildet viser en person som bruker mobiltelefonen flittig på bussen. Akkurat det får Næringslivets Sikkerhetsråd til å reagere. Foto: Colourbox.

Frykter at du og jeg lekker sensitive bedriftshemmeligheter på bussen

Spioner følger med og snoker til seg sensitiv informasjon fra godtroende ansatte, mener Næringslivets Sikkerhetsråd.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Folk plaprer i vei om forhold på jobben i mobiltelefonen på bussen, lagrer sensitive opplysninger om arbeidsplassen på private datamaskiner og legger ut skrytebilder om den siste jobbturen på Facebook.

Men vent litt – røpet du ikke akkurat litt for mye sensitiv informasjon nå?

Det tror Næringslivets Sikkerhetsråd.

– Det er jo fristende å fortelle om alt det spennende vi holder på med. Men en del informasjon er bedriftssensitivt og konfidensielt og skal ikke deles med andre, påpeker Jack Fischer Eriksen, direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd.

Han mener både den enkelte ansatte og bedriftene må være mye mer bevisste på hvilken informasjon de strør rundt seg med om forhold som kan vise seg å avsløre sensitiv informasjon.

ADVARER: Direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd Jack Fischer Eriksen mener bedrifter må være bevisste på informasjonshåndtering. Foto: TV 2
ADVARER: Direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd Jack Fischer Eriksen mener bedrifter må være bevisste på informasjonshåndtering. Foto: TV 2

Spionasje kamufleres som vennskap

Spionasjen mot norske bedrifter skjer både gjennom fysisk kontakt og over internett.
Ansatte kan bli tilbudt kinobilletter, som de mottar i en brun konvolutt. Uten at de er klar over det fotograferes overrekkelsen. Deretter blir fotoene brukt som pressmiddel mot den ansatte i etterkant, fordi det kan se ut som om det er noe annet.

En del industrispioner bruker lang tid på planlegging. Gratis reiser, alkohol, tilbud om kvinner eller menn på turer er virkemidler som kan låse en ansatt i et forhold til en aktør.

– Det kan begynne nokså uskyldig for deretter å utvikle seg. Skjer slike ting er det viktig at den ansatte tar opp saken med arbeidsgiver i starten, sier Fischer Eriksen.

Planlegger spionasje over tid

Nordmenn tror generelt godt om sine medmennesker. Fire av fem nordmenn sier de har tillit til andre. I utlandet er derimot situasjonen motsatt. Fire av fem har ikke overdrevet tillit til andre.

Konsekvenser er at vi deler og forteller. Det er ikke alltid lurt.

– Proffe aktører bruker lang tid på å planlegge spionasje mot bedrifter. Hvis de får en bit informasjon her og en bit der, kan de sette disse brikkene sammen slik at de vet mer om din virksomhet enn nødvendig. Det kan gi dem et konkurransefortrinn, påpeker Fischer Eriksen.

– Små bedrifter utgjør sikkerhetsrisiko

Store bedrifter har generelt bedre bevissthet rundt sikkerhet enn mindre virksomheter. Utfordringen i Norge er at 90 prosent av næringslivet har 10 ansatte eller færre.
Disse mindre bedriftene er gjerne underleverandører til store aktører. Dersom ikke hele kjeden har like stor bevissthet på sikkerhet, blir også de store sårbare.

– Vi ser at de bedriftene som driver med forskning- og utvikling samt opphavsrett, har over dobbelt så mange innbrudd som andre. For meg viser det at aktørene er ute etter spesifikk informasjon, og at det ikke er tilfeldig at de stjeler datamaskiner. De vet hva de er ute etter, sier Fischer Eriksen.

Anbefaler bedre sikkerhetsrutiner

Næringslivets Sikkerhetsråd anbefaler bedrifter å utarbeide rutiner og ha opplæring for ansatte om den enkeltes bevissthet rundt sikkerhet. I tillegg viser de til at de har etablerte nettverk av bedrifter for at næringslivet skal lære om bevisstgjøring og hvordan forholdsregler kan implementeres i egen virksomhet.