TO UKER OVER STEMPLING: Mette Nygård Havre (40) med yoghurten som gikk ut 4. juni. Den ble smakt og erklært god som ny, uten noen meldinger om senvirkninger. Foto: Asle Bentzen/TV 2
TO UKER OVER STEMPLING: Mette Nygård Havre (40) med yoghurten som gikk ut 4. juni. Den ble smakt og erklært god som ny, uten noen meldinger om senvirkninger. Foto: Asle Bentzen/TV 2

Dette sparer du på å slutte å kaste mat

En familie som handler for 2000 kroner uken, kaster mat for 20.800 kroner hvert eneste år. Mette (40) bestemte seg for å si stopp - og gir deg noen tips til bedre matvett og sparing.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norske forbrukere kaster hele 231.000 tonn mat i løpet av ett år. Det betyr at hver og en av oss kaster mer enn 46 kilo mat, mat som burde vært spist.

Mette Nygård Havre fra Bergen var en av dem. Men ved nyttår gikk hun på krigsstien mot kasting av mat. 

MIDDAGSRESTER TIL LUNSJ: Rester etter grillfesten, og vafler fra søndagen. Foto: TV 2
MIDDAGSRESTER TIL LUNSJ: Rester etter grillfesten, og vafler fra søndagen. Foto: TV 2

– Vi merker det på mengden avfall. Det går veldig lite i matavfallet. Men for all del, vi går fortsatt på en smell, og feilberegner forbruket vi også, sier hun til TV 2.

200 kilo mat i søppelet

Tobarnsmoren er kommunikasjonssjef i renovasjonsselskapet BIR i Bergen, og sier engasjementet mot å kaste mat kom via jobben.

– Her på jobben ser vi jo hvor store avfallsmengder det er egentlig er snakk om. Hvis hver nordmann kaster 46 kilo mat i året, er det nesten 200 kilo til sammen på vår familie på fire, sier hun.

De siste månedene har hun dokumentert sitt matvett-prosjekt i sosiale medierNøkkelen til mindre matavfall er å bruke fantasien, og ikke se seg blind på best før-datoen. 

– Jeg fikk en a-ha-opplevelse i forrige uke. Da spiste jeg en yoghurt som var én uke over datostemplingen. Den var helt fin, og siste resten spiser jeg faktisk nesten to uker etter utløpsdatoen, forteller hun.

– Man må bli litt tøffere. Jeg har vært veldig bevisst på utløpsdatoen, men har blitt flinkere til å smake og lukte på mat som er gått over datoen. Øvelse gjør mester, sier Havre.

Orden i kjøleskapet

– Hvordan lukter du deg frem til om kjøtt og pålegg fortsatt er spiselig?

– Kjøtt kan være vanskelig å bedømme, men dette er jo matvarer man skal være forsiktig med, sier Havre.

– Her er det mulig å ligge i forkant ved å ha orden i kjøleskapet. Kjøper du kjøttdeig på tilbud, er det lett for at det blir stående i kjøleskapet til det blir dårlig. Da må man følge med. Steik kjøttdeigen og legg den i fryseren, sier hun. 

Luksus-skolemat

Hun og familien har restedag hver torsdag, noe som anbefales for den som er lei av å lage middag.

– Særlig med gryteretter er det vanskelig å beregne antall porsjoner. Men legg det i frysen og bruk det som restemat. Det er gull hvis man er lei av å lage middag, sier hun.

– Barna synes dessuten det er luksus å få med seg middagsrester som skolemat, sier Mette.

Tusener å spare

Rent økonomisk er det mye å hente for den som kaster mye mat. Norske husholdninger bruker 12 prosent av inntekten på matvarer og alkoholfrie drikker.

I snitt er dette 51.000 kroner i året, eller en snau tusenlapp i uken. Det gjelder kun mat og drikke som vi handler i butikken og tar hjem restaurant- og kafémat er ikke medregnet.

En femdel av maten, til en verdi av rundt 10.200 kroner, blir kastet.

Men dette er snittallet for alle husholdninger, inkludert enslige og barnløse. Barnefamilier handler mest. Det er også barnefamiliene og unge voksne som kaster mest mat.

Handler du og din familie for 2000 kroner uken, går det mat for nesten 21.000 kroner i bosset årlig. Halverer du matsvinnet ditt, sparer du altså mer enn 10.000 kroner per år.

Se faktabokser til høyre for tips om matsparing.

Miljøskadelig matsløsing

I tillegg til å spare penger på å bruke all maten du kjøper, bidrar du til miljøvern ved ikke å kaste mat. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) konkluderte i 2011 med at matproduksjon står for 15 prosent av klimagassutslippene. 

I disse tallene er selve matproduksjonen (ni prosent) og fremstilling av gjødsel tatt med. I tillegg kommer utslipp fra varene forlater gården og frem til forbrukeren har kjøpt dem i en butikk. 

Organisasjonen Matvett sier hele 30 prosent av utslippene stammer fra matproduksjon, og viser til tall fra FNs matvareprogram (FAO). 

– Matproduksjon krever mye energi og ressurser, så det er en enorm miljøbelastning å kaste mat. Bare matsvinnet i Norge tilsvarer klimagassutslippet fra 160.000 biler hvert år, sier kommunikasjonsansvarlig Anne Marie Schrøder i Matvett. 

Matvett er matvarebransjens satsing for å forebygge og redusere matsvinn. 

– En tredel av maten som produseres hvert år på verdensbasis kastes, samtidig som en milliard mennesker sulter eller er feilernærte. Vi blir stadig flere mennesker på jorda som trenger mat og da er det viktig å sørge for at maten som produseres kommer mennesker til nytte, sier Schrøder. 

Matproduksjonen må opp

Tall fra FAO slår også fast at rundt 30 prosent av verdens dyrkbare mark er brukt til produksjon av matvarer som ikke blir spist. 

Samtidig anslår FN at matproduksjonen må opp med 60 prosent for å møte befolkningsveksten frem mot 2050. 

«Reduksjon i matsvinnet verden over vil ikke bare ta presset fra begrensede naturressurser, men også minske behovet for 60 prosents økning i matproduksjon for å mette befolkningen i 2050», heter det i en FAO-rapport fra 2013.