Agnete (37) er klar for å teste norsk kreftvaksine på mennesker

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter seks måneder med immunterapi var Jan Erik Lien (54) blitt kreftfri. Som TV 2 fortalte i forrige uke er han én av seks nordmenn som har fått teste ut denne nye behandlingen, som omtales som det største gjennombruddet på 40 år med kreftforskning.

Begrepet «immunterapi» er imidlertid langt fra nytt, og det er ikke bare forskningsprosjektet hvor Lien deltok som har fått ekspertene til å kalle dette «den fjerde metoden» – ved siden av kirurgi, stråling og cellegift.

Kan erstatte operasjon

I sommer skal en ny kreftvaksine fra det norske selskapet Vaccibody for første gang testes på mennesker.

Håpet er at den i første omgang skal vise seg effektiv i å behandle livmorhalskreft på et tidlig stadium, og har i forsøk på dyr allerede vist svært lovende resultater.

– Målet er å se friske pasienter, sier forskningsdirektør Agnete Brunsvik Fredriksen (37) til TV 2.

Rundt 3000 norske kvinner må årlig opereres som følge av alvorlige forstadier til livmorhalskreft, ifølge Kreftforeningen. Dette er et inngrep som kan føre til en rekke bivirkninger. Med Vaccibodys kreftvaksine kan de slippe unna bare med en vaksine.

Støttet av kreftforeningen

Vaksiner blir gitt både for å hindre at man blir smittet, men også for å behandle sykdom. De stimulerer immunsystemet vårt til å respondere, men fordeler seg tilfeldig i kroppen. Det er her Vacciboys teknologi kommer inn.

Livmorhalskreft:

Hvert år får ca. 300 norske kvinner diagnosen livmorhalskreft.
10 prosent av alle kvinner som dør av kreft, dør av livmorhalskreft.
Problemene er størst i utviklingsland, der det ikke er tilgang på masseundersøkelse og vaksiner.
Nesten alle tilfeller av sykdommen er knyttet til eksponering av humant papillom-virus (HPV).
HPV-viruset smitter ved seksuell kontakt, og rundt 80 prosent av alle kvinner smittes i løpet av livet. Likevel klarer hele 90 prosent av disse å kvitte seg med viruset uten hjelp.
HPV-vaksinen blir i Norge tilbudt alle 12-årige jenter.
Kreftformen utvikler seg ved at normale celler forandrer seg til forstadier til kreft.
Det anbefales sterkt at alle kvinner mellom 25-69 år tar celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.

– Vi har koblet vaksinen med enheter som gjør at man kommer fram til cellene som er optimale for å sette i gang immunresponsen. At de tar riktig vei, forklarer Fredriksen.

Dermed kan kroppen raskt og effektivt gjenkjenne og angripe cellene som er infisert av HPV-viruset. Vaksinen skal i første omgang testes ut på 12 tyske pasienter, og planen er å være ferdig med dette innen 2016.

På lengre sikt håper de at metoden skal kunne brukes mot andre sykdommer.

Ideen bak Vaccibody har sitt utspring fra Universitetet i Oslo og Fredriksens doktoravhandling, veiledet av Bjarne Bogen og Inger Sandlie. Fredriksen er i dag forskningssjef i Vaccibody.

Kreftforeningen har investert fire millioner kroner i Vaccibody, og er svært optimistisk til selskapet.

– Vi har veldig tro på dette preparatet, sier pressesjef Erik Vigander.

En milepæl i seg selv er at den har blitt patentert i USA, ifølge ham.

– Denne godkjenningen anses som meget viktig for å trekke til seg interesse fra større farmasøytiske selskap, for å utvikle denne meget spennende norske vaksinen, sier pressesjefen.

Vil fremme norsk forskning

Vigander forteller at Kreftforeningen har satt av 75 millioner kroner for investering i tidlig fase i utviklingen av kreftrelaterte produkter – et såkalt såkornsfond – og Vaccibody er så langt det eneste selskapet de har investert i.

– For å sikre at vi velger de beste prosjektene eller selskapene, har vi opprettet et meget kompetent og tverrfaglig investeringsutvalg, sier Vigander.

I snitt tar det over 10 år å utvikle et legemiddel, men Kreftforeningen ser ofte at det stopper opp når det skal gå fra forskning til marked. Vigander forteller at de ser mye spennende forskning i Norge, og at de ønsker at det som utvikles skal bli i landet.

– Vi ser dessverre ofte at det ikke er vilje eller kapital nok blant myndigheter eller investorer, og dermed forsvinner lovende produkter ofte ut av landet. Når vi går inn kan vi forhåpentligvis trekke med oss andre investorer, sier han og legger til:

– I oljebransjen har vi vært langt framme, men Norge er nødt til å finne andre bein å stå på. Det ligger et enormt potensiale i forskning og innovasjon innen helse.