NY STUDIE: Los Angeles Biomedical Research Institute (LA BioMed) og Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS) står bak studien hvor det vil bli gitt ecstasy i sin reneste form til voksne autister. Foto: Colourbox
NY STUDIE: Los Angeles Biomedical Research Institute (LA BioMed) og Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS) står bak studien hvor det vil bli gitt ecstasy i sin reneste form til voksne autister. Foto: Colourbox

Forskere vil gi ecstasy til autister

Amerikanske forskere mener at ren ecstasy kan hjelpe autister ut av sosiale vanskeligheter. 

Amerikanske forskere innleder det første studiet i effekten av ecstasy har på voksne med autisme.

Bak studien står Los Angeles Biomedical Research Institute (LA BioMed) og Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS).

De har nå har fått grønt lys av myndighetene til å forske på hvordan stoffet påvirker voksne mennesker med autisme, skriver MAPS i en pressemelding.

Tror at MDMA kan hjelpe

Et at de mest fremtredende kjennetegnene med mennesker som har autisme, er at de synes at sosiale situasjoner er vanskelige.

STUDIELEDER: Medisinprofessor Charles Grob i LA BioMed. Foto: LA BioMed
STUDIELEDER: Medisinprofessor Charles Grob i LA BioMed. Foto: LA BioMed

De har en teori om at forskningsmedikamentet MDMA, som kan sies å være ecstasy i sin «reneste» form, kan gjøre disse situasjonene lettere.

MDMA kan føre til følelsesmessig varme og en følelse av å ha det gøy. I tillegg kan angst bli nedsatt og empatien overfor andre øke. 

– Vi vet at det trengs nye tilleggsbehandlinger, og vi har bevis på at autistiske voksne som har eksperimentert med MDMA har opplevd en reduksjon i angst og økt tillit i sine evner til å samhandle sosialt, sier studieleder og medisinprofessor Charles Grob.

Forskerne skal se nærmere på både de farmakologiske, fysiologiske og psykologiske effektene av ecstasy, som frem til det ble gjort ulovlig i 1985 faktisk ble brukt til behandling av angstlidelser.

Ble brukt til å stoppe blødninger 

MDMA ble oppdaget i 1912 av den tyske kjemikeren Anton Köllisch.

Folkehelseinstituttet skriver at hans arbeidsgiver, legemiddelfirmaet Merck, tok patent på stoffet og kalte det metylsafrylamin. Planen var å bruke det som råstoff for fremstilling av et medikament for å stoppe kirurgiske blødninger, som alternativ til legemidlet hydrastinin fra det konkurrerende legemiddelfirmaet Bayer.

På 1950-tallet begynte man med studier av stoffets virkninger og giftighet, og i den forbindelse døde en av forsøkspersonene i den amerikanske hæren av en overdose.

En tidligere ansatt kjemiker i firmaet Dow Chemical, Alexander Shulgin, syntetiserte MDMA i 1965. I flere vitenskapelige publikasjoner ble det hevdet at MDMA hadde terapeutiske egenskaper.

Bruk av små doser MDMA skulle angivelig fremme kommunikasjon og øke evnen til empati. Dette ga opphav til navnet på undergruppen «empatogen» (også kjent som «entaktogen»).

På 1970-tallet ble MDMA anbefalt overfor psykologer som en nyttig tilleggsbehandling til psykoterapi for de fleste psykiske plager, men stoffet ble aldri offisielt godkjent som legemiddel. Samtidig ble ecstasy populært som rusmiddel og misbruket økte. I 1985 ble ecstacy klassifisert som illegalt i USA og i 1986 i Norge.

Forskerne bak det kommende studiet advarer sterkt mot selvmedisinering. 

Rekordår i Norge

Det ble i fjor gjort rekordbeslag av ecstasy i Norge.

Det ble gjort 450 ecstasybeslag som til sammen utgjør rundt 46.000 tabletter og 13 kilo pulver.

Pulverbeslagene tilsvarer, ifølge politiet, 110.000 tabletter.

For en del andre narkotiske stoffer beslagene gått noe ned, blant annet for GHB/GHL - der det ble beslaglagt 280 liter i 440 beslag. Antallet beslag har gått ned og ikke vært lavere siden 2010, mens mengden er større enn i 2013.

Antallet beslag av cannabis har også gått noe ned fra 2013, det samme gjelder beslaglagt mengde.

I rapporten beskrives store endringer i narkotikamarkedet, der «nye psykoaktive stoffer» (NPS) som kan bestilles på nettet omtales. Her gjenstår en del analyser av beslaglagt stoff fra 2014, og den endelige statistikken vil derfor komme senere. Dette har TV 2 nylig omtalt, etter at tallene fra Tollvesenet ble offentliggjort forrige uke.

Tollvesenet frykter dødsfall

Tallene viser at det har vært en voldsom økning i beslag av syntetisk narkotika. Tollvesenet beslagla hele 11 kilo, en dobling sammenlignet med 2013.

– Det er en skremmende utvikling. Økningen er såpass stor, og det ser bare ut til å fortsette, sa Per Wikøren, avdelingssjef ved ekspedisjon- og grensekontroll i tollregionen i Sør-Norge.

Folkehelseinstituttet opplyser at noen av stoffene er så potente at 0,1 gram kan være nok til 10.000 brukerdoser. Syntetisk narkotika er kjemisk fremstilt, hvor stoffet etterligner det opprinnelig stoffet.

– Vi tror hovedsakelig det er ungdommer som bestiller dette. Mye skjer via nett og sendes i post. Det gjør det vanskeligere for oss å fange opp. Dette er svært sterke stoffer og vi frykter dødsfall og avhengighet blant unge, sier Wikøren til TV 2.