Verdens mest eksklusive bilutstilling
Lordens blogg: Concorso d'Eleganza Villa d'Este er utstillingen alle drømmer om å få delta med egen bil på. Kun 50 blir invitert hvert år. De må eie noe helt utenom det vanlige.
Lordens blogg er fylt med personlige betraktninger, et lite sideblikk på noe av alt det spennende som skjer i bilverdenen.
Denne gang handler det om verdens mest eksklusive bilutstilling: Concorso d'Eleganza Villa d'Este.
Her til lands får folk stort sett komme inn på den bilutstillingen de ønsker, hvis bilen deres er sånn noenlunde riktig. Jeg har personlig latt meg forbløffe over sportsbilmønstringen på Øvrevoll, hvor tilsynelatende både Porsche Panamera og Cadillac Eldorado er velkomne. To biler som utvilsomt har sine kvaliteter, men hva de gjør på en sportsvognmønstring, vet ikke jeg.
Mange biler kan få ekstra krefter
Concours-utstillinger
Uansett, andre steder er det litt vanskeligere å bare komme med noe du mener passer til utstillingen. Spesielt på de såkalte Concours-utstillingene, hvor de som deltar med biler er spesialinvitert på forhånd. Aller mest prestisje hefter det ved Concours-utstillingen (Concorso på italiensk) ved luksushotellet Villa d'Este ved Como-sjøen. For kun 50 biler blir invitert, og for at en slik invitasjon skal komme i posten må du ha noe utenom det vanlige å by på.
Det hele åpnet med at BMW viste sin fantastiske hyllest til ikonet CSL, nemlig CSL Hommage på fredags kveld. Noen leste kanskje det jeg skrev, og jeg står fortsatt på at dette kanskje er den tøffeste BMW jeg noensinne har sett (men ikke min absolutte favoritt-BMW, den får vi komme tilbake til en annen gang, for jeg fikk nemlig sett den også for første gang i mitt liv ved Como-sjøen på søndag).
På lørdag ble de 50 spesialinviterte bilene vist frem, og parkert rundt det fantastiske hotellet Villa d’Este ved Como-sjøen. Før man flyttet seg til Villa Erba på søndag, hvor også publikum fikk tilgang til godsakene.
En Pegaso gir ro i sjelen
En 1932 Alfa Romeo 8C 2300 Spider (med en av de grommeste motorlyder jeg noensinne har hørt), vant Trofeo BMW Group. Mens publikumsvinneren ble en Ferrari 166 MM Barchetta. Innimellom disse var det enormt mange godbiter, og for undertegnede sin del var det ekstra stort å få se en Panther Six i levende live. AMC AMX/3 er også en personlig høydare, men for meg var det utvilsomme høydepunktet en ellevill Pegaso «Cupula» fra 1952, med et helt vanvittig heftig karosseri. Kun 87 Pegaso ble bygget i Spania fra 1951 til 1958, og de står i dag i skyhøye verdier. På Villa d’Este var tre Pegasoer invitert, og det er ikke akkurat noe dagligdags syn.
Dermed gikk jeg rundt med stor ro i sjelen, og lot meg begeistre av alt fra gedigne Rolls-Royce Phantoms til en McLaren M1-A som Elvis kjørte i filmen «Spinout». Det var da også bilen med den råeste motorlyden, med en hissig smallblock som ga gjenklang mellom de gamle murhusene.
Litt om vinnerbilene:
Alfa Romeo 8C 2300
En Alfa Romeo stakk altså av med Trofeo BMW Group, men det var da heller ingen som helst Alfa Romeo. Her snakker vi et av datidens mest sofistikerte konstruksjoner, med en 2,4-liters åtter konstruert av geniet Vittorio Jano. 8C 2300 vant både Le Mans og Targa Florio tre ganger, og Mille Miglia to ganger.
188 eksemplarer ble bygget, i mange ulike varianter. Både Touring, Castagna og Zagato leverte karosserier, og vinnerbilen fra Villa d’Este hadde Zagato-karosseri.
Bilen ble solgt ny til en kunde i Genova i 1932, og via Torino i 1936, før den endte opp i USA hos en eier fra 1952 til 2003. Da kjøpte dagens eier bilen, og han har den i sin garasje i Beverly Hills.
Ferrari 166 MM
Å utmerke seg med en Ferrari fra 50-tallet er ikke lett, for det formelig florerer av utsøkte restaureringer fra denne perioden. Men publikum lot seg begeistre av en 1950 166 MM med Barchetta karosseri av Touring, og 2-liters V12.
Bilens første eier var Gianni Agnelli (bedre kjent som Fiat-sjefslegende), og ble så solgt til Oliver Gendebien (bedre kjent som fire ganger vinner av 24-timers løpet på Le Mans).
Gendebien tok bilen ut på banen, og der ble den flittig brukt, før Jaques Swaters, sjefen for Ecurie Franchorchamps Racing Team, solgte og kjøpte tilbake bilen seks ganger fram til 1966. Da ble den restaurert, og vist frem på Museum of Modern Art i New York, samt Berlins Nationalgallerie. Bilen var eid av Swaters-familien i 46 år, og eies i dag av en engelskmann.