IKKE LENGER REDD: Frp-politiker Aina Stenersen (31) tør for første gang vise fram arrene etter selvskadingen. Nå håper hun å hjelpe andre til å godta egne arr. Foto: Scanpix/Privat
IKKE LENGER REDD: Frp-politiker Aina Stenersen (31) tør for første gang vise fram arrene etter selvskadingen. Nå håper hun å hjelpe andre til å godta egne arr. Foto: Scanpix/Privat

Nå tør Frp-Aina (31) vise arrene etter selvskadingen

– Selvskading er et folkehelseproblem, mener leder i Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Politiker i Fremskrittspartiet Aina Stenersen (31) mener det er på høy tid å jobbe mot tabuene rundt selvskading. 

Stenersen begynte selv med selvskading da hun var 15 år gammel, og har brukt mange år på å tørre å snakke om det. 

Her kan du få hjelp: 

  • Mental helse hjelpetelefon: 116 123
  • Kirkens SOS: 815 33 300
  • Røde Kors hjelpetelefon: 800 33 321
  • Din lokale legevakt eller fastlege
  • Helsestasjon for ungdom i din kommune
  • Helsesøster eller lærer på din skole.

– Jeg hadde ingen å snakke med, og det var veldig tabu. Jeg var engstelig og ensom, og synes det var vanskelig å få hjelp, sier Stenersen. 

Ingen sol og bading 

Som følge av selvskadingen fikk Stenersen store arr på armene, og sommeren var spesielt vanskelig. 

– Jeg gikk med store klær og gjorde alt jeg kunne for å skjule arrene. Jeg gikk ikke med kjoler, jeg badet ikke og jeg solte meg ikke. Det var forferdelig vanskelig, sier Stenersen. 

Det tok flere år før hun i slutten av tenårene endelig fikk hjelp. Da fikk hun behandling på Distriksspsykiatrisk senter (DPS), og klarte etter lang tid å slutte. Som 27-åring fikk hun et tilbakefall, men kaller seg i dag som frisk. 

– Det har tatt lang tid å bli vant til å vise frem armene mine. Jeg merker at det fortsatt er vanskelig når det blir sommer. Men så tenker jeg: Nei, nå skal jeg nyte livet som alle andre og gå i T-skjorte, sier Stenersen. 

Lite snakket om 

Hun sier det fortsatt er mange tabu rundt selvskading, og har et stort ønske å bryte ned disse.

– Mine arr har blitt svakere og hvite, men de er der. De er en del av meg, men jeg bruker ikke lenger energi på å tenke negativt om det. Men jeg tror selvskading er vanskelig for mange, fordi det har vært så lite i offentligheten, sier hun. 

Hun mener det mangler kompetanse og informasjon, både blant helsevesenet og hos pårørende.

– Det er veldig store mørketall. Det må mer kunnskap inn i førstelinjetjenesten, og pårørende må få hjelp til å håndtere det. Det er den eneste måte vi kan forebygge, sier Stenersen. 

Store mørketall 

Daglig leder i Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS), Lena-Maria Haugerud er bekymret for det hun opplever som en økning i antall unge som driver med selvskading. 

– For 13 år siden var det 10 prosent av unge jenter som drev med selvskading. Det er vanskelig å finne gode tall på forekomsten av selvskading, men noen studier anslår at mellom 7-20% unge vil skade seg selv i løpet av livet. Blant guttene er mørketallene store. Det er blitt slik i Norge at alle kjenner eller vet om noen, og det er til stor bekymring. Da mener jeg vi har et folkehelseproblem, sier Haugerud til TV 2. 

Hun etterlyser større studier om selvskading blant unge i Norge, slik at det blir enklere å forebygge problemet.

Haugerud mener problemet stadig forverres. 

– Erfaringsmessig synker nå debutalderen for når jenter starter med selvskading. En studie fra USA viser at debutalder har sunket fra 12 til 9 år, og det er farlig. Hvor skal dette da ende? spør Haugerud. 

Må tåle å høre svaret 

Nå mener hun det er på tide at selvskading kommer frem i lyset og at ungdommene som er rammet tas på alvor. 

– Jeg mener det er et forsømt område i norsk helsevesen. Mange av de ungdommene som sliter med dette føler at de ikke blir sett og hørt. Vi må først og fremst ruste opp tilbudet om hjelp og kunnskapen om tema. Ansatte i skole- og kommune må lære mer, og ha kompetansen til å ta vare på de som trenger det, sier Haugerud. 

Hun sier det stadig er et stort tabu rundt selvskading. 

– Det er mye redsel og tabu knyttet til dette. Det er veldig vanskelig å stille spørsmålet: Jeg ser du har et arr der - hvordan har du det? Det er skremmende og vanskelig spørsmål som må stilles. Og det viktigste – man må tåle å høre svarene, sier Haugerud. 

For mange som driver med selvskading er det vanskelig å snakke om problemet. Men Haugerud mener det stadig er flere som tør og være åpne. Det mener hun er til stor hjelp for mange. 

– Når én står frem så tør andre gjøre det samme. Å se at andre sliter med det samme, men kommer seg gjennom er til stor hjelp. Det viktigste vi kan gjøre for disse ungdommene er å bevare håpet, sier Haugerud.