#

2SITERT
Nicole Rydén skapte heftig debatt i Sverige med sitt avisinnlegg om mødre og meningen med livet. Foto: Privat.
Nicole Rydén skapte heftig debatt i Sverige med sitt avisinnlegg om mødre og meningen med livet. Foto: Privat.

Graviditeten din er ikke et jævla mirakel

«Jag beklager at denne mammaen hadde et liv fattig på kjærlighet og livsglede – åpenbart ikke engang en funksjon på jorden før barnet kom. Også så jævlig dårlig gjort å legge helle sin eksistensielle funksjon på et lite barn»
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er det mest naturlige som finnes. Mennesker har alltid laget barn, og majoriteten av verdens kvinner føder barn. Det er gammelt nytt.

Derfor blir jeg uhørt provosert av den unge mammaen (oftest fra bygda) som maser og overøser kjærligheten til sine barn på sosiale fora. Hun snakker om «mirakelet» og mener at «livet ikke var verdt å leve» og at hun «ikke visste hva kjærlighet var» før hun fikk dette fantastiske barnet.

For det første beklager jeg at denne mammaen hadde et fattig liv på kjærlighet, og livsglede. Åpenbart hadde hun ikke engang en funksjon før barnet kom. Også så jævlig dårlig gjort å legge hele sin eksistensielle betydning på et lite barn. Bedre om man hadde ordnet seg rent emosjonelt, praktisk og sosialt før man velger å få barn.

Dette er Nicole Rydén

Nicole Rydén er 28 år, og bor i Stockholm. Hun jobber med casting i Zodiak/Mastiff TV

Instagram: @nicopic
blogg: nicoleryden.se.

Så synes jeg også at det er forbannet krenkende å uttykke seg på en slik måte. At livet ikke skulle være verdig uten et barn? Det finnes kvinner som ikke kan få barn, og har det helt forferdelig på grunn av det. Hun trenger ikke få noens jævla «mirakel» most i ansiktet. Hun trenger å få vite at livet absolutt er verd å leve uten barn. 

Det finnes til og med de kvinner som velger å ikke få barn. Hun kommer også til å klare seg fint her i livet. 

Å sette spørsmålstegn ved hvorfor en kvinne ikke vil ha barn, burde likestilles med spørsmålet om hvorfor en annen kvinne velger å få barn.

En vanlig graviditet er ikke et jævla mirakel. En adopsjon er et mirakel. Eller at en enslig forsørger klarer å få tre unger på ulike barnehager og skole innen klokken sju om morgenen. Den forelderen skal ha en jævla stjerne i himmelen. 

Min teori – og fordom – er at dette hovedsaklig er typisk for småbymamma som har det kjipt i 21-årsalderen. Først og fremst har hunbehov for at noen skal elske henne betingelsesløst, og være helt avhengig av henne. Et barn er en typisk sånn ting som trenger henne. Til og med for å kunne overleve. Det gir mammaen bekreftelse og en funksjon på jorden. Å ta vare på dette barnet. Så må hun dele med hele jævla verden hvor lykkelig hun er først nå, med sitt barn. Jeg har oppfatningen av at hun mest av alt forsøker å overbevise seg selv om hvor lykkelig hun er.

I dag føder vi ikke en haug unger for at de skal kunne hjelpe til på gården og mate familien. I dag føder vi barn for å gjøre dem til sterke og gode individer som skal bidra med gode ting for hele samfunnet. For at vi alle skal overleve på denne planeten. Derfor er det bra om man forbereder seg litt mer. Først og fremst; Hva faen skal du lære ungene om livet hvis du ikke hadde et verdig og ordnet liv før?

Hva skal du fortelle dem? Jeg forbereder meg hver dag om hva jeg skal lære bort til mine tre sønner. Eller døtre. Vi får se. Jeg forsøker å etterlate avtrykk og prege mine ufødte barn allerede nå. Og så vil jeg beinhardt fra de blir født, fram til den dagen jeg ikke finnes hos dem lenger. Da skal ungene faen meg vite hvordan de skal oppføre seg mot medmennesker og planeten. 

Hvis jeg ikke får barn så kommer jeg også til å klare meg. Først og fremst ha mer tid og penger til meg selv og mine gudbarn. Alt kommer til å gå bra uansett. Jeg ønsker det velkommen og kommer til å være takknemlig for det. 

Jeg lever et liv som veier opp for døden hver eneste dag. 

Inlegget var først publisert i Nyheter24.se.