Dette er julaften for alle som elsker klassiske biler

Lordens blogg: Den viktigste og største messen for veteranbiler

Essen har alt, fra nyere superbiler til 20-talls Bugattier. Oftest med stiv prislapp på...
Essen har alt, fra nyere superbiler til 20-talls Bugattier. Oftest med stiv prislapp på...

Lordens blogg er fylt med personlige betraktninger, et lite sideblikk på noe av alt det spennende som skjer i bilverdenen.

Denne gang går turen til Essen i Tyskland, hvor verdens viktigste messe for veteranbiler går av stabelen en gang i året.

Hva setter prisen på gamle biler?

Hva er det egentlig som gjør at veldig mange gamle veteranbiler har skutt såpass i været rent verdimessig de siste årene? Svaret på hvorfor den Porschen du har lyst på har blitt så dyr, må søkes etter hos de med veldig mye penger.

Rundt omkring i verden finnes en kjerne av bilentusiaster med en velfylt lommebok. Disse er til stede på de store begivenhetene rundt veteranbiler. Disse begivenhetene kan deles i tre hovedgrupper.

Du kan tjene mye på veteranbiler

Den ene er bilauksjonene fra de store auksjonshusene. Det andre er de såkalte Concours-treffene, med Pebble Beach og Villa d’Este som de to mest kjente. Så har man de store messene, med Retromobile i Paris og Techno Classica i Essen som de to mest kjente.

Det er summen av disse tre begivenhetene som igjen er med på å sette priskursen på de ulike veteranbilene. Når folk overbyr hverandre for å sikre seg en ihjelrustet gammel Ferrari, så betyr også det at prisene for de billigere Ferrariene går opp.

De siste årene har prisene for Lamborghini Miura skutt i været, etterfulgt av Countach, som igjen har gjort at de mindre kjente modellene følger etter. Når så en bestemt modell er ute av prisrekkevidde for den mer normalt bemidlete entusiasten, setter han sine øyne på en mer realistisk modell. Men det gjør også tusenvis av andre entusiaster, slik at en forholdsvis enkel bilmodell fra et vanlig personbilmerke kan bli ganske så dyr i løpet av kort tid.

Gigantmessen i Essen

Undertegnede følger godt med i markedet, grunnet min litt for store interesse for gamle biler. Kombinert med en grunnleggende impulsiv iver etter å kjøpe gamle rare bilrelaterte ting, fører dette til at jeg hvert år tar turen ned til verdens største veteranmesse: Techno Classica i Essen.

Techno Classica er med sine ufattelige 120.000 kvadratmeter (til sammenligning er Retromobile i Paris på under 50.000 kvadratmeter), en messe du virkelig trenger noen dager på. Årets utgave var fylt til randen med 2500 biler, 1250 utstillere, 220 ulike bilklubber og vanvittige 190.000 besøkende fra torsdag til søndag.

Taxikongen er blitt veteranbil

Med andre ord: Her er det MYE å se hvis du har en autofil legning. Problemet er at det er så mye å se, at man nesten blir blind. På slutten av den ene dagen var jeg så mettet av inntrykk at jeg nesten gikk forbi Benito Mussolinis 1939 Alfa Romeo 6C 2500 S Touring.

Dette var bilen som Benito Mussolini og hans elskerinne Clara Petacci prøvde å stikke ut av Italia med, da han ville rømme fra de alliertes framrykning i april 1945. Det endte med at de ble stoppet av italienske partisaner ved landsbyen Dongo nær Como-sjøen, den 27. april 1945. Neste dag ble de henrettet, før de ble sendt til Milano, hvor likene ble spyttet, slått og skutt på, før de ble hengt opp ned på kjøttkroker nær en Esso-stasjon, hvor de lokale kunne kaste stein på dem.

Da jeg skjønte hvilken bil jeg nesten gikk forbi på messen, våknet jeg imidlertid opp så det holdt. Men det er sånn Techno Classica er, det er så mye å se at du vet knapt hvor du skal gjøre av deg.

Verdens raskeste på vanlig vei

Et personlige høydepunkt var den ombygde W25 Grand Prix raceren som Mercedes-Benz modifiserte for å sette fartsrekord på Autobahn i 1936. Rudolf Caracciola klarte 372 km/t med bilen på en avsperret seksjon av Autobahn.

To år senere tok en litt finpusset versjon av den samme bilen ny rekord med 432,7 km/t (fortsatt med Caracciola bak rattet), noe som fortsatt er det raskeste noen har kjørt på vanlig vei. Denne bilen var ikke til salgs i Essen, men en del av museums-samlingen til Mercedes-Benz.

En internasjonal ekspertjury kåret en Ferrari 250 GT Pinin Farina Cabriolet Series I fra forhandleren Axel Schütte til «Best in show». Men mangfoldet er stort, og langt mer enn overprisete Ferrarier.

Kjøp veteran i Sverige

Italienske fristelser på uteområdet

På tre uteområder er det mer realistiske biler til salgs, og jeg kjenner en viss kjøpelyst av en en-eiers Maserati Biturbo til 14.500 Euro. Aller mest lyst hadde jeg på en gul og breddet De Tomaso Pantera i Gruppe 4-stil til 54.500 Euro, men det er dessverre langt utenfor mitt budsjett.

På uteområdene finner man alle typer biler, og i år la jeg merke til en liten rad med norske biler som hadde blitt transportert nedover for å selges i Essen. Grunnen er enkel: Svært mange veteranbiler er billige her hjemme sammenlignet med utlandet, så sjansen er større for å få en god pris for en klassisk Porsche 911 i Tyskland, enn i Norge.

Bøker og brosjyrer

Man har også enormt mange selgere, med alt mulig til salgs. Det er mye deler (mest til tyske biler naturlig nok, men jeg så f.eks en 1976 Ferrari Formel 1-motor til salgs, så mangfoldet er tilstede…), mye verktøy og det meste annet som modellbiler, kjeledresser, malerier, bøker og brosjyrer og alskens annet rart.

Men prisene varierer stort. Et godt eksempel er den gedigne Facel Vega boken som kom ut i to bind for noen år siden (den kostet da 280 Euro). Nå er den gitt ut på nytt som et stort bind (men like tykk), og hos en fransk selger sto den med en prislapp på 99 Euro. Jeg flesket til, og ble superfornøyd, for boken er et visuelt praktverk uten sidestykke, spesielt for en som holder Facel Vega som noe av det ypperste som er laget på fire hjul. Men hos en engelsk selger oppdaget jeg senere den samme boken til salgs for 180 Euro, så det kan lønne seg å ha en viss formening om hva ting skal koste.

Her har sportsbilen stått i 51 år

Av en eller grunn som jeg ikke er sikker på selv, har jeg den senere tid hatt lyst på en Imperial (Chryslers luksusmerke) fra 60 eller 70-tallet, så jeg kjøpte en liten bunke med Imperial-brosjyrer i stort format med herlige tidsriktige bilder.

Enda bedre var en supergedigen Buick-brosjyre fra 1964 (i årevis har jeg hatt lyst på en 1963-1965 Riviera), samt guilty pleasures som Puma (brasiliansk sportsbil med VW-mekanikk som jeg har lyst på) og Chrysler TC by Maserati. En herlig Amcar som alle ser ut til å hate, men som jeg mer enn gjerne kunne tenkt meg.

Det er da også gjerne sånn sluttresultatet blir for de fleste som tar turen til messen. Noen heldige kan dra derfra etter å ha kjøpt en sjelden og spesiell bil, mens de fleste luntrer avgårde med noen brosjyrer og suvenirer. Men det er jo gøy det også...

For de som savner mer stoff fra Essen, vil det komme flere små drypp her på Broom etterhvert.

Stay tuned! 

Pengene renner ut av Tesla