ØVELSE: En skarpskytter fra HV-17 under vinterøvelsen Joint Viking 2015 i Finnmark. Foto: Synne Nilsson/HV/Forsvaret
ØVELSE: En skarpskytter fra HV-17 under vinterøvelsen Joint Viking 2015 i Finnmark. Foto: Synne Nilsson/HV/Forsvaret

Slik kan Russland gå til angrep mot Norge

Tidligere forsvarstopp hevder i ny bok at det vil ta minst tre døgn å ha kampklare styrker på plass ved grensen ved en eventuell krise.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Onsdag ble boken «Norge og Russland – sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene» lansert av Den norske Atlanterhavskomité.

Redaktørene Tormod Heier (Forsvarets høgskole) og Anders Kjølberg (Krigsskolen) under lanseringen av boken. Foto: Marte Ziolkowski/Den norske Atlanterhavskomité
Redaktørene Tormod Heier (Forsvarets høgskole) og Anders Kjølberg (Krigsskolen) under lanseringen av boken. Foto: Marte Ziolkowski/Den norske Atlanterhavskomité

Bakteppet for bokutgivelsen er at Ukraina-konflikten har fått konsekvenser også for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Den sikkerhetspolitiske situasjonen beskrives som mer spent enn under den kalde krigen.

Russernes militære maktbruk i Ukraina har skapt bekymring i flere av Russlands naboland, og i Norge er trusselbildet endret, meldte PST tidligere i år.

Et av budskapene i boken er at Norge må ruste opp Forsvaret i Finnmark for å forebygge en eventuell konflikt med Russland, sier en av redaktørene til TV 2.

– Et tveegget sverd

– Forsvaret i nord er på mange måter et tveegget sverd. På den ene siden vil det synliggjøre forsvarsevnen i den mest utsatte landsdelen av Norge. Det vil også vise Russland at vi selv er i stand til å håndtere kriser, uten at vi nødvendigvis behøver å trekke inn allierte styrker på et tidlig tidspunkt.

– Men på den annen side: Denne formen for militarisering utenfor deres egen stuedør vil selvfølgelig også kunne bli møtt med motreaksjoner i form av militære mottiltak, sier oberstløytnant Tormod Heier, som er ansatt ved Forsvarets høgskole.

Strategiske interesser

For Russland vil Arktis være en bærebjelke for den russiske økonomien i mange tiår fremover; 80 prosent av russisk gass og 90 prosent av landets oljereserver finnes på den arktiske sokkelen, fremholdes det i boken.

Og samtidig som Russland har advart mot et militært kappløp, viser landet klare ambisjoner med å ruste opp militært i Arktis. Den nye militærdoktrinen som ble publisert i desember, vektlegger nettopp forsvaret av russiske interesser i nord.

Vår nabo i øst har altså store strategiske interesser rett over grensen, og et modernisert forsvar som kan stille soldater på krigsfot på kortere varsel enn tidligere, noe Heier kommenterte allerede høsten 2013 i et intervju med TV 2.

Den tidligere generalmajoren Gullow Gjeseth tegner i boken tre mulige scenarioer for bruk av russisk landmakt mot Norge i en eventuell krise eller krig:

Oppmarsj langs den norsk-russiske grense:

Hensikten vil sannsynligvis være å øve press mot norske myndigheter. Det er derfor grunn til å tro at oppmarsjen skal være mest mulig synlig ved grensen og i media. Det er også rimelig å anta at forskjellige former for cyber-krigføring og psykologiske operasjoner vil bli anvendt så vel i dette scenarioet som i de øvrige for å skape frykt hos befolkningen og dermed press på regjeringen. Fra norsk side vil det lokalt være rimelig å forsøke å holde normal kontakt med russiske grensemyndigheter for å dempe episoder som måtte forekomme. Det er naturlig å anta at beredskapen ved norske avdelinger vil bli hevet, dersom dette ikke allerede er iverksatt. Problemet for beslutningstagerne er at dersom ikke beslutning om forsterkninger tas i tide, kan handlefrihet for bruk av militære midler gå tapt. Norsk tilbakeholdenhet kan også signalisere svakhet og manglende vilje mot å forsvare eget territorium.

Norge utsettes for en bevisst krenkelse av norsk landterritorium:

Dette kan bestå av konkrete, men korte, overskridelser av grensen, eventuelt også med bruk av våpen. Det kan også skje provokasjoner i form av skyting over grensen. Hensikten vil være å øve press mot norske myndigheter samt å øke usikkerheten, ikke minst på lokalt hold. Det kan også være forsøk på å provosere frem norske mottiltak. Ytterligere et tiltak fra russisk side kan være at tilsynelatende ubevæpnede personell infiltrerer norsk område til fots eller med helikopter. Et eksempel på slike styrker kom til syne i forbindelse med konflikten på Krim våren 2014. Hensikten kan være å spre uro samt øke presset på norske myndigheter. Infiltratørene kan etablere seg i baser i mer ubebodde områder i Finnmark. Infiltratørene behøver heller ikke å komme over den norsk-russiske grensen, men like gjerne med båt eller helikopter via kysten. Tiltak for å møte infiltratørene kan være vanskelig å effektuere, blant annet fordi disse vil forsøke å opptre som ikke-militært personell.

Russiske militæravdelinger besetter områder i Finnmark:

Fra russisk side vil det være et opplagt mål å gjennomføre operasjonen så raskt som mulig og dermed stille norske myndigheter overfor a fait accompli. Kan dette gjøres uten kamp, vil det sannsynligvis være å foretrekke fra russisk side. Dette er ikke ulikt den situasjonen som norske myndigheter var redde for å komme i på 1960-tallet i Finnmark. I dette scenarioet vil tidsaspektet være den dominerende faktor når spørsmålet om landmilitære forsterkninger til Finnmark skal vurderes. Avstand og egen forflytningshastighet ville være de to avgjørende parameterne.

Skulle dette skje, er det neppe realistisk å tro at Brigade Nord vil være kampklar øst i Finnmark før tidligst etter tre døgn, mener Gjeseth, og viser til at de norske hærstyrkene som er geografisk nærmest, befinner seg nærmere 100 mil unna i Bardufoss-området.

Gullow Gjeseth er tilknyttet Institutt for forsvarsstudier som forsker. Foto: NTB scanpix
Gullow Gjeseth er tilknyttet Institutt for forsvarsstudier som forsker. Foto: NTB scanpix

– Selv om en konflikt med bruk av militære midler må vurderes som liten, er det likevel en mulighet. Manglende norske militære forberedelser i Finnmark kan derfor få betydelige konsekvenser i en krise eller krigssituasjon i området, skriver Gjeseth i boken.

– Landforsvaret i Finnmark må styrkes

Han foreslår derfor at Norge må reetablere stående hæravdelinger i Finnmark, og først og fremst styrke landforsvaret i Finnmark.

– Jeg mener at vi bør flytte det vi har i Troms, inn i Finnmark, og at brigaden i Nord-Norge har Finnmark som sitt hovedoppdrag, sier den pensjonerte generalmajoren til TV 2.

– I forbindelse med omleggingen av Forsvaret på 1990-tallet, fjernet vi den ganske store garnisonen vi hadde på Porsangmoen, og nå står det bare en garnison igjen i Sør-Varanger. I den situasjonen vi er i dag, er det for lite, sier Gjeseth.

Gjeseth slutter seg dermed til offisielle uttalelser fra det norske forsvaret om at hærens styrker bør bygges opp i Nord-Norge for å møte en mulig russisk militær trussel.

– En brigade må ferdigmoderniseres med nytt artilleri, stridsvogner og luftvern for å møte det som fremstår som en mulig fremtidig trussel. Og brigaden bør ha materiell lagret i Finnmark, for å kunne trene og øve hyppigere der. Dette bidrar til en tydeligere terskel mot Russland, sa Aleksander Jankov, pressetalsmann i Hæren, til NRK Finnmark i april.

TIDKREVENDE FORFLYTNING: Under øvelsen Joint VIking i vinter ble Leopard 2-stridsvogner fra Panserbataljonen forflyttet med tungtransportvogner til Finnmark. I en ny bok skriver tidligere generalmajor Gullow Gjeseth at det vil ta tidligst tre døgn å ha kampklare styrker på plass i Øst-Finnmark hvis det oppstår krise eller krig mellom Norge og Russland. Avstanden fra Bardufoss-området til Kirkenes er 932 kilometer. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren
TIDKREVENDE FORFLYTNING: Under øvelsen Joint VIking i vinter ble Leopard 2-stridsvogner fra Panserbataljonen forflyttet med tungtransportvogner til Finnmark. I en ny bok skriver tidligere generalmajor Gullow Gjeseth at det vil ta tidligst tre døgn å ha kampklare styrker på plass i Øst-Finnmark hvis det oppstår krise eller krig mellom Norge og Russland. Avstanden fra Bardufoss-området til Kirkenes er 932 kilometer. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren