Her kjører IS-krigeren rett inn i bomberegnet

Irak sender bombefly for å berge vakuumet etter egen flukt fra strategisk viktig område.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den irakiske hæren har offentliggjort en video som viser det som skal være et kraftig bombeangrep mot IS-ekstremister i Anbar-provinsen. Angrepet skal ha vært vellykket, og tatt ut flere krigere og våpenlagre regionen Irak forsøker å gjenerobre fra ekstremistene. 

– Liten kampvilje på bakken

Til tross for skrytevideoer, som den øverst, har den irakiske hæren vist liten utholdenhet i flere av sunni-byene beleiret av IS. USAs forsvarsminister, Ash Carter, har nylig uttalt at det mangler en «vilje til å kjempe». Irakiske soldater flyktet fra kampene om Ramadi som en viktig strategisk by i Anbar-provinsen i forrige uke. 

Den irakiske hæren og en koalisjon ledet av USA har gjennomført 4100 luftangrep mot IS' stillinger i Syria og Irak siden august i fjor, men dette har ikke vært tilstrekkelig for å slå tilbake Islamsk Stat.

– Falitterklæring

– Verden svikter Irak i kampen mot IS, mener landets statsminister Haider al-Abadi og ber om mer internasjonal hjelp.

Abadi deltar tirsdag på et møte i Paris der deler av den internasjonale koalisjonen mot IS møtes for å diskutere den videre strategien i kampen mot ekstremistgruppa. 
Han er kritisk til den manglende internasjonale støtten i kampen mot IS.

– Irak trenger all verdens støtte for å kunne stå imot IS' framrykninger. Men vi får altfor lite. Dette er en fallitterklæring fra verden, sier han og etterlyser internasjonale bakkestyrker.

Helge Lurås er grunnlegger og leder for SISA. Han har erfaring fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Forsvaret, NATO og FN. FOTO: SISA
Helge Lurås er grunnlegger og leder for SISA. Han har erfaring fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Forsvaret, NATO og FN. FOTO: SISA

Luftstyrker ikke nok

Mange vil nok være enig med al-Habdi. Planen var at luftangrepene skulle svekke IS-ekstremistene, eller jage dem på flukt, mens irakiske, kurdiske og syriske styrker måtte ha en nøkkelposisjon på bakken. Mange vil si at denne strategien har vært mislykket i og med at IS kontrollerer omtrent like store områder nå som før luftangrepene startet.

Leder for SISA (Senter for internasjonal og strategisk analyse), Helge Lurås, mener det er litt for enkelt å fastslå at operasjonen har feilet.

– Det er et sammensatt spørsmål. Angrepene har nok bremset ekspansjonen av IS. Og drevet den tilbake enkelte steder. Spesielt Irak. Men luftangrepene er ikke tilstrekkelig for å nedkjempe IS fullstendig, sier Lurås til TV 2.

Terrororganisasjonen IS står sterkt i ca. en tredjedel av det totale samlede arealet i Irak og Syria. Selv om kurdiske styrker har slått IS-fronten tilbake nord i Syria, og området rundt Bagdad synes å være godt sikret av irakiske styrker, er det flere byer og landsbyer som er under full kontroll av ekstremistene. Den humanitære krisen i regionen er total.

– Bakkekrig vil trolig bli langvarig hengemyr

Lurås mener likevel at det ville vært feil å sende inn vestlige bakkestyrker.

– Det ville kreve mange titalls tusen soldater å slå tilbake IS og ville trolig endt som en hengemyr slik USA opplevde i Irak etter 2003, sier han.

– IS er et større problem for arabiske land, enn for vestlige land. Derfor bør ikke vestluge land kjempe på deres vegne. De må ta ansvaret selv. Og hvis ikke irakiske styrker har vilje til å kjempe mot IS, er det begrenset hva vestlige lands luftstyrke kan utføre, sier han.

Med andre ord kan vestlige militærmakter leve med en viss tilstedeværelse av IS, så lenge de ikke ekspanderer. Man kan gjøre som i dag og holde dem under kontroll.

– Det blir i økende grad diskutert muligheten for å sende inn spesialstyrker og etterretning til å styre presisjonsangrepene bedre. Det vil si at de kan opererer sammen med irakiske og syriske styrker på bakken, sier han. 

Iraks svakhet er IS' styrke

Bakkeoperasjonene overlates altså til syriske og irakiske styrker. Men siden dette er en krig med religiøs kjerne mellom sunni- og sjiamuslimer, er det vanskelig for den Irakiske hæren å stå samlet med sterk nok fellesskapsfølelse.

Hvis manglende fellesskapsfølelse er den irakiske hærens største svakhet, er samholdet blant IS-krigerne trolig deres fremste styrke. Lurås mener det hovedsalig er to ting som er IS store fordel i den kaotiske krigen:

  • De har fanatisk overbeviste tilhengere som er villige til å dø for saken. Det gir dem åpenbart en stor fordel. De har mennesker som er villig til å være selvmordsbombere. Dessuten virker de dedikterte krigerne demotiverende for motstanderne.
  • De har en god andel godt trente offiserer med erfaring fra Saddam Husseins regime i Irak. De er en godt organisert organisasjon, og siden mange har kriget kontinuerlig siden 2003 har de har blitt erfarne soldater og offiserer. 

– Noe av problemet for den irakiske hæren er at de mangler en sterk felles kampmoral. Soldater som er sunnimuslimer skal kjempe side og side med sjiamuslimer, og dette blir et problem fordi de ikke har en sterk nasjonalfølelse som driver motivasjonen.

– Sjia-millitsene kjemper best. De finner en shia-religiøs motivasjon, sier Lurås. I tillegg finnes det et tillitsvakum i den irakiske hæren. Det har vært mye korrupsjon og dårlig ledelse, sier Lurås.