Marianne (22) holdt på å slanke seg ihjel – langer ut mot sommerkropphysteriet 

Forteller åpent om da hun gikk «all inn» på slankingen for å bli så tynn som mulig, og endte med å prøve å springe seg selv ihjel. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Lag dine egne regler og stå for deg selv. Legg vekk alle slankeplaner. Jobb med deg selv, så kan kroppen se ut deretter. Bær kroppen din med den største stoltheten du kan ha, så er det ingen som våger å gå imot deg!

Det er rådene til 22 år gamle Marianne Naustvik, som nå tar et oppgjør med slankehysteriet og sommerkroppen på bloggen sin

– De aller fleste er normalvektige, det er bare sosiale medier som skaper dette jaget, forteller hun til TV 2. 

Les Mariannes innlegg på #2sitert her!

– Følte meg kjempestor

For ti år siden startet sykdommen som skulle henge over henne som en mørk sky i lang tid. Hun hadde en helt normal kropp for en ungdomsskolejente, men selv om hun var ung hadde hun allerede hørt om slanking. 

– På ferie med familien møtte jeg en jente som var veldig høy og tynn, og slet med å legge på seg. Jeg følte meg kjempestor ved siden av henne, forteller 22-åringen til TV 2.

Da hun kom hjem, begynte slankekjøret. Hun spiste mindre, og trente mer. Ble aldri kritisk tynn, men fikk mange tvangstanker rundt vekten sin. Siden da har hun både hatt anoreksia, bulimi og både overspist og overtrent. 

– I 2014 begynte jeg for første gang på treningsstudio, og ble bitt av fitnessbasillen. Jeg ville bli stor og muskuløs, men fortsatt være tynn. 

Dette bildet er fra 2014, men fortsatt skulle Marianne gå ned fire kilo til. Foto: Privat
Dette bildet er fra 2014, men fortsatt skulle Marianne gå ned fire kilo til. Foto: Privat

Flere eksperter er kritiske til kroppsfokuset vi utsettes for. Se video i toppen av artikkelen!

Marianne beskriver det som at hun ble ruset på vektnedgang, og havnet i det hun kaller sitt livs verste periode. Treningsregimet var intenst og tok opp store deler av dagen. 

– Jeg kunne stå opp klokken 6 en morgen og sitte på spinning sykkelen i 70 minutter før jeg gikk videre på pilates. Senere kunne jeg løpe en halvtime på mølla før jeg trente styrke i to timer. Jeg måtte alltid forbrenne etter et måltid!

Slik ser Marianne ut i dag, etter å ha kjempet mot spiseforstyrrelser i ti år. Foto: Privat
Slik ser Marianne ut i dag, etter å ha kjempet mot spiseforstyrrelser i ti år. Foto: Privat

Sykehusmaten var ikke proteinrik nok

Kroppen hadde det ikke bra, og til slutt sa den stopp. Hun besvimte på treningssenteret og ble sendt til sykehuset. Der oppdaget legene en usedvanlig lav hvilepuls og feil i hjerterytmen. 

– Jeg ville ikke ha sykehusmaten, den var ikke proteinrik nok, så jeg spiste ikke på de tre dagene jeg lå der. 

Men selv om varsellampene blinket og alarmene ulte, nådde de ikke inn til den unge jenta, snarere tvert i mot.

– Jeg hadde gått ned mange kilo, og det var bare det som gjaldt fra da. Jeg gikk «all inn» for å bli så tynn som mulig. Det var liksom løsningen, men jeg har aldri hatt det så forferdelig.

– Prøvde å springe meg selv ihjel

Hun mistet både venner og kjæresten, og foreldrene ante ikke hva de skulle gjøre. Når noen påpekte hvor tynn hun var, tok hun det som et kompliment, ikke et varsel. Og det skulle gå enda lenger før det ble bedre. 

Dette bildet sier Marianne at ikke en gang er fra hennes verste periode. «Tenk at jeg på dette tidspunktet følte meg tykk!» skriver hun på bloggen. Foto: Privat
Dette bildet sier Marianne at ikke en gang er fra hennes verste periode. «Tenk at jeg på dette tidspunktet følte meg tykk!» skriver hun på bloggen. Foto: Privat

Marianne slet med selvmordstanker, og tenkte at ingen ville savne henne dersom hun tok sitt eget liv. I høst gikk hun nye tre dager uten å spise. Så kastet hun seg på tredemøllen etter at moren hadde gått ut husdøren en morgen. 

– Jeg prøvde å springe meg selv ihjel. Satt på full fart og bare løp. Etter hvert sviktet beina, pulsen gikk i taket og det var en smerte i kroppen som sier at «nå dør du». Da angrer jeg plutselig, og slenger meg av. Jeg får kravlet inn i dusjen, men besvimer tre ganger og ramler rett i det flislagte gulvet. 

Fikk én sjanse av legen

I en forslått ung kropp innså hun at bunnen var nådd, og at det bare var en vei å gå – oppover. På legevakten fikk hun to valg. Legen ga henne én sjanse. Enten måtte hun gå hjem og spise, eller så skulle hun bli tvangsinnlagt. Marianne falt ned på det første.

– Det var ikke et vanskelig valg å ta. Jeg skjønte at jeg trengte forandring. Derfra gikk det bare oppover. Vekten og livsgnisten kom tilbake, og jeg har aldri hatt det så bra som nå! 

22-åringen la ut historien på bloggen sin denne uken, og er overveldet over responsen. 

– Det har vært en enorm respons fra landet rundt fra folk som er i samme situasjon både på e-post, Facebook, Snapschat og . Det er så mange at jeg ikke klarer å svare alle. 

Følte seg ikke syk nok for hjelp

Hun mener det er viktig å snakke om problemene, spesielt nå rett før sommeren. At hun valgte å blottlegge sine egne problemer angrer hun på ingen måte på.  

– Hvis det kan hindre noen i å ta de samme valgene som jeg gjorde, så er det verdt det.

Blant annet mener 22-åringen at forskjellige sider på sosiale medier som forteller deg hvor tynn eller trent du må være, skaper et veldig uheldig bilde for unge mennesker. 

– Man må få hjelp med en gang, selv om de ikke føler seg syke nok. Det gjorde ikke jeg heller, selv på det verste. Når man tar tak i problemet, det er da man blir vakker!

– Lever nesten på proteinshaker

Benedicte Texnes er lærer og styremedlem i Rådgivning for spiseforstyrrelser. Hun ser daglig unge som drar sunnhetsjaget for langt, og har hatt elever som har medlemskap på flere treningssentre.

– Det vet at de kanskje ville blitt oppdaget hvis de hadde trent så mye på ett treningssenter, men så flytter de seg fra sted til sted for å være usynlig, sier Texnes til TV 2.

Hun mener bloggere og motemagasiner er med på å forsterke jakten på det uoppnåelige.

– Jeg tror det blir et veldig usunt forhold til mat. Jeg har elever som stort sett lever på proteinshaker for eksempel, og det synes jeg er skremmende. Det er en utvikling jeg har sett bare de siste årene som lærer. Det var ikke slik tidligere.