Så skjedde det, altså. Det jeg på ingen måte forventet
– Livet er det fineste jeg vet, døden er utsatt, og jeg skal få være her en stund til, blogger kreftsyke Thea Steen (25).
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Jeg tror jeg har kjent på det siden onsdag. Kanskje mandag, i én uke. Nerver jeg ikke klarer kontrollere, følelser jeg ikke kjenner igjen. Dødsangst. Redsel. I de roligste timene, som gjerne også er de aller mørkeste, kommer hodet og hjertet til en skremmende form for enighet. Her er jeg skummelt nær ved å forsone meg med at dette nok vil bli slutten. At jeg ikke vil få leve stort lenger. Tårer. Og stadig flere. Ute av kontroll.
Logg inn for å lese denne artikkelen
Om du ikke har en TV 2-konto fra før kan du lage en, helt uten kostnad!
Artikkelen er oppdatert