Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mens russiske myndigheter beordrer sivile sjøkapteiner til å skaffe seg detaljkunnskap om norskekysten for å brukes som kjentmenn ved eventuell krig og konflikt, skal norske skattepenger brukes til sikrere navigering i farvannet til den russiske marinen.

Norge inngår denne måneden en avtale med Russland som innebærer at Nordflåten får bedre sikkerhet langs seilingsleden fra Litsafjorden og inn i Kolafjorden, melder Barents Observer.

– Må ha trygg og sikker seilingslede

Jarl Tuv i Kystverket under presentasjonen av den nye seilingsleden. Foto: Thomas Nilsen/Barents Observer
Jarl Tuv i Kystverket under presentasjonen av den nye seilingsleden. Foto: Thomas Nilsen/Barents Observer

Norske myndigheter har brukt milliardbeløp på atomopprydding i Nordvest-Russland, og russerne har lovet å starte transporten av brukt kjernebrensel i 2016. Atomkirkegården i Norges bakgård rommer kjernebrensel som man kan lage 5000 Hiroshima-bomber av, forteller prosjektleder Per Einar Fiskebeck hos Fylkesmannen i Finnmark.

– Bakgrunnen for tiltaket var å sørge for en trygg og sikker seilingslede for transporten av det brukte kjernebrenselet, som er det farligste avfallet vi kjenner til. Vi anser det ikke som ansvarlig å seile med denne lasten før leden er oppgradert. Jeg kan ikke svare på når transporten settes i gang, men når dette arbeidet er i gang, vil det ta lang tid å få fjernet det brukte kjernebrenselet, sier Fiskebeck til TV 2.

Andrejevbukta ligger kun seks mil unna Norge, og er kjent som Europas giftigste sted. De russiske atomisbryterne i området regnes dessuten som de farligste strålekildene på vann.

Slik samarbeider Norge og Russland om atomsikkerhet i nord:

  • I 1988 ble det inngått en regjeringsavtale mellom Norge og Sovjetunionen om miljøvernsamarbeid.
  • I 1992 ble det inngått en fornyet avtale med Russland.
  • Norge har brukt rundt 1,7 milliarder kroner til atomsikkerhetsarbeidet i Nordvest-Russland fra 1995 til 2013.
  • Med norske midler har radioaktive fyrlykter blitt erstattet av nye som drives av solcellepaneler. Dette tiltaket har forbedret navigasjonssikkerheten for Nordflåtens fartøy og for sivile fartøy i Kolafjorden og Motovfjorden.
  • Kilder som utgjør en risiko for radioaktiv forurensning og ulykker er kjernevåpen, de gamle reaktorene på Kola kjernekraftverk, reaktordrevne ubåter og isbrytere, lagre av brukt brensel på fartøy i Murmansk og lagrene i de nedlagte marinebasene i Andrejevbukta og Gremikha. 

Også russiske atomubåter bruker seilingsleden som nå skal gjøres sikrere med norske penger, men prosjektlederen tviler på om ubåtene vil dra like stor nytte av tiltaket som overflateskipene.

– Både militære og sivile fartøy vil dra nytte av seilingsruten, som skal separere trafikken. Tiltakene går ut på å sette ut 20 isbøyer, som er 10 meter lange og veier rundt fem tonn. Vi skal også reparere 46 fyrlykter langs leden, og det skal utvikles nye sjøkart, forklarer Fiskebeck.

Norge og Russland deler regningen

I 2012 fikk Kystverket i Troms og Finnmark i oppdrag å analysere sikkerheten langs seilingsleden og eventuelle utbedringer av navigasjonsinstallasjonene.

De to radarfyrene som som skal settes opp i Kolafjorden vil nok utvilsomt også trygge navigeringen for Nordflåtens overflatefartøy mellom basen i Severomorsk og Barentshavet. To fyr og flere lysbøyer inngår også i det norskfinansierte prosjektet med en prislapp på drøye 28 millioner kroner. Norge betaler halvparten av regningen, og den russiske marinen får eierskapet.

– Vi begynte på dette arbeidet i 2013, og etter planen skal seilingsleden være ferdigstilt i 2017, sier Fiskebeck.