LØVETANNBARN: Maria Høvik Helgerud løfter katten Pjusken hjemme i leiligheten som hun deler med kjæresten på Spikkestad. Foto: Ida Falch-Olsen / TV 2
LØVETANNBARN: Maria Høvik Helgerud løfter katten Pjusken hjemme i leiligheten som hun deler med kjæresten på Spikkestad. Foto: Ida Falch-Olsen / TV 2

Marie (22) måtte flytte hjemmefra som 13-åring – i dag er hun foreldreløs

Marie Helgerud merket at åpenhet gjorde alt lettere, og bestemte seg for å skrive bok om den vanskelige oppveksten.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg føler alle sier til meg at «du har jo ikke noe bra utgangspunkt i livet», sier Marie.

– Men sånn føler ikke jeg det.

FAKTA: Løvetannbarn

Løvetannbarn er et begrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten, på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og overgrep. Begrepet henspiller på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt, og på andre måter overleve og blomstre på tross av tilsynelatende umulige vekstvilkår.

Marie Høvik Helgerud (22) fra Røyken ble foreldreløs noen dager før hun fylte 18 år. Men allerede som 13-åring flyttet hun inn for å bo sammen med tanten og onkelen.

Der kunne hun ikke lenger velge selv hva hun ville spise, og hun fikk plutselig regler hun måtte følge. Egentlig var det noe hun hadde gledet seg til.

– Før jeg flyttet inn der hadde det vært mye boksmat. Jeg husker jeg satt mye alene foran TV-en, sier Marie.

Sovnet på badet

PÅ ARMEN: Marie og pappa. Foto: Privat
PÅ ARMEN: Marie og pappa. Foto: Privat

Hun var rundt seks eller syv år da hun begynte å legge merke til at det alltid sto en ølboks på bordet. Moren var ikke seg selv, og hun begynte å snøvle. Det var flaut å ha henne med på skoleavslutninger, og Marie hadde ikke lyst til å ta venner med hjem.

Noen ganger måtte moren ha hjelp for ikke å falle i trappen, og en morgen fant Marie henne sovende på badegulvet. Da måtte datteren slepe henne inn i senga.

Men når hun var edru var hun verdens beste mamma.

Foreldrene til Marie var skilt, og faren på sin side slet med depresjon og pillemisbruk. Likevel fikk han omsorgen for henne da moren ikke strakk til. Han hadde giftet seg på nytt, og Marie tenkte at alt endelig var i ferd med å ordne seg. 

Ting hadde akkurat begynt å føles trygt og stabilt, da faren begikk selvmord.

VAR ÅPEN: Marie Høvik Helgerud. Foto: Ida Falch-Olsen / TV 2
VAR ÅPEN: Marie Høvik Helgerud. Foto: Ida Falch-Olsen / TV 2

Marie var blitt 13 år, og husker at hun sto i dørkarmen da hun fikk beskjeden. Så knakk hun sammen.

Fortalte foran klassen 

– Jeg tenkte «hvor skal jeg bo nå», forteller Marie.

Det var da onkelen ringte, og spurte om hun ville bo hos dem.

– Det var veldig naturlig at det ble sånn, forteller hun.

Hos tanten og onkelen fant Marie endelig roen. Hun ble fulgt opp på skolen, fikk hjelp med lekser, og begynte å venne seg til at det ikke skjedde ting hele tiden. Gjennom BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) fikk hun snakke med psykolog, slik at hun kunne bearbeide alt hun først nå fikk tid og ro til å reflektere over.

GOD KLEM: Mamma og Maria på 17-årsdagen hennes, ett år før moren døde. Foto: Privat
GOD KLEM: Mamma og Maria på 17-årsdagen hennes, ett år før moren døde. Foto: Privat

Marie ble vant til å være åpen om alt som hadde skjedd – og alt som fortsatt pågikk – i livet hennes.

– På ungdomsskolen sto jeg foran klassen og fortalte om mamma og pappa. Det samme gjorde jeg første dag på videregående.

Å fortelle med en gang var lettere enn å få spørsmålet: «Hva driver dine foreldre med, da?»

Det beste hun hadde

Moren fikk kreft da Marie var 15 år, og skadene fra alkoholen gjorde at det ikke var mulig å gi henne behandling.

– Jeg bestemte meg for at nå, nå skulle vi i i hvert fall få et bra forhold. Hun var veldig lei seg for at hun ikke fikk fulgt meg videre i livet. Hun pleide å si at jeg var det beste hun hadde oppnådd i livet, sier Marie.

SKREV BOK: Omslaget på «Løvetannbarn», som Maria har skrevet. Foto: Ida Falch-Olsen/TV 2
SKREV BOK: Omslaget på «Løvetannbarn», som Maria har skrevet. Foto: Ida Falch-Olsen/TV 2

Hun besøkte moren jevnlig, de lagde middager sammen, og kjørte turer. På grunn av smertene brukte moren også piller, men avtalen var at så lenge Marie var der, skulle hun kun ta de medisinene som legen hadde skrevet ut til henne. Hvis ikke moren overholdt avtalen, ringte bare Marie til tanten og onkelen. Da kom de og hentet henne. 

– Den siste gangen jeg snakket med mamma fortalte jeg henne at jeg skulle ha oppkjøring på bursdagen min. Hun var veldig spent på mine vegne. 

Da Marie kjørte opp på 18-årsdagen sin, var moren død. 

Åpenhet er det viktigste

Hos tanten og onkelen pratet de om Maries oppvekst nesten hver eneste dag, og i fjor sommer begynte hun å skrive. Det ble som terapi for henne. Nå er boken «Løvetannbarn» akkurat blitt gitt ut. Der beskriver Marie oppveksten sin, hvor hun som barn endte opp med å ta seg av sine egne foreldre, men også hvordan resten av familien stilte opp når foreldrene sviktet.

I EGEN LEILIGHET: Maria bor nå sammen med kjæresten og begynner å studere til høsten. Foto: Ida Falch-Olsen / TV 2
I EGEN LEILIGHET: Maria bor nå sammen med kjæresten og begynner å studere til høsten. Foto: Ida Falch-Olsen / TV 2

– Åpenhet har vært det viktigste for meg, sier Marie.

Samtidig er boken også ment å være en oppfordring til at folk må våge å gripe inn, og Marie håper at det hun skriver kan hjelpe andre.

I dag har 22-åringen flyttet inn i egen leilighet sammen med kjæresten. Hun jobber på omsorgsbolig, og til høsten skal hun begynne å studere for å bli ambulansearbeider. På kjøkkenet henger bilder av både mamma og pappa.

– Mange lurer på om jeg er sint for at de ikke klarte å skjerpe seg for min del. Og det var jeg også, rett etter at jeg måtte flytte. Men ikke nå lenger.

Marie fortalte sin historie i God morgen Norge. Intervjuet ser du i videovinduet under.

Her kan du søke hjelp:

  • Anonyme Alkoholikeres landsdekkende opplysningstelefon: 911 77 770.
    Åpningstider hver dag fra klokken 18 til 22 samt ukedager fra klokken 11 til 15.
  • RUS-telefonen: 08 588
    Åpningstider hverdager klokken 11.00 til 19.00 og onsdag klokken 10.00 til 21-00. 
  • Frittsykehusvalg har oversikt over behandlingsstedene i Norge. Det finnes også private institusjoner som tilbyr hjelp.
  • Blå Kors forener frivillig innsats på rusfeltet med profesjonelt behandlingsarbeid, klikk her for å besøke deres nettsider.
  • Akan hjelper ledere og medarbeidere til å forebygge og håndtere rus og avhengighet.
    Veiledningstelefon: 22 40 28 00. Åpningstider mandager fra klokken 12.00 og tirsdag til fredag fra klokken 09.00–14.30
  • Drikker mamma eller pappa? Klikk her for å komme til Helsedirektoratets nettsider med oversikt over hvor du kan få hjelp.
  • KOMPASSET tilbyr terapi og rådgivning til unge mellom 14 og 35 år som har foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. De har avdelinger i Bergen, Sandnes, Oslo og Trondheim.
  • BAR er en bruker- og interesseorganisasjon for barn, i alle aldre, som opplever foreldres rusbruk som en belastning, klikk for mer informasjon.