UNIK: Stadig flere ønsker å spore opp helt unike detaljer fra hjemstedet der bunaden deres tilhører. Det kan føre til nye broderier, stoffer og farger på flere av de allerede kjente bunadene i Norge. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
UNIK: Stadig flere ønsker å spore opp helt unike detaljer fra hjemstedet der bunaden deres tilhører. Det kan føre til nye broderier, stoffer og farger på flere av de allerede kjente bunadene i Norge. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

Stadig flere henger seg på denne nye bunadstrenden 

Det dukker stadig opp nye varianter av landets 450 drakter og bunader. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

17. mai er den store bunad-dagen, og mange gleder seg nå til å ta på seg ett av sine aller fineste plagg. 

2,5 millioner har bunad

Ifølge direktør i Husfliden, Marit Jacobsen, er det omkring 2,5 millioner nordmenn som har bunad. Hvor mange som bruker den på 17. mai finnes det ikke tall på, men Jacobsen er ikke i tvil. Bunad går virkelig aldri av moten. 

– Bunad er et uttrykk for en lokal tradisjon og et tydelig symbol på hvem man er og hvor man kommer fra, sier Jacobsen. 

Hun forteller at det de siste årene har utviklet seg en ny bunadstradisjon. 

– Folk ønsker både å finne fram til og rekonstruere både gamle drakter og bunader. Det gjøres møysommelig arbeid for å finne ut hvordan bunadene har sett ut tilbake i tid og hvordan de har blitt brukt, sier Jacobsen. 

Hun sier grundig granskning, lokalhistorie og stort engasjement blant lokale lag og foreninger gjør at det stadig lages flere «nye» varianter av norske bunader og drakter. 

– Det er ikke nye bunader, men varianter som dukker opp igjen. Det kan være andre snitt, materialbruk, andre broderier og stoffer, sier Jacobsen. 

Sporet bunad tilbake til gård 

I Norge er det registrert omtrent 450 ulike bunader og drakter. For mange er bunaden ensbetydende med å vise hvor man kommer fra. 

– I utgangspunktet har jo interessen for slektsforskning generelt, vokst voldsomt de siste årene. Folk er ute etter å finne røttene sine, og gjerne ned i detaljnivå. Derfor løftes gamle drakter og bunader opp og tas i bruk, sier hun. 

Jacobsen nevner blant annet Akerdrakten i Oslo, som har gjenoppstått som en rekonstruert drakt etter funn av gamle stoffer og mønstre. 

– I Telemark, som har en omfattende drakttradisjon, kan en finne en bunad som kan spores tilbake til én spesifikk gård. Vi ser også at det er variasjoner fra dal, til fjord og bygder, sier hun. 

Flere herrer i bunad 

En annen trend de siste årene er at stadig flere menn anskaffer seg bunad. 

– Mennene har kommet etter, og det blir mer og mer populært. Noen har antakelig begynt, også ser andre at det er ganske så stilig. Jentene har jo ofte en tradisjon ved å få bunad til konfirmasjon, men det kan jo være vanskelig for gutta som vokser mye mer, sier hun. 

På Husfliden har de, med glimt i øyet, lansert uttrykket «bachelor-bunad». 

– For menn passer det kanskje med en bunad etter et endt studier, sier Jacobsen. 

Hun er ikke ikke i tvil om at det er svært viktig å bevare mangfoldet i norsk bunad-tradisjon, og er glad for at mange viser interesse for å finne helt unike drakter. 

– Kunnskapen, håndarbeidet og tradisjonen må ikke bli borte. For å opprettholde mangfoldet må vi ha en bevisst holdning, sier hun.