Tidligere forsvarssjef mener politikerne er i ferd med å avvikle Forsvaret

Mens Russland viser muskler i nord, har det norske forsvaret store økonomiske problemer. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sikkerhetspolitikk er for alvor tilbake på agendaen og behovet for norsk militær tilstedeværelse i nord er større enn på svært lenge. Russland har økt sin militære aktivitet i nord og bekymringen for den norske forsvarsevnen øker. 

På Haakonsvern i Bergen ligger fregattene ved kai.

– Det er mange som ønsker, i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, at vi skulle seile mer. Men jeg må jo forholde meg til de politiske myndigheter og de budsjetter jeg får fra Stortinget. Og innenfor den rammen så leverer jeg, sier sier generalinspektør for Sjøforsvaret, Lars Saunes til TV 2.

Fregattene er de mest avanserte krigsfartøyene Norge har, og er svært viktige i forsvaret av Norge og norske interesser. Men det er et betydelig sprik mellom behov og ambisjoner på den ene siden, og de økonomiske bevilgningene på den andre.

Av de fem nye fregattene kan Sjøforsvaret seile bare tre av dem. Og de seiler for lite.

VED KAI: To av fem nye fregatter har blitt delefartøy. Foto: TV 2
VED KAI: To av fem nye fregatter har blitt delefartøy. Foto: TV 2

– Nato setter en standard til at du bør seile 120 døgn i året for å ha en godt oppøvd og klar fregatt. Vi er nok langt under det tallet i år, forteller Saunes.

– Kannibalisme

To av de fem fregattene har blitt delefartøy. Sjøforsvaret ikke har penger til å kjøpe reservedeler.

– Hva er konsekvensen av det?

– Konsekvensen er at vi må kannibalisere på disse fartøyene som ligger til land. Skru av deler fra de fartøyene som ikke er i bruk og sette de ombord på de som skal brukes. Det fører jo til en langt lavere beredskap i sjøforsvaret. Det gjør at vi har lengre klartider i forhold til om en situasjon skulle oppstå sier Saunes.

Bekymret

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er bekymret for Forsvarets svake økonomi.

SEIER FOR LITE: Generalinspektør for Sjøforsvaret, Lars Saunes, forteller at de seier langt færre døgn enn standarden Nato setter. Foto: TV 2
SEIER FOR LITE: Generalinspektør for Sjøforsvaret, Lars Saunes, forteller at de seier langt færre døgn enn standarden Nato setter. Foto: TV 2

– Forsvarsbudsjettene justeres ikke for den spesielle prisstigningen eller kostnadsveksten knyttet til anskaffelse og drift av moderne militært materiell. Det betyr at budsjettene taper kjøpekraft. Og når kjøpekraften går ned så får vi altså flere og flere fly som må settes på bakken, fartøyer som må legges til kai, hæravdelinger som ikke kan trene og så videre. Det betyr at forsvarets størrelse samt den operative beredskapen går ned, sier Sverre Diesen som var Norges forsvarssjef fra 2005 til 2009.

– Avvikler forsvarsevnen

Forsvarets økonomiske problemer skyldes at budsjettene ikke vokser i takt med kostnadsutviklingen på militært materiell. snart 20 år har Diesen advart politikerne mot utviklingen. Senest i en analyse publisert av tankesmien Civita. 

Han mener politikerne er i ferd med å avvikle Forsvaret.

– Forsvaret er den eneste del av offentlig sektor som ikke til daglig settes på prøven det er forutsatt å bestå. Og det betyr at det er fryktelig vanskelig for utenforstående å gjøre seg opp en mening om hva situasjonen egentlig er. Og derfor er det jo også så viktig at politikerne vedstår seg konsekvensene av den politikk som føres. I dette tilfellet så er det at man i praksis er på vei mot å avvikle en nasjonalt basert forsvarsevne, sier Diesen.

Å forsvare demokratiet har en pris, sier sjefen for Sjøforsvaret, Lars Saunes.

– De som jobber i Sjøforsvaret de vil nok betale den høyeste prisen, når det er nødvendig. Men vi liker å være mer forberedt enn det vi er i dag, legger han til.