Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden
Lord Arnstein Landsem trives godt i en Pagani.
Lord Arnstein Landsem trives godt i en Pagani.

Nå skal du få møte Lord Arnstein på Broom

Han er en av Norges mest profilerte motorjournalister,
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Du kjenner ham kanskje fra Autofil og fra TV-programmet Panser. Lord Arnstein Landsem (46) har i mange år vært en av Norges mest profilerte biljournalister.

Han er kjent for å være kunnskapsrik, for å skrive godt og personlig – og han er også kjent for å kunne være temmelig nådeløs når det er noe han reagerer på.

Det er med stor glede vi nå ønsker Lorden velkommen hit til Broom. Nå skal han nemlig skrive for oss også.

Skolerett foran Ecclestone

– Velkommen til Broom!

– Jo, takk for det. Jeg kjenner jo alle dere gutta fra før, og vet at dere er en fin gjeng.

– Du har rukket å ha en lang og variert karriere innen motorjournalistikk allerede..?

– Ja, jeg skrev min første artikkel i 1990, for noe som den gang het Bilmagasinet. Det var om hvem som kom til å bli verdensmester i Formel 1. Jeg var sykt opphengt i Formel 1 på den tiden. Sneik meg til og med inn i pit-anleggene tre dager på rad under USA Grand Prix i 1991. Møtte alle de store gutta, Senna, Prost, Piquet, Mansell osv, men å gå rundt uten noen form for pressepass vekker oppmerksomhet ...

– Så jeg ble taua inn, og måtte stå skolerett foran Bernie Ecclestone. Men neste dag var jeg tilbake. Jeg er vel en av få som har vært tre dager på rad i Pit & Paddock under et Formel 1-løp, uten å ha noen som helst akkreditering. Men nå roter jeg meg fullstendig bort her, beklager. Etter det skrev jeg en del for Racemagasinet og Amcar, jeg har alltid vært glad i amerikanske biler, så det falt seg også naturlig. Jeg var også innom Max Power og Gatebil, før jeg ble hentet inn til Autofil. Der var jeg i ni år. Det var en særdeles fin tid, med kjempegode kolleger, og masse utrolige opplevelser.

Vår nye mann har både eid en Lamborghini Urraco, og attpåtil skrevet en bok om bilmodellen.
Vår nye mann har både eid en Lamborghini Urraco, og attpåtil skrevet en bok om bilmodellen.

Norsk oppfinnelse kan revolusjonere Formel 1 på TV

Bok om Lamborghini

– Men du har jo også vært med på andre ting, du har både utgitt bøker og vært programleder på TV?

– Jeg har gitt ut noen bøker ja. Er vel mest stolt over å ha gitt ut en bok om Lamborghini Urraco på et engelsk forlag. Det er langt vanskeligere og mer krevende enn å få utgitt noe på norsk. Hva gjelder TV, var jeg en av programlederne i programmet «Panser», hvor jeg gikk rundt med sixpence og pipe.

En Hemi-Challenger står som det mest brutale Lorden har eid.
En Hemi-Challenger står som det mest brutale Lorden har eid.

Lord-tittel som ekstrautstyr

– Ja, da må vi spørre, for de som ikke vet det:  Hvor kommer dette med Lord fra?

– Det var bare en tøyseting egentlig. Jeg liker å kjøpe meningsløst stæsj til bilene jeg har. Så da jeg kjøpte en gammel Jaguar XJ Series I, lurte jeg på hva som var kult ekstrautstyr. Jeg kjøpte først en gammel Jaguar golfbag, men det var ikke nok. Så slo det meg plutselig: En tittel! Så jeg fant et gods i Skotland hvor man selger små stykker av jorden, for den som eier jorden har rett til en Lord-tittel.

– Dermed kjøpte jeg et lite stykke jord, og fikk en Lord-tittel med på kjøpet. Men jeg gikk også et lite hakk lenger, og fikk det hele godkjent hos folkeregisteret her hjemme. Nå var det jo bare en spøk egentlig, jeg er ikke mannen som tar meg selv for seriøst, men det festet seg, og plutselig var jeg bare kjent som «Lorden».

Lordens første bil var denne Pontiac Firebird.
Lordens første bil var denne Pontiac Firebird.

Dette er unik sportsbil med adelig fortid

Pontiac Firebird som førstebil

– Da har vi oppklart det. Du nevnte Lamborghini Urraco. Det er vel også en bil du har eid selv, og du har jo også eid en hærskare av uvanlige biler. Kan du fortelle litt om det?

– Jeg er egentlig svært altetende innen bil, og så langt unna en bilrasist som du kan komme. Det finnes ikke et eneste bilmerke som ikke har en eller annen modell jeg kunne tenkt meg. Å bare holde seg til en type bil, en type bilmerke, eller bare biler fra ett land, ligger ikke for meg. Det blir som å kun spise knekkebrød hver dag. Det finnes utallige retter med god mat å velge i der ute.

Denne Abarthen skal få skilter når den blir 30 år i 2017.
Denne Abarthen skal få skilter når den blir 30 år i 2017.

– Hva gjelder bil, startet jeg med en blå 1982 Pontiac Firebird, takket være økonomisk hjelp fra mor og far. Jeg har da også hatt mye amerikansk opp gjennom årene. 1970 Dodge Challenger med 426 Hemi, en gullfarget 1980 Pontiac Firebird Trans-Am Turbo, 1976 Cadillac Eldorado, en 1973 Plymouth Roadrunner med over 600 hk og en åpen 1969 Mercury Cougar. Jeg er ekstremt glad i italienske superbiler, og det førte til at jeg kjøpte en gul Lamborghini Urraco.

Har fortsatt Albert

– Fra England har jeg hatt Land Rover Series III og Jaguar XJ Series I. Fra Tyskland har jeg hatt Porsche 928 S, og tre Mercedeser, en 230E fra 80-tallet, en 1974 280 SE og en 1974 450 SLC. Har også vært innom Audi, med en 100 Avant 2.6. fra tidlig 90-tall. Jeg har hatt tre Volvoer, en V70, en 740 stasjonsvogn og en 360. Fra Japan har jeg hatt mye. En Toyota Celica GT4 og en Toyota Carina. En senka Honda Del Sol med lystgass, en Nissan Cherry, en Subaru Justy, Suzuki SJ 410 og Jimny, samt en Mitsubishi Evo IV. Den siste fikk jeg etter å ha byttet den mot en Fiberfab Aztec 7 Kit Car, et impulskjøp fra ebay.

– Fransk har jeg ikke vært noe særlig innom, men hadde en Peugeot 306 som ikke var noe særlig, og en Peugeot 505 GTI som var herlig å sladde med om vinteren. Den var så god en bil, at jeg ikke hadde hjerte å skrote den da motoren tok kvelden. Så Albert, som jeg kalte ham, står fortsatt parkert på eiendommen min, bak den ene garasjen.

Som biljournalist er det mye rart man kan få prøve, her fra en prøvekjøring av B.Engineering Edonis i Italia i 2003, med tidsriktig Montoya-skjorte.
Som biljournalist er det mye rart man kan få prøve, her fra en prøvekjøring av B.Engineering Edonis i Italia i 2003, med tidsriktig Montoya-skjorte.

Her er en ekte Peugeot-klassiker

Eneste i Europa

– Dagens bilpark består av en Mazda MX-5 av første generasjon, en VW 181 med smakfull Luftwaffe-dekor og en Bond Bug, en engelsk oransje trehjuling med kileform. Disse er det skilter på. Jeg har også en koreansk Chevrolet Spark registrert på meg, som fruen bruker daglig. Dessuten to biler som går, men som ikke har skilter. En supersjelden svensk Kit Car, en Proto Plast Can-Am, som ble laget i 16-17 eksemplarer, samt en Fiat Ritmo Abarth 130 TC. Den skal få skilter når den blir 30 år gammel, i 2017.

– Av restaureringsobjekter har jeg en hypersjelden Eshelman Adult Sport Car, som jeg fikk kloa i fra USA sist høst. Den har jeg vært på utkikk etter et par år, og dette er visstnok den eneste i Europa. Så er jeg også selverklært president i Norsk Monteverdi-klubb. Jeg har en Monteverdi Safari og en Monteverdi Sahara, begge i sørgelig forfatning. Om det noen gang blir biler av dem, gjenstår å se. Monteverdi er for øvrig det eneste bilmerket som er fritatt fra enhver form for kritikk, bare så det er sagt.

Glad i motorsykler

– Det var da en underlig miks av biler du har hatt. Er det en rød tråd i alt dette?

– Nei, bare galskap. Smaken min spriker til alle kanter, og til enhver tid har jeg lyst på helt ulike biler. Akkurat i dag, når du spør meg, har jeg voldsom lyst på en BMW 2002, en Bentley S1 og en Imperial fra 60-tallet. Men neste uke kan det være noe helt annet.

– Du er også glad i motorsykler, har vi hørt.

– Ja, jeg har alltid vært det. Startet med en Yamaha V-Max i amerikansk full-effekt versjon. Ikke den smarteste sykkelen å starte med, den gikk som et helvete. Men jeg liker motorsykler som går skikkelig. R-sykler er det som ligger mitt hjerte nærmest, minuset er at kjøringen ofte blir en risiko for både liv og førerkort.

– Så etter noen år med brutalt japansk redskap, solgte jeg Kawasaki Ninjaen og prøvde med Harley-Davidson. Det fikk roa ned kjøringen, men var ikke like artig. I dag har jeg ingen motorsykler, men er ofte på Finn og kikker etter raske sykler til en hyggelig pris. Det må vel bli en R-maskin eller kanskje en V-Max igjen en vakker dag, tenker jeg.

Yamaha V-Max faller i smak hos vår mann.
Yamaha V-Max faller i smak hos vår mann.

Den var så sinna at selv gulvteppene var røde

Drømmebil

– Men har du noen drømmebiler?

–Jeg har vært så heldig og fått besøke Pagani-fabrikken i Italia tre ganger, og prøvkjørt Zonda F, Zonda S og nye Huayra. Bil blir ikke bedre enn det. Jeg har riktignok en stor soft spot for Lamborghini, og har vært innom dem flere ganger, og kjørt mye gromt derfra, det samme med Ferrari forresten, men Pagani stiller i en egen liga. Av veteranbiler velger jeg meg imidlertid en Lamborghini, enten den røde eller den kongeblå Countachen som Formel 1 teamsjef Walter Wolf fikk spesiallaget for seg selv på 70-tallet.

En ung Landsem og Senna i McLaren-stallens pitområde under Phoenix Grand Prix i 1991.
En ung Landsem og Senna i McLaren-stallens pitområde under Phoenix Grand Prix i 1991.

Fem favoritt-øyeblikk

– Hva er dine fem største autofile øyeblikk?

– Oi, det var et vanskelig spørsmål! Jeg må vel si at det å hilse på selveste Ayrton Senna i 1991 kanskje er det største. Han var mitt store idol. Så må jeg ta med da jeg og en kamerat dro på vårt første Formel 1-løp i Hockenheim, i 1990. Det var en magisk opplevelse, selv om jeg ble helt sykt solbrent. Jeg har også vært så heldig å være passasjer med en del gode racerkjørere opp gjennom årene, og da er det alltid mest stas å sitte på med rallygutta, for de er klin gærne. Der var toppen å få sitte på med Sebastien Loeb i WRC-bilen hans, i en fransk rallyløype i 2006. Helt vanvittig imponerende!

– Så vil jeg ta med en roadtrip fra Barcelona til Oslo med Norges første Toyota GT86. Jeg og en kamerat kjørte opp gjennom Europa, og underveis stoppet vi i Monaco for Formel 1-løpet, i Italia for å kjøre Lamborghini Aventador ved fabrikken, i Sveits for å besøke Monteverdi-museet, og i Tyskland for å herje med Toyotaen på Nürburgring. Det var en ordentlig biltur det. Så har det selvsagt også vært stas med alle superbiler man har fått prøvd opp gjennom årene, spesielt de hvor man får besøke fabrikkene samtidig.

Å sitte på med Sebastien Loeb i en fransk rallyløype, var et minne for livet. Dette hoppet var den aller heftigste biten av opplevelsen.
Å sitte på med Sebastien Loeb i en fransk rallyløype, var et minne for livet. Dette hoppet var den aller heftigste biten av opplevelsen.

En ting imponerer enda mer enn motoren

Golf og snowboard

– Er det noe bilrelatert ved deg som du tror vil overraske folk?

– Oi, det var et vanskelig spørsmål. Jeg er jo litt spesiell og mange vil nok karakterisere meg som eksentrisk. Men jeg har i hvert fall selvironi, det må man ha for å kjøre rundt i en oransje Bond Bug, for å si det sånn. Men det som kanskje ikke alle vet, er at jeg i alle år har hatt lyst på en av custombilene som Jay Ohrberg eller George Barris bygde. Totalt ubrukelige selvsagt, det være seg en dobbeltseng på hjul eller et baderom på hjul hvor du sitter og styrer doningen fra et toalettsete. Men du verden så morsomt. Toppen hadde vært Ohrberg sin hjørnesofa med to V8ere, hver med to kompressorer. Dessverre fins den ikke lenger…

Ser du denne ekvipasjen i Aurskog-traktene, er det bare vår nye mann som er ute og ferdes.
Ser du denne ekvipasjen i Aurskog-traktene, er det bare vår nye mann som er ute og ferdes.

Litt på siden

– Nå har vi snakket mye om bil. Har du andre sider ved deg enn bare bil?

– Det får jeg da håpe. Jeg giftet meg nylig på Dominica i Karibien, og vi har en sønn på fire år sammen. Vi har også en fransk bulldog og fire katter. Jeg liker å komponere egne låter, og spiller en del gitar. For de som måtte være interessert er det metall-musikk, og bandet mitt har tenkt å spille inn en musikkvideo i sommer. Ellers liker jeg å spille golf om sommeren, og stå på snowboard om vinteren.

–Dessverre har det blitt altfor lite brettkjøring de siste årene, noe den fysiske formen bærer preg av. Jeg pleide å gå opp høye fjelltopper med truger for å kjøre i puddersnø på vei ned, nå blir jeg helt utslitt etter en tur ned bakken etter å ha tatt heisen opp. Er vel derfor golf i rolig spaseringstempo passer meg fint nå…

– Du bringer med deg mye kunnskap og erfaring når du nå blir med på Broom-teamet. Hva er dine tanker omkring det?

– Jeg håper å kunne bidra positivt til broom, kanskje spesielt med stoff som kanskje ligger litt på siden av hva de fleste andre journalister skriver. Så dette gleder jeg meg stort til!

Brooms redaksjonssjef har hatt 29 biler på 18 år

Testkjøring av Porsche 911 Turbo under Porsche Driving Experience i Atlanta, Georgia, høsten 1990.
Testkjøring av Porsche 911 Turbo under Porsche Driving Experience i Atlanta, Georgia, høsten 1990.

Han trodde faktisk han skulle få sportsbil til mopedpris ...

<span style="font-family: flama, sans-serif; font-size: 35px; font-style: italic; font-variant: normal; line-height: 36.75px; text-align: center;" id="ext-gen1356">Populære klipp fra Broom:</span>

Vis flere