TENKER FOR MYE: Anja koser seg i mammaperm med lille Frøya, men sliter ofte med vanskelige tanker om hvorfor hun fødte datteren ti uker for tidlig. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2.
TENKER FOR MYE: Anja koser seg i mammaperm med lille Frøya, men sliter ofte med vanskelige tanker om hvorfor hun fødte datteren ti uker for tidlig. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2.

Anja (27) har skyldfølelse for at datteren ble født for tidlig 

– Jeg har tenkt så mye på alt jeg burde gjort annerledes under svangerskapet. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Da jeg så på den nyfødte datteren min på 1300 gram som lå der blant tusen slanger, tenkte jeg på alt det jeg skulle ha gjort annerledes i svangerskapet. 

Et bilde av Frøyas lille hånd var det første Anja og Lavrans la ut på Instragram etter fødselen i april 2014. Foto: Privat.
Et bilde av Frøyas lille hånd var det første Anja og Lavrans la ut på Instragram etter fødselen i april 2014. Foto: Privat.

27 år gamle Anja H. Johansen ble mamma til Frøya (1) i april i fjor. Egentlig hadde hun termin i starten av juli. Svangerskapet hadde vært normalt, men hun forteller at hun gjennom hele høsten og vinteren slet med vonde følelser. 

Dramatisk fødsel 

– Etter at jeg ble gravid, ble jeg bekymret for alt. Jeg ble helt manisk, og det har jeg aldri vært før. Jeg ødela svangerskapet mitt med negative tanker, og klarte ikke å kose meg. Jeg var helt sikker på at noe kom til å være galt med babyen. 

Lavrans, Anja og Frøya på Drammen sykehus våren 2014. Foto: Privat.
Lavrans, Anja og Frøya på Drammen sykehus våren 2014. Foto: Privat.

I uke 29 kom babysjokket for Anja. Lille Frøya bestemte seg for at hun ville ut. Det ble en dramatisk ferd til Drammen sykehus for Anja og den lille jenta i magen. Samboeren, svømmeren Lavrans Solli (23), var på treningsleir i Bergen, og kastet seg på første fly hjem. 

Da Frøya kom til verden, ble hun tatt raskt tatt av legene og lagt i kuvøse. 

bloggen forteller Anja om da hun fikk se jenta si for første gang: «Der lå hun. Lille lille Frøya. Masse hår, med slanger og ledninger over alt på kroppen. En liten lue hadde hun fått på seg også. Kan jeg ta på henne? spurte jeg forsiktig. Jeg vasket meg grundig på hendene.. Lille jenta mi.. lå der, helt alene, med alle de ledningene. Jeg ble så lei meg, tårene bare trillet og jeg ville bare åpne hele kuvøsen, ta henne opp og holde henne.»

Til TV 2 forteller hun videre: 

– Jeg hadde gledet meg sånn til å være høygravid. Til å gå rundt med stor mage. Jeg hadde gledet meg til fødselen, og til å få barnet mitt lagt på brystet. Nå følte jeg meg snytt for alt det. Og så tenkte jeg at det var min skyld at hun hadde kommet så tidlig. 

Anja tenkte på en hyttetur hun hadde vært på like før fødselen. Hytta ligger avsideliggenes til, og har verken innlagt strøm eller vann. Etter å ha sittet kaldt, fikk hun svangerskapets andre urinveisinfeksjon i dagene før hun fødte Frøya.   

– Legene ga meg ikke noe klart svar på hvorfor jeg fødte for tidlig. Men slike faktorer kan visst spille inn, og jeg tenkte at jeg burde ha droppet hytteturen. Det har jeg tenkt veldig mange ganger etterpå. 

Lavrans og datteren i mai i fjor.            Foto: Privat.
Lavrans og datteren i mai i fjor.            Foto: Privat.

Hatet ammepumpa 

Ukene på Drammen sykehus ble lange, mens de ventet på at den lille jenta gradvis vokste seg sterk nok til å kunne dra hjem.  

– Jeg slet veldig med å amme, og det ble nok en skuffelse. Jeg hadde sett frem til at jeg og datteren min skulle kose oss under ammingen. Og den lille jenta mi trengte mat, men jeg mistet melken. Jeg følte at alle maste om pumping, pumping, pumping. Jeg utviklet et hat mot pumpemaskinen og alle som maste om det. 

Anja raste ned i vekt, og sykehusmaten var ikke alltid like lett å få ned. Til slutt var hun helt utslitt og endte opp med å skjelle ut en av sykepleierne, som maste om at hun måtte pumpe. Etter to måneder ga hun opp hele ammingen.  

– Da følte jeg at det var enda en ting jeg hadde gått glipp av med datteren min. Samtidig var Frøya sulten, men fikk ikke i seg nok. Hun ble veid både før og etter amming, for å overvåke hvor mye hun hadde fått i seg. Det var nedtur hver gang hun ikke fikk i seg nok, og vi måtte gå tilbake til sonde. 

Det var en ekstra belastning med stadig utskiftninger blant sykepleiere og leger. Paret følte at de måtte fortelle historien sin gang på gang til nye fjes som dukket opp. 

– Jeg tenkte stadig på den hytteturen og at fødselen hadde skjedd så tidlig fordi jeg hadde dratt dit. Derfor var det min skyld at jeg lå der på sykehuset med min lille datter. Jeg tenkte at alt var min feil og at jeg hadde vært egoistisk. Og så kunne jeg ikke gi henne mat engang. Jeg orket ikke å snakke om det med så mange. Jeg tenkte at det var som om man fikk to'er på matteprøven, det er bare din egen skyld, og ikke noe man har lyst til å prate om. 

Mens de var på sykehuset fikk Anja tilbud om å snakke med både prest og psykolog. Men hun takket nei til dette, og tenkte at hun skulle klare seg selv. Måten det ble tilbudt på var litt for offensivt. 

Anja trener mye med Frøya, men føler likevel at hun ikke gjør nok for datteren. Foto: Privat.
Anja trener mye med Frøya, men føler likevel at hun ikke gjør nok for datteren. Foto: Privat.

– De spurte: Vil du ha det? Trenger du det? Hva mener du om det? Det var slik at jeg ikke fikk pustet mellom hver gang, og det gjorde meg bare stresset. 

Følte seg mislykket 

Samtidig som Anja følte seg som en mislykket mor, var hun livredd for at noe feilet datteren. Legen fortalte etter noen dager at det var funnet tre hull i hjertet til lille Frøya.

Nok en gang gikk Anja i kjelleren og bebreidet seg selv. Hun så for seg hvordan det ville være å leve med en hjertesyk datter. Men ett år senere har to av de tre hullene grodd helt, og det siste er blitt mye mindre. Det er ikke noe nå som tyder på at datteren har skader fordi hun ble født for tidlig. 

Etter to måneder på sykehuset, kunne de endelig reise hjem. Hjemme på Fornebu i Bærum har paret fått oppfølging på den lokale helsestasjonen. Selv om de er fornøyd med oppfølging fra helsesøster og fysioterapeut, har det ført til mange såre øyeblikk for Anja. 

–  Det aller verste jeg vet er å dra på helsestasjonen. Det er mye fokus på hva hun skal kunne av krabbing, snakking, hvordan hun bruker hendene.Jeg tror egentlig ikke at de presser. Men føler det som press, fordi jeg ikke liker å bli minnet på at hun ligger bak andre barn på enkelte ting. Da tenker jeg på den hytteturen igjen og tenker «tenk hvis». 

– Jeg føler at det er min skyld at hun ikke krabber ennå, og at jeg ikke klarer å trene henne nok. De på helsestasjonen minner meg på følelsen om at jeg er en dårlig mor. Det blir som om du du kjøper noe i butikken, og er misfornøyd. Da er det den bak disken som får høre det, sier Anja, som har sagt til helsesøster at de ikke må ta det personlig, men at hun føler at de er ulvene som forteller at hun ikke er en god nok mor. 

Får støtte på bloggen

– Ingen mor eller far liker å høre at barnet deres er dårligere enn andres. På bloggen min og på Instagram får jeg kommentarer fra andre mødre med premature barn, som deler sine erfaringer og tanker. Det setter jeg veldig pris på. Jeg blir glad når jeg ser at alle er så forskjellige. Jeg ser at min datter er foran andre barn på enkelte områder, og bak på andre. 

Anja har valgt å holde seg unna barselgrupper fordi hun ikke orker at datteren hele tiden skal bli sammenlignet med jevngamle.  Hun tror følelsen av skyld vil sitte i lenge. 

– Jeg kommer nok til å lete etter svakheter lenge. Og hver gang jeg oppdager noe hvor jeg føler at hun henger litt etter, vil jeg kunne føle skyld. Jeg tror ikke jeg ville tenkt på disse tingene hvis hun hadde vært fullbåren. Jeg tror også jeg kommer til å tenke mye på dette hvis jeg blir gravid igjen. Jeg holder ikke ut tanken på å få enda et prematurt barn.

Mens Anja har slitt med vanskelige følelser, trekker samboer Lavrans henne opp. 

– Han er så rolig og så tilfreds. For han er alt perfekt, og mener at alt ordner seg. Hvis han hadde vært som meg, hadde nok ting gått til helvete, ler Anja. 

– Ikke morens feil 

Seksjonsoverlege ved nyfødtintensiven på Universitetet i Nord-Norge (UNN), Claus Klingenberg,  sier til TV 2 at det ikke er uvanlig at mødre føler skyld når babyen kommer for tidlig. 

Ifølge Klingenberg er det ofte vanskelig å slå fast årsaken til at en del barn blir født lett premature. Blant de som er moderat eller ekstremt premature er det oftest svangerskapsforgiftning eller en annen infeksjon som kan være årsaken.

– Dette er ikke noe kvinnen kan få gjort noe med. Skyldfølelse blant mødre er dessverre vanlig, men vi prøver aktivt å snakke med dem, sier Klingenberg. 

Seksjonsoverlege Claus Klingenberg ved Sykehuset i Nord-Norge.
Seksjonsoverlege Claus Klingenberg ved Sykehuset i Nord-Norge.

Han sier at barna får en tøff start på livet, og for foreldrene er det en ekstra påkjenning å være så lenge på sykehuset. 

Klingenberg sier det er et generelt ønske om å ha psykolog tilknyttet alle nyfødtavdelinger, for slikt det er nå varierer tilbudet fra sted til sted. På UNN er de oppmerksomme på de vanskelige følelsene som oppstår etter en prematur fødsel. 

Ifølge seksjonsoverlegen klarer veldig mange premature seg veldig bra. 

– De kan henge litt etter når det gjelder vekst og utvikling de første årene, men det går seg ofte til. Det samme gjelder lungeproblemer, som en del kan oppleve i starten. Det er sosialt og læremessig at vi opplever at flesteparten av de som sliter har problemer, men det går bra med veldig mange. 

Sårbare etter fødsel 

Professor Malin Eberhard-Gran ved UiO, som er tilknyttet Ahus og Folkehelseinstituttet, har forsket på hvordan kvinner har det før og etter fødsel. Hun sier til TV 2 at for alle kvinner er tiden etter en fødsel en periode med en økt følsomhet. 

Professor Malin Eberhard-Gran ved UiO har forsket på hvordan kvinner har det under svangerskapet og etter fødsel.
Professor Malin Eberhard-Gran ved UiO har forsket på hvordan kvinner har det under svangerskapet og etter fødsel.

– Psyken er mer mottakelig og fleksibel i denne livsfasen, noe som også gjør at man er mer psykisk sårbar. Mange kvinner kan oppleve det å føde som traumatisk. Ved en for tidlig fødsel er dette enn mer sannsynlig særlig hvis svangerskapet har vært ukomplisert og kvinnen ikke har vært forberedt på at det ville skje.

Hun sier at det er ikke så uvanlig at kvinner som har opplevd å få et prematurt barn kan få symptomer på både posttraumatisk stress og depresjon. Dette kan slå ut på mange måter. 

– Noen plages i stor grad av angst, andre hovedsakelig av søvnvansker, enkelte har smerter i kroppen og noen føler seg utbrente. For noen er det tanker omkring tap og sorg som dominerer - for andre er det dårlig samvittighet og skyldfølelse som er mest fremtredende.

Hun oppfordrer kvinner som sliter med vonde tanker om å ta kontakt med fødeklinikken for en samtale.