Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er konfirmasjonstid over det ganske land, og utland.

En konfirmasjon på Jylland i Danmark har fått ekstra stor oppmerksomhet denne uken etter at kirkesognet la ut et bilde av presten på deres Facebook-side.

Bildet av prest Ann-Sofi Andersen som åpner sin prestekjole under gudstjenesten sist søndag har vakt oppsikt og skapt stor debatt hos våre naboer i sør.

Med et stort smil åpnet Ann-Sofi opp prestekjolen og viste kirkegjengerne og konfirmantene at hun hadde et Supermann-kostyme under prestekjolen.

– Det er slik folkekirken må komme videre. Friskt pust. Vi skriver jo 2015, heter det i en kommentar til bildet.

– Kan det kristne budskap ikke selge seg selv lenger, uten show og dårlige ideer, så er det ikke mye fremtid for kirken, er tonen i en av de mer kritiske kommentarene.

Stammer fra år 450

Selve ordet konfirmasjon om den kirkelige handling er første gang belagt i en nedtegnet pinsedagspreken som tillegges biskop Faustus av Riez cirka år 450.

I Den norske Kirke har konfirmasjonen siden 1981 vært regnet som en ren forbønnshandling, hvor det er Gud som bekrefter løftene som ble gitt konfirmanten i dåpen.

Dobbel karakter

Historisk sett har konfirmasjonen i Den norske kirke hatt en dobbel karakter, hvor ritualet ikke bare tjente som «en offentlig bekreftelse av dåpens nåde» men også «hvor konfirmantene både var objekt for Guds bekreftelse og subjekt i sin personlige bekreftelse på at de ville leve i dåpens pakt».

Begrepet konfirmasjon er også tatt i bruk av ikke-kristne organisasjoner.