Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag 5. mai startet fint i Bergen, med blå himmel og sol.

Det var nedbør og sterk vind på vei opp fra sør, og utover dagen trakk det et lag med tynne skyer over himmelen. Yngve kikket opp på været, og stusset.

STREK: Slik så det ut på himmelen over Bergen 5. mai. Foto: Yngve Windsland
STREK: Slik så det ut på himmelen over Bergen 5. mai. Foto: Yngve Windsland

Det så ut som noen hadde tusjet en sort strek tvers over himmelen.

– Jeg lurer veldig på hva dette er for noe, spør han.

Et fly

Den sorte stripen er skyggen av kondensstripen til et fly. Kondensstripen er skjult bak skyene, men svever sånn i forhold til solen at skyggen treffer skydekket under.

Skyene fungerer altså som et lerret, og er tynne nok til at vi ser skyggen gjennom dem - slik bildet til Yngve viser.

Denne skulpturen svevde over Drammen i november 2012. Stripen til høyre kaster skygge opp på skyene over. Foto: Trond Grøtterud
Denne skulpturen svevde over Drammen i november 2012. Stripen til høyre kaster skygge opp på skyene over. Foto: Trond Grøtterud

Du kan også se kondensstriper kaste skygge oppover, på skyer som svever over dem. Det skjer når solen er på vei opp eller ned bak horisonten; morgen eller kveld.

Da bryter atmosfæren i tillegg lyset, og farger både stripene og skyene røde. Bildet til høyre ble tatt i Drammen i november 2012, og er et flott eksempel.

Bildet skapte debatt, den kan du lese om her:

- Kjemistripe, garantert!

PÅ BLÅ HIMMEL: Den svake mørke stripen i forlengelsen av kondensstripen er skygge på disen i atmosfæren. Skal du se denne, må solen være nesten rett over kondensstripen. Foto: Creative Commons
PÅ BLÅ HIMMEL: Den svake mørke stripen i forlengelsen av kondensstripen er skygge på disen i atmosfæren. Skal du se denne, må solen være nesten rett over kondensstripen. Foto: Creative Commons

På blå himmel også

Ikke alle kondensstriper er hvite. Skyer eller høye fjell kan kaste skygge på dem, og de kan ha mørke og lyse partier.

En kondensstripen kan også kaste skygge bakover på seg selv, og gå fra å være lys til å bli mørk.

Dersom flyet flyr rett mot solen kan kondensstripen lage en mørk stripe selv om himmelen er klar og blå.

Støv og ørsmå vanndråper gjør at det alltid er litt dis i atmosfæren. Disen lyser litt opp når solen skinner på de, og gjør den blå himmelen litt lysere.

Der disen blir liggende i skyggen av kondensstripen blir blåfargen litt mørkere, og er vi plassert slik at vi ser rett opp i dette mørke feltet ser det ut som en stripe.

Du har kanskje sett dette fenomenet hjemme? Skinner solen rett inn vinduet kaster sprossene skygger i støvet som svever i stuen.

MØRK OG LYS: Her kaster skyer skygge på deler av kondensstripene. Foto: Creative Commons
MØRK OG LYS: Her kaster skyer skygge på deler av kondensstripene. Foto: Creative Commons

Iskrystaller

Jetfly bruker parafin som drivstoff, og kondensstripene etter dem består hovedsakelig av CO2 og vann.

Vannet i eksosen slippes ut i form av vanndamp. Den kjøles raskt ned, og kondenserer til vanndråper og iskrystaller.

Det er disse som blir svevende som kunstige cirrusskyer.

Skal det dannes kondensstriper må temperaturen på utsiden av flyet være minst 40 kuldegrader. De gjør at de fleste kondensstripene svever over 8000 meter oppe.

Har du tatt bilde av noe du lurer på? Del det gjerne med oss på facebooksiden til storm.no, så skal vi forsøke å finne forklaringen.