TØFF INNSPURT: Partilederne David Cameron (Conservatives), Nick Clegg (LibDem) og Ed Miliband (Labour) har bare noen dager igjen på å overbevise velgerne om at de bør stemme på nettopp deres parti. Foto: AFP/Pa Photos
TØFF INNSPURT: Partilederne David Cameron (Conservatives), Nick Clegg (LibDem) og Ed Miliband (Labour) har bare noen dager igjen på å overbevise velgerne om at de bør stemme på nettopp deres parti. Foto: AFP/Pa Photos

Det britiske valget for «dummies»

Hvis du bruker noen minutter på denne, er du oppdatert til torsdagens valg i Storbritannia.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

7. mai går britene til valgurnene for å velge 650 representanter til Parlamentet. Spørsmålet er om David Cameron får fortsette som statsminister eller om det er duket for regjeringsskifte.

Dette er det mest sentrale du bør vite om valget:

KAN BLI VALGETS JOKER: Nicola Sturgeon, leder for Scottish National Party (SNP). AFP PHOTO / Lesley Martin
KAN BLI VALGETS JOKER: Nicola Sturgeon, leder for Scottish National Party (SNP). AFP PHOTO / Lesley Martin

Personene:

David Cameron. Leder for det konservative partiet (Tory). Har vært statsminister siden 2010.

Ed Miliband. Leder for arbeiderpartiet (Labour).

Nick Clegg. Leder for Liberaldemokratene. Har vært visestatsminister siden 2010.

Nicola Sturgeon. Leder for det skotske uavhengighetspartiet SNP. Har overrasket med å stå frem som en viktig brikke i valgkampen og kan komme til å få en vippeposisjon og dermed en nøkkelrolle etter valget.

Tradisjonelt står valget i Storbritannia mellom de to store partiene Labour og Tories. Imidlertid har en fremvekst av mange mindre partier gjort at uansett hvilket parti som blir størst, må de søke støtte blant andre partier for å danne regjering. Utfallet av regjeringskabalen er helt åpent.

FØLGER VALGET: TV 2s Kjetil Iden er på plass i Storbritannia.
FØLGER VALGET: TV 2s Kjetil Iden er på plass i Storbritannia.

– De to store partiene ligger an til å få rundt 270 seter. Når vi vet at de trenger 326 for å få flertall, så er det for lite å styre på en mindretallsplattform med 270 seter, sier Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder og ekspert på Storbritannia.

Sakene:

Økonomi. Den sittende regjeringen viser til at økonomien har vokst de siste årene, men mange fattige og arbeidsledige i Storbritannia har merket lite til det. Det pågår en stor debatt om å bygge boliger til de som er lavest på den sosiale rangstigen.

De konservative lover å fjerne budsjettunderskuddet og vil sprøyte friske penger inn i helsevesenet.

Labour lover å øke minstelønnen og at verken moms eller andre pålagte skatter skal øke. Energiregninger skal ikke øke før tidligst i 2017.

Også Labour vil gi mer penger til helsevesenet. Midlene skal hentes fra en ny skatt på boliger som har en større verdi enn 23 millioner kroner.

EU. Mange briter er misfornøyde med unionen, spesielt med arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Partiet UKIP har som hovedsak å avholde folkeavstemning så snart som mulig om Storbritannias medlemskap i EU. Partiet har stjålet mange velgere fra de konservative, så EU-spørsmålet er noe lederne for de store partiene er nødt til å forholde seg til.

Ed Miliband kaller valget et «sammenstøt mellom to visjoner» om helse, lønn og unge folks fremtid.

David Cameron sier velgerne står foran et «uunngåelig valg» mellom ham og Labour-lederen og sier at de konservative vil kutte skatten for 30 millioner mennesker.

Valgordningen:

Valget er i stor grad et personvalg. Man har 650 enkeltmannskretser som handler om at én person vinner hver valgkrets. I Storbritannia kalles systemet First-past-the-post og går ganske enkelt ut på at den kandidaten som får flest stemmer i en valgkrets, blir valgt til å representere kretsen.

Valgordningen kan føre til store utslag på valgdagen. Selv om målinger viser nærmest dødt løp mellom de to store partiene, er David Cameron en mye mer populær person enn Ed Miliband. Mange kan komme til å stemme på den personen de liker best, heller enn å stemme på politikken de fører.

– Valgordningen gjør at man får veldig personfokus. Hvem du er som person betyr ofte mer enn hvilket parti du representerer, sier Tarjei Skirbekk, tidligere politisk rådgiver og forfatter av boken «Hvordan vinne valg».

Den spesielle ordningen fører samtidig til at mange stemmer er «bortkastet». Om man for enkelhets skyld sier at en valgkrets består av 10.000 velgere, ville 5001 stemmer holdt til seier under det gamle systemet hvor man bare hadde to partier å velge mellom.

I dagens situasjon med 10-11 partier er det kanskje nok med 3000 stemmer for å kapre plassen. 7000 stemmer vil dermed være «bortkastet».

– Valgsystemet klarer ikke å ta opp i seg endringene i velgeratferden, sier Jan Erik Mustad.

TV 2 følger valget i Storbritannia direkte torsdag 7. mai.